Leserbrev, desember 2004

Hvor er dette?

Riktig svar i novemberutgaven var Reilstad. Vinnere er:
Toralf Sørheim, 4310 Hommersåk
Ingebjørg Sunde, 4017 Stavanger
Randi-Gro Flotve Birkeland, 4280 Skudeneshavn

Propelljakten går videre

Propellen i novemberutgaven sto på side, og vinneren er Bodil Egerdal, 8072 Bodø

Månedens hilsen

På Båtmagasinets diskusjonsforum Båtplassen på internett mottar vi glade, sinte, sure og engasjerte innlegg døgnet rundt. Her er så mye interessant stoff at det stadig er fristende å trykke det. Vi plukker et innlegg til hver trykte utgave som "Månedens hilsen" og belønner forfatteren med en T-skjorte. Månedens vinner tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no .
"Eve" deler sine erfaringer om to styreposisjoner og treg utestyreing med lesere på Båtplassen:
5.10. hadde jeg innlegg om dette og fikk noen gode råd. For et par dager siden kjøpte jeg hydraulisk styring for jeg var lei av den trege utestyringa. I dag var i gang med demontering av den mekaniske styresnekka på innestyringa da jeg tilfeldigvis prøvde å regulere rattregheta (det er ei slangeklemme som kan slakkes eller strammes over rattakselgjennomføringa). Og hva skjedde?
Jo, dette førte til at utestyringa går så lett som bare det!!
Nå var det en i et svar til meg som antydet at det gikk an å regulere tregheta i styresnekka. Vi snakket da hele tida om styresnekka ute. Da fant jeg ikke noen slik regulering. Etterpå har jeg demontert hele styresnekka ute og den var i orden. Men jeg fant selvfølgelig slangeklemma som kunne reguleres også på utestyresnekka. Men det hjalp ingen ting å slakke denne. Men altså, selv om innerattet gikk lett, så måtte det reguleres til å gå enda lettere, og da ble altså utetyringa også lett.
Nå er det kjølig, så jeg har lagt montering av hydraulisk styring på is til våren. Føler nok at jeg har "kastet bort" en del tusen på kjøp av hydraulisk styring som ikke var nødvendig. Deler derfor erfaringa mi med dere - kanskje noen sliter med samme problem.

KNBFs bekymringer for Småbåtregisterets fremtid

Sjefredaktør Hans Dues kommentar om KNBF i lederartikkelen i nr. 10 for oktober 2004 krever en redegjørelse for de faktiske forhold som ligger til grunn for KNBFs bekymringer rundt privatiseringen av Småbåtregisteret.
Det er et faktum at Småbåtregisteret, slik det nå er organisert, er drevet på en kostnadseffektiv måte. Status er som følger: Antall registrerte båter = 351.183 (jfr også statistikk på Småbåtregisterets hjemmesider (www.toll.no/baat/stat).
Ovennevnte antall utgjør ca 95% av fritidsbåtsflåten som tidligere var registreringspliktig. Registreringen ble frivillig fra 1. januar 2004. Hittil i 2004 er det foretatt 9.200 nyregistreringer og 11.100 omregistreringer. Til sammen utgjør dette 20.300 registreringer mot til sammen 25.750 registreringer i 2003. Hans Due har etter KNBFs oppfatning ikke dekning for å påstå at ”folk vil jo heller ikke registrere båtene sine frivillig så lenge registeret er underlagt Toll- og avgiftsdirektoratet.”
Selv om Redningsselskapet har fått ansvaret for driften av Småbåtregisteret, er vi bekymret for:
1. Kostnadene med å innhente den enkelte båteiers, og tidligere eieres, godkjennelse for fortsatt å være oppført i registeret, til sammen over 1 million navn, må dekkes av noen. Det er åpenbart at kostnadene må dekkes inn gjennom gebyrer fra båteierne.
2. Erfaringer om responsen på krav til aktiv godkjennelse tilsier en svarprosent på toppen 20-25%. Generalsekretær Monica Kristensen Solås har uttalt til Praktisk Båtliv at hun håper på 150.000 positive svar, hvilket utgjør ca. 57 % av nåværende antall registrerte båter. Hvis dette blir resultatet, vil ikke registeret ha noen praktisk nytteverdi, kanskje bortsett fra hos forsikringsselskapene.
3. Hvis privatisering fører til økte gebyrer, slik Redningsselskapet nå går inn for ved å innføre et årlig gebyr på kr. 100 for å stå i registeret, vil dette bidra til å redusere interessen for å stå i et frivillig register.
Selv om KNBF gikk inn for Dues forslag om å jobbe for at forsikringsbransjen gir rabatt tilsvarende registreringsgebyret, er det lite sannsynlig at vi ville lykkes med et slikt fremstøt. Det er et faktum at forsikring er forretning og ikke veldedighet. Forsikringsselskaper gir ikke ved dørene. En helt annen sak er spørsmålet om forsikringsselskapene har hjemmel for å kreve registrering i et frivillig register for å kunne få forsikring. Dette relevante spørsmålet er foreløpig ubesvart. Uansett vil Småbåtregisteret ikke omfatte de store og kostbare båtene som er forsikret i utenlandske selskaper og registeret vil heller ikke ha med båter som ikke er forsikret eller som har en verdi som ikke gjør det formålstjenlig å forsikre båten.
Vår bekymring er derfor at et Småbåtregister i privat regi, selv om det er Redningsselskapet som har ansvaret for driften, ikke vil ha livets rett fordi det ikke lenger har noen nytteverdi, slik det skjedde i Sverige. I så fall vil de millionene som nå er brukt på registeret, og de innvesteringene som omleggingen vil kreve, være bortkastet. Vi håper imidlertid at vår bekymring er uberettiget.
Jan H. Syvertsen
Generalsekretær, KNBF

Hvilken båt?

Forsøker å finne ut av båttypen på bildet. Har forsøkt et søk i boat.no, uten hell. Det skal visstnok være Dansk AM, men jeg finner overhodet ingen info om dette. Båtregisteret har heller ingen info utover dette. Byggeår skal være 1969, båten er 17fot lang. Har du tips å komme med?
Mvh Jan Bakke, jan.bakke@systec.no

With-båt?

Jeg har fått et oppdrag fra en Hollender som har kjøpt en gammel norsk trebåt fra Nils Nilsens båtbyggeri, Lunderød pr. Arendal. Har noen informasjon om hvor jeg kan finne opplysninger om dette båtbyggeriet ville jeg være takknemlig. Båten er åpen, men den nye eieren lurer på om det har vært et dekk over den og hvilket år den er bygd. Båten er merket med With med en strek som går over hele navnet. Håper noen kan hjelpe meg da jeg ikke har peiling på båter overhodet.
Elin M. Ellingsen

Svar:
Det er vanskelig å si hvilken With-type båten er med så lite data. Båten er laget av Nils Nilsen Båtbyggeri (Nils Nilsen og sønner) som i dag er Nidelv Båtbyggeri AS, tlf 37 05 80 50, www.nidelv.no.
Hvis båten er laget utelukkende av furu, så er det en With Trilling(15 fot). Denne båten er åpen, dvs. uten dekk. Trilling kommer av at båten kunne roes, seiles og kjøres med motor. Denne ble bygget mellom 1950 og 1955. Resten av With båtene (14’, 15’, 17’ og noen få With 20’) bygget hos Nils Nilsen er bygget i mahogni eller eik. Disse ble bygget fra 1955 til 1970. Håper dette har hjulpet litt. Vedlagt bilde er tatt under produksjon av With 15’
Med vennlig hilsen Svenn Axel Nilsen

Motor på Trifoil?

Jeg har en gammel Trifoil, åpen landstedsbåt på 14 fot. Den er bygget en gang på 60-tallet, tror jeg. Det er en utmerket båt til sitt bruk. Veldig stø og robust, og selvlensende. Dessverre er den litt tung, og med 15 hk motor blir det mye fullgasskjøring med tilsvarende bensinforbruk. Er det tre personer og litt bagasje om bord, har den vanskeligheter med å plane.
Er det mulig å finne ut hvor stor motor den er godkjent for, eventuelt hvem som produserte disse båtene?
Hilsen Njål Oftedal, Lillehammer. Telefon 61 25 37 59.