Leder: Forlang bankgaranti

Det gjentar seg gang etter gang. Godtroende og forventningsfulle båtkjøpere som går og venter på å få sin store drøm om Familiebåten oppfylt. Så blir de i stedet sittende igjen med svarteper når produsenten, importøren eller forhandleren går konkurs og bostyrer legger sin klamme hånd over alle verdier som er igjen. De aller fleste har betalt inn store pengesummer for båten underveis. Ofte gjelder det 10 % av kjøpesummen ved kontraktsinngåelse, 50 % når motoren er montert og resten ved overtagelse, men det finnes mange andre varianter også.

Disse pengene er tapt dersom man ikke har sikret seg underveis med en bankgaranti fra selger. Det blir akkurat det samme som å gi leverandøren et usikret lån. En risikosport av de sjeldne, spesielt i disse tider.

Hvis en leverandør ikke kan - eller vil - stille en bankgaranti for innbetalte forskudd, så er det bare en fornuftig løsning: Finn deg en annen leverandør.

Det finnes nok andre muligheter for å sikre seg også, blant annet ved at man forlanger at CIN-nummeret på båten man har bestilt står på kjøpekontrakten. Man kan også søke å få registrert båten i skipsregisteret (Nedre grense er 7 meter eller 23 fot) ved å få produsenten til å fylle ut byggesertifikat (Skjema KR-0021B som finnes på hjemmesiden til nis-nor.no). Forlang en av disse før en eneste krone betales til produsenten, men aller helst: En bankgaranti.

     De siste par årene har vi i Båtmagasinet skrevet flere saker om ulykkelige båteiere som har mistet pengene sine og står uten båt etter konkurser i bransjen. Den største av dem alle var Johs. Lunde-konkursen, og nå sist Viksund-konkursen.

Noen ganger er man mer enn vanlig fristet til å bruke klisjeen ”Når krybben er tom, bites hestene”. Det gjelder i aller høyeste grad for den familiefeiden som har kommet for en dag på Askøy ved Bergen der dynastiet Viksund er i tottene på hverandre. Det er tragisk å lese føljetongen om det som en gang i tiden var et velrenommert båtbyggeri og som var kjent for kvalitetsbåter – ikke minst hos sjarkflåten, men som gjennom 80- og 90-tallet ble herjet av flere konkurser og som gikk konkurs igjen senest i 2009 og i fjor høst. Båtbyggeriet har startet opp igjen hver gang av en eller annen i Viksundfamilien, uten at noen av dem har hatt særlig stor suksess over lengre tid. Nå er det bestefar og gründer Erling Viksund som har en feide med sønnesønn Martin om vrakrestene etter siste konkurs. Foreløpig ser det ut til at bestefar går seirende ut av feiden i allianse med produsenten av Skorgenes fritidsbåter som vel heller ikke kan sies å ha hatt den store suksessen og som - etter hva vi har fått kjennskap til - står foran rettslige feider med flere av sine kunder. Båtbyggeren bor – og produserer sine båter - i Litauen.

På folkemunne heter det at man kan holde en båtbygger under vann i en halvtime, men han kommer alltid opp og puster igjen. Det er selvsagt i overført betydning i forhold til konkurser. I så måte kan det kanskje være fornuftig å av og til slå av respiratoren, for hvor mange forsmådde og blakke båtkjøpere skal det stå igjen før det er definitivt slutt?