Med RIB i drivisen

TEKST OG FOTO: ALEKSANDER MYKLEBUST

Drømmen om å kjøre rundt med liten gummibåt i arktisk farvann hadde vært der i halvannet år. Derfor hadde vi god tid til å forberede oss før vårt livs sommerferie. To familier med til sammen to sett foreldre og tre ungdommer. Mens andre familier gikk til innkjøp av solkrem og badetøy, skaffet vi oss våpen og vanntette bager. Vi sørget også for å bestille flybilletter til Svalbard og reservere to Zodiacer for en uke. Planen: å farte rundt i Isfjorden på leting etter idylliske leirplasser, spennende kulturminner og mektige naturopplevelser.

Flyet ankommer Longyearbyen midt på natta. Til tross for at det er lyst som midt på dagen, velger vi å slå opp teltene på campingplassen for å ta en blund. Neste morgen besøker vi byen, og går til innkjøp av nødvendig mat og utstyr for turen. Tiden fyker av gårde, og før vi får sukk for oss er det natt på ny.

Eventyret begynner

Neste morgen er vi endelig klare. Vi henter båtene ved havna – to 14 fots Zodiacer med 40 hester. Nå kan eventyret begynne.

Det er havblikk, sol og nærmest vindstille idet vi kjører ut fra Adventfjorden på vei mot Billefjorden. Rundt oss myldrer det av sjøfugler som er ute på fisketur. Både lundefugl, alkekonge, teist og polarlomvi dykker ned foran båten, for så å dukke opp igjen like ved. De fleste av dem er mette, og klarer ikke engang å lette fra vannflaten. De må rett og slett vente på fordøyelsen før de kan ta til vingene og fly hjem til fuglefjellet, der maken deres ligger på reiret og venter.

En drøy time senere ankommer vi Skansebukta. Vi blir bergtatt av den idylliske bukta allerede fra første stund. De frodige dalsidene i nærheten av fuglefjellet lyser opp i den barske arktisnaturen, og dekoreres ytterligere av tuer med den rosa blomsten fjellsmelle. I liene beiter svalbardrein, som er en egen underart av villreinen på fastlandet. I tillegg til et yrende fugleliv, ser vi også både sel og hval som koser seg ute i vannet. Vi gjør strandhogg på sørsiden av bukta, måler opp over 100 meter til alle kulturminner og lager leir. Dette blir vår basecamp de neste dagene.

Å vite at djerve fangstmenn har overvintret her oppe og fangstet rev, rein og sel i generasjoner krydrer opplevelsen. Kanskje har det også blitt tatt en isbjørn akkurat her. En gammel selvskuddkasse like rundt sørpynten gir en pekepinn mot nettopp det.

Varierte opplevelser

Dagen er ennå ung, og etter en matbit hiver vi oss oppi båtene for å utnytte godværet. Neste etappe går inn til Nordenskiöldbreen innerst i Billefjorden. Å kjøre rundt i en liten gummibåt mellom svære isfjell i nydelig vær er en mektig opplevelse som virkelig kan anbefales. Her er et yrende fugleliv med både havhest, krykkje og en rekke alkefugler, i tillegg til mye sel. Rett som det var fikk vi øye på en nysgjerrig sel med hodet i vannskorpa, og til slutt var den nesten helt oppe ved båtripa.

På vei tilbake mot Skansen, la vi ruta via den forlatte gruvebyen Pyramiden. Siden fraflyttingen i 1998 har den blitt stående og forfalle som en spøkelsesby. Du får en blandet følelse av vemod og avsky ved å vandre rundt i de folketomme gatene. Det er tillatt for hvem som helst å gå i land med båt i Pyramiden, men av sikkerhetsmessige årsaker er det ikke lov til å gå inn i noen av bygningene. Etter en kort tur gjennom byen, var det fint å komme ut på sjøen igjen. Frisk vind, og bølger som stadig vokste på tilbakeveien ble en liten test på hva båtene faktisk tålte. 

Værfast ved Skansen

Neste dag blir den strake motsetning til dagen i forveien, og blir en god demonstrasjon på hvor raskt forholdene kan skifte på 78° nord. Vi blir liggende værfaste ved vår lille basecamp i Skansebukta, og får dermed rikelig med tid til å oppleve det som er å se der inne. En tur til gipsbruddet på nordsiden av bukta, der det også ligger en gammel trebåt, noen hustufter og rester etter en nedlagt jernbane gir et godt innblikk i fortidens utnyttelse av naturressursene på Svalbard. For å lade opp til nye dager bedre vær, legger vi oss forholdsvis tidlig.

Dagen etter er det fremdeles mye vind, men vi tar likevel sjansen og begir oss ut i bølgehavet. På vei mot bølgene til Tempelfjorden humpet det noe voldsomt, men heldigvis fikk vi rikelig igjen for strevet. Vårt første mål var Gipsvika i Sassenfjorden, der vi spiste lunsj ved foten Templet. Deretter fortsatte vi til Von Postbreen, som kanskje var ennå mer storslagen og imponerende enn Nordenskiöldbreen. Store deler av denne brefronten var nemlig vakker lyseblå, og store drønn kunne høres over hele fjorden hver gang enorme isflak veltet ut i det grønne vannet. Også her var et yrende fugleliv med store flokker av krykkje og havhest. Flere nysgjerrige seler dukket opp i nærheten av båten, men ingen kom like nærme som sist. Etter å ha fylt opp minnekortene med hundrevis av bilder, er det klart for å kjøre tilbake. Lite bensin på tanken gjør at vi må returnere for ikke å gamble med drivstoffet. Heldigvis har vi bølgene med oss, og turen til basecamp blir faktisk langt lettere enn forventet.

Isbjørnalarm

Klokka er bare 02:45 idet vi blir vekket av isbjørnvakten. Et stort hvitt dyr er observert inne på stranda innerst i Skansebukta. I kikkerten kan vi se at det følger stranda og slenger med hodet på typisk bjørnevis. Vi er i ekstase. Tenk at vi skulle oppleve en isbjørn – polhavenes ubestridte konge i levende live. Den er på betryggende hold, så for å få bedre oversikt klatrer vi opp på en høyde i nærheten.

Skuffelsen er imidlertid stor da vi oppdager at det ”bare” er en stor hvit reinsdyrbukk. Men en sjelden opplevelse er det likevel. I tillegg til at bukken har hvit vinterpels i juli har den også brukket en fot, slik at den humper opp og ned, og ikke minner så rent lite om en bjørn på langt hold. Men det stopper ikke der. Den merkelige bukken har også to små og skeive gevirstenger og et utstukket øye. Hvordan det vil gå med reinen, som vi døper ”Bjørn”, vet vi dessverre så alt for godt. Fordi svalbardreinen er fredet, er vi imidlertid nødt til å trekke oss tilbake og la naturen gå sin gang. Det er fremdeles midt på natta, og vi sovner alle med et smil om munnen etter den noe uvanlige opplevelsen.

Neste morgen våkner vi til sol og havblikk. Perfekt vær for å være på sjøen. I frykt for de neste dagenes værmelding beslutter vi å flytte basecamp i løpet av kvelden. Før vi gjør det ønsker vi imidlertid å bestige det drøyt 600 meter høye Högskulefjellet med ditto stigning. Det blir en flott tur, der vi får god utsikt over hele Isfjorden. Vi tar oss god tid, noe som resulterer i at natten kommer så alt for fort. Vi er imidlertid nødt til å flytte basecamp tilbake til Longyearbyen før neste morgen, så det blir et langt døgn. Leggetid har allerede blitt et ukjent begrep idet vi pakker de to båtene for ferden sørover. Det som tidligere var havblikk, har nå utviklet seg til et stort og skvulpende bølgehav. Vi er imidlertid klare over at det bare vil blåse opp mer, og derfor er det bare å hive seg uti det.

Det blir en drøyt tre timer lang kamp med vind og bølger, som til slutt ender med seier. 8 sekundmeter vind og opptil 2 meter høye bølger er så absolutt ikke noe å spøke med. 10 minutter i det iskalde vannet kan være skjebnesvangert. Derfor holder vi oss godt fast gjennom hele overfarten, og mottar de kalde dusjene med godt humør. Ikke før neste morgen har vi fått opp teltene ved Longyearbyen camping og er klare for litt søvn.

Drivisen jager oss

Etter den strabasiøse ferden natten i forveien, velger vi å legge inn en liten hviledag med mye søvn. På turens syvende dag er vi imidlertid klare for en ny båttur. Denne gangen legges kursen mot den nedlagte gruvebyen Grumant, et stykke øst for Longyearbyen. Vi suser utover på bølgetoppene og går i land ved de forlatte husene. Besøket blir imidlertid av meget kort varighet. I løpet av fem minutter har et tjukt drivisbelte kommet vestfra og begynt å legge seg langs stranda. Vi løper ned, hiver oss i båtene og rekker akkurat å komme ut av pakkisen. Noen minutter senere kunne dette vært langt vanskeligere. Vi kjører ifra isen inn mot Longyearbyen, men allerede neste morgen ligger et tjukt isbelte over hele Isfjorden. Selv store cruisebåter kommer til kort mot de store ismassene, og i flere dager er Longyearbyen rett og slett isolert fra all båttrafikk. Det medfører at vår siste dag med båten, som egentlig skulle gå til de ytterste delene av Isfjorden, blir avlyst – og vi kan like godt levere tilbake båtene en dag for tidlig, ettersom også Adventfjorden tettes igjen av de store ismassene.

Det var selvfølgelig skuffende for oss som hadde gledet oss til en siste dag på sjøen, men vi var samtidig heldige som dro tilbake fra Skansen tidsnok. Når isen først har lagt seg i Isfjorden, er luftveien, evt. en stor isbryter eneste mulighet. Et problem er imidlertid aldri så stort at det ikke er godt for noe. Med fjorden full av is var også sjansen for å møte isbjørn blitt reel, og etter å ha blitt narret av den hvite reinsdyrbukken var naturligvis lysten til å observere polhavets hersker ekstra stor. For å kunne speide utover isen, tok vi beina fatt og krysset elva i Bjørndalen for så å fortsette opp til toppen av Fuglefjella. Der hadde vi god utsikt, og etter noen timers speiding dukket det jammen opp en gulhvit bamse like nedenfor. Snakk om flaks! Det ble et strålende punktum på en fin tur.

Fakta:

Sikkerhet

- Generelt: Naturen i Arktis kan være nådeløs, og forholdene kan skifte fort. Derfor er det livsviktig og ha med riktig utstyr. Flo og fjære kan variere med nesten to meter, og været kan skifte fra sol og vindstille til sur vind og snø på noen få minutter. Ta derfor aldri unødvendige sjanser, og vær godt forberedt. Skal du ut i småbåt kan det være lurt å ha to båter som kan kjøre i lag. Dette var hovedgrunnen til at vi valgte å skaffe to båter.

- Isbjørnfare: Når man ferdes på Svalbard er det alltid en potensiell mulighet for å treffe på isbjørn. Isbjørnen er verdens største landlevende rovdyr, og kan i enkelte tilfeller angripe mennesker. Det kan skje svært raskt og uten forvarsel, og derfor er det anbefalt å bære et tilstrekkelig kraftig våpen når man ferdes utenfor bosettingene på Svalbard. Sjansen for å møte bjørn i Isfjorden om sommeren er liten, men vil alltid være til stede. Derfor er det viktig å være nøye med valg av leirplass, matlagring og søppelhåndtering m.m. I tillegg kreves enten en varslende hund, snublebluss eller isbjørnvakt rundt leiren nattestid. For mer info besøk www.sysselmannen.no 

- Isbreer: Når man ferdes i nærheten av en isbre er det alltid en reel fare for at breen skal kalve. Derfor gjelder det å holde god avstand til selve brekanten – husk også at et isfjell er 10 ganger så stort under vann som over,  og dermed er det en reel mulighet for at isfjellene stikker lenger ut enn det ser ut til fra ditt ståsted i båten. Det er selvfølgelig størst fare for isfjell i nærheten av breene, men det er betydelige sjanser for å møte på isfjell i hele Isfjorden. Som regel vil Isfjorden være fri for pakkis i sommerhalvåret, men år om annet driver det inn i store mengder. Vi ble selv overrasket av isen, og vil derfor anbefale andre å følge med på iskartet jevnlig. Du finner det på www.met.no 

- Forvaltningsområde 10: Dersom du ønsker å ferdes på egenhånd utenfor de sentrale delene av Spitsbergen (forvaltningsområde 10), har du forsikrings- og meldeplikt overfor sysselmannen. Det kan være lurt å sette seg inn i dette i god tid i forveien.

Dyre- og fugleliv

Til tross for det karrige landskapet er Svalbard et eldorado for en rekke dyre og fuglearter. Polarrev og svalbardrein kan påtreffes de fleste steder, og er ikke spesielt sky. Vær imidlertid oppmerksom på at det er forbudt å mate dyr og fugler på Svalbard – uansett hvor fristende det enn måtte være.

I havet finner du en rekke sel- og hvalarter. Storkobbe og ringsel er nok de to vanligste selene å treffe på i Isfjorden, mens vågehval og hvithval er blant de vanligste hvalene. Isbjørnen lever hovedsakelig i drivisen, der den fanger sel, og når isen kommer inn i fjordene kan den bli et vanlig syn også der. Som regel holder imidlertid Isfjorden seg fri for is i sommerhalvåret, og derfor er det relativt sjeldent å treffe isbjørn innenfor forvaltningsområde 10.

Listen over Svalbards fugler er ikke særlig lang sammenlignet med sydligere strøk, men det fuglene her oppe taper i variasjon tar de sannelig igjen på antall. Nær fuglefjellene kan du oppleve store flokker med krykkje, havhest, lundefugl og polarlomvi i tillegg til tusenvis av svirrende alkekonger. I strandsonen finner du blant annet rødnebbterne og en rekke vadefugler, og i fjellsidene hekker svalbardrype.

Kulturminner

På Svalbard, og spesielt i Isfjorden, finnes en rekke verdifulle kulturminner som kan være verdt å besøke. Det kan være så vel spor etter gruvedrift, gamle fangstredskaper eller små fangsthytter. I følge Svalbardmiljøloven er alle spor etter menneskelig virksomhet fra før 1946 fredet. Det innebærer blant annet at du ikke har lov å lage leir mindre enn hundre meter fra et fredet kulturminne, og å lage unødvendig slitasje eller spor på disse gjenstandene kan være straffbart. Loven er streng, og det finnes flere eksempler på turister som har fått en dyr ferietur til Svalbard etter å ha brutt reglementet og blitt sittende igjen med bøter på flere titalls tusen kroner.

Utstyr:

Det kan være farlig å ferdes på Svalbard uten nødvendig utstyr. Et solid telt og varme soveposer, samt ekstra mat bør være med på alle lengre turer i Isfjorden og på Svalbard forøvrig. Skal du kjøre i åpen båt, kan det også være livsviktig å være kledd i en overlevelsesdrakt. Vannet på Svalbard er iskaldt!

Et tilstrekkelig kraftig våpen (storviltrifle med caliber 30-06 eller tilsvarende) er anbefalt på grunn av isbjørnfaren. Skal du slå leir kan det også være lurt å ha med enten snublebluss eller en hund som varsler isbjørn, men ser vi bort ifra manglende nattesøvn er kanskje det å sitte isbjørnvakt på skift det beste alternativet.

Vær oppmerksom på at det også på Svalbard kan være mange farlige skjær i fjordene, og et godt sjøkart er derfor en nødvendighet. Ta også med en GPS og evt. satellittelefon – det gjelder å være på den sikre siden. Dersom du slipper å være bekymret for sikkerheten, vil du få en langt mer behagelig og avslappet tur!

Bildene:

"BJØRN": Skuffelsen var stor da vi oppdaget at det bare var et stort hvitt reinsdyr. Vi døpte det "Bjørn".

DRIVISEN JAGER OSS: Et tjukt drivisbelte har drevet inn i fjorden, og vi må forte oss ut før vi blir sperret inne.

FUGLEFJELLAa: Isfjorden har mange store fuglefjell. Her passerer vi de frodige fjellene som kalles Fuglefjella.

FULL AV IS: Båthavna i Longyearbyen ble full av is, og enkelte båter måtte reddes ut.

FULL FART: På vei mot Von Postbreen i Tempelfjorden.

HAVBLIKK: Det er sol og havblikk idet vi ankommer Skansebukta.

IDYLL: Vi blir bergtatt av den idylliske Skansebukta fra første stund. De frodige dalsidene dekoreres av den rosa blomsten fjellsmelle.

ISBJØRN: Polhavets konge lever i drivisen. Vi fikk se den fra betryggende hold.

ISBJØRNFARE: På Svalbard er det isbjørnfare. Derfor er det viktig å ta nødvendige forholdsregler.

ISFJELLl: En familie i gummibåt blir liten ved siden av et stort isfjell.

ISFJORDEN: Hvor merkelig det enn kan høres ut, er det sjeldent å se mye is i Isfjorden sommerstid.

KVELDSTUR: En liten kveldstur med båten i Skansebukta.

LAMDSTIGNING: Landstigning i Tempelfjorden med Sassendalen i bakgrunnen. Drivtømmeret kommer med havstrømmer fra Sibir, og gjør det mulig å fyre opp bål i strandkanten.

NYDELIG: Nydelig dag ved Nordenskiöldbreen.

POLARREV: En artig krabat som har tilhold over det meste av øygruppen. Den er lettest å finne under de store fuglefjellene.

TIDEVANNET: Det kan være lurt å følge med på tidevannet. Her ble vi overrasket av fjæra.
 

SEL: En nysgjerrig ringsel titter opp like ved Nordenskiöldbreen.

STRANDHUGG: Vi gjør strandhugg på sørsiden av den idylliske Skansebukta.
 

STRANDLIV: Strandliv og bading hører sommeren til - også i Arktis. 
 

TEMPELET: Fjellformasjonen har fått navnet sitt fordi det kan minne om et tempel med store søyler.

ALEKSANDER MYKLEBUST  (18) er en frilansfotograf og skribent fra Lillehammer. Til tross for sin unge alder gjort seg bemerket som naturfotograf. I 2009 fikk han utmerkelsen ”Highly commended” i Wildlife photographer of the year, mens han i 2008 ble vinner i månedskonkurransen i Wild Wonders of Europe. Han har også stukket av med førsteprisen i konkurransen Fokus Norge hele 4 ganger.