Røsten fra Ruffen: EU-millioner rett i dass

EU-millioner rett i dass

Dette er det fjerde EU-prosjektet med millionbudsjetter som vil dreie seg om samme tema, dog med noen variasjoner. Jeg har vært deltaker i de tre første prosjektene, sammen med representanter for skandinaviske båtorganisasjoner, og kan bare konstatere at fellesnevneren for disse prosjektene er at EU-millionene har gått rett i dass fordi prosjektene aldri er blitt fulgt opp. 

Supportnet

var det første prosjektet med Østfold fylkeskommune som prosjektansvarlig. Formålet med prosjektet var å etablere et bærekraftig skandinavisk havnenettverk hvor også forurensning og forsøpling var en del av prosjektet. Dette ble et rent skandaleprosjekt hvor store summer ble brukt på mer eller mindre uvettige tiltak og storstilte PR-fremstøt uten mål og mening. Resultatet var at Østfold fylkeskommune måtte dekke et betydelig underskudd. Riktig nok ble det lagt et grunnlag for utgivelsen av et utmerket «Kystatlas», men dette var et rent kommersielt prosjekt.

Save the North Sea

var det neste EU-prosjektet med det svenske Naturvårdsverket som prosjektansvarlig. Dette var et meget omfattende prosjekt som kartla forurensningen og forsøplingen av Nordsjøen og Skagerak, herunder de skader som ble påført sjøfugl og fauna i havet og kystområdene. Også fiskerne ble engasjert for å rapportere inn søppel i garn og nøter. Prosjektet førte til en omfattende og detaljert rapport over forsøpling, forurensning og skadevirkninger. Problemet var at det ikke var satt av penger i prosjektet til oppfølgingstiltak. Dermed har ikke dette utmerkede arbeidet, og den omfattende dokumentasjonen, hatt noen praktisk nytteverdi.

Baltic Sea Breeze

hadde som formål å kartlegge forurensning og miljøkonsekvenser i Østersjøen og delvis også i Skagerak. Også dette prosjektet ble ledet av et svensk sekretariat som gjorde en utmerket jobb. Prosjektet resulterte i en omfattende dokumentasjon av forurensningen av Østersjøen og nødvendigheten av å gjennomføre tiltak for å forhindre at Østersjøen og Bottenviken ble et dødt havområde. Men heller ikke i dette prosjektet var det avsatt midler til oppfølgingsaktiviteter og nok noen EU-millioner var bortkastet.

Hav møter land

er navnet på det nye EU-prosjektet som nå skal gjennomføres. Formålet med prosjektet er «å sette fokus på et skandinavisk bærekraftig småbåtliv, for eksempel kloakkdumping, avfallshåndtering og båtpuss» for å ivareta havområdet Kattegat og Skagerak. I stedet for å ta for seg det kruttet som allerede er funnet opp, skal prosjektet bruke noen millioner for å finne opp kruttet på nytt. Forskjellen er at dette prosjektet kun består av representanter for fylkesmenn, fylkeskommuner, kommuner, myndigheter og et par universiteter. I de andre tre forrige prosjektene var skandinaviske båtorganisasjoner representert, men ikke i dette prosjektet. Dette betyr trolig at byråkrater og kommunepamper skal pønske ut nye regler for hvordan båtfolket skal forholde seg til en problematikk som Nordisk Båtråd og nasjonale båtorganisasjoner har arbeidet intenst med de siste 20 årene.

Musepiss i havet

er en nærliggende karakteristikk på de problemene som det nye EU-prosjektet skal finne løsninger på, nok en gang. Sett i forhold til de utslippene og forurensningene som kommunene selv, landbruket langs kysten og skipsfarten står for, er utslippene fra fritidsbåter faktisk for et musepiss i havet å regne. Selv om alle fritidsbåter var ute samtidig, og alle satt på potta samtidig, ville de ikke produsere en brøkdel av de utslippene som de virkelig store forurenserne står for. Men det å gå løs på fritidsbåtflåten vil i alle fall vise at miljøbyråkratene faktisk gjør noe, uansett hvor uvettig det måtte være. Dessuten kan jo noen EU-millioner bety at noen byråkrater og kommunepamper får noen hyggelige turer og hotellopphold på båtfolkets bekostning. De virkelig store forurensningsproblemene vil nok forbli uløste.

Det er flott

at det settes fokus på denne problematikken, men det kan gjøres på langt mer kostnadseffektive måter enn gjennom ørkesløse EU-prosjekter. Båtfolkets egne organisasjoner har som nevnt arbeidet med disse sakene i en årrekke. Det er nå på høy tid at det dokumentasjonsmaterialet som allerede finnes blir samlet og brukt til oppfølgingstiltak gjennom skandinaviske båtorganisasjoner og båtforeninger. EU-millionene ville også være langt bedre anvendt hvis de ble brukt til dette formålet, f.eks. ved å gi tilskudd til det miljøarbeidet som allerede drives i båtorganisasjoner og båtforeninger.

Jeg våger å påstå

at man nok en gang vil nedlegge et arbeid for å løse et problem som i virkeligheten ikke er noe problem. Båtfolket er langt mer miljøbevisste enn de får kredit for. Hittil har jeg ikke sett noen dokumentasjon på at toalettutslipp fra fritidsbåter er noe problem. Det er heller ikke dokumentert at avfallshåndteringen i fritidsbåtflåten er et problem. Hvis det er et problem, så er det kommunenes håndtering av avfallet i havnene som er et problem. Båtforeningene har miljøboder og systemer for avfallshåndteringen, også nåe det gjelder farlig avfall. Båtpussen kan være et lokalt problem når det gjelder forurensning av eget havneområde. Derfor anlegger stadig flere båtforeninger egne oppsamlingssystemer for bunnstoff og kjemikalier som kan være et problem under båtpussen.

Regler og påbud

løser ingen problemer. Spesielt ikke regler og påbud som ikke kan kontrolleres. Da er det bare saklig informasjon, basert på dokumentasjon, som nytter. Det forutsetter at båtfolket selv blir involvert og får muligheten til, også økonomisk, til å drive informasjon og å gjennomføre holdningsskapende tiltak basert på viten og ikke på noen bedreviteres mer eller mindre avanserte, og kostbare, form for synsing. Heller ikke EU-millioner fortjener å bli sendt rett i dass, bokstavelig talt.

Jan H. Syvertsen