230 volt i båten: Den fordømte landstrømmen

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Landstrømkabelen er båtens navlestreng. Vi kan suge næring til alt vi har om bord; kjøl, varme, elektronikk, TV og annet elektrisk utstyr. Selv de med begrenset strømforbruk trenger landstrøm til batterilading og varmtvann. Andre har både kaffetrakter, komfyr som går på 230 volt. Det betyr høyt strømforbruk.

Problemet oppstår når 5-6 båter skal dele på ett 10 amper uttak. Som regel ender det med at sikringene ryker og alle båtene ligger uten landstrøm. Et annet typisk problem er at jordfeilbryteren slår ut og gjør hele brygga strømløs. Det skjer når det er få strømuttak og vi må finne frem alt som finnes av skjøtekabler og forgreninger for å koble oss til.  Her skal vi se nærmere på hvordan vi unngå problemer med landstrømmen.

Tre hovedproblemer

Enkelt sagt kan vi si at det er tre hovedproblemer som kan medføre at strømmen går:

Overforbruk

Kortslutning

Jordfeil

Overforbruk kommer når forbruket er høyere enn den strømmen som er tilgjengelig på brygga. Ved en kortslutning vil sikringene ryke. Årsaken kan være feil på landstrømkabel, skjøtekontakter eller på apparater som brukes. Det kan være fysiske skader på kabel eller apparater, eller at det er fukt eller vann i skjøtekontakter. Kortslutning skjer når lederne kommer i kontakt med hverandre. Mister du støpselet i sjøen om den er tilkoblet strømuttak vil det oppstå en umiddelbar kortslutning. Husk alltid å sette kontakten på landstrømkabelen i inntaket på båten før du plugger andre enden i kontakten på land, så unngår du det problemet. En jordfeil vil oftest medføre at jordfeilbryteren slår ut. I mange tilfeller vil det altså føre til at hele anlegget slås ut. Dette skjer fordi jordfeilbryteren ofte beskytter hele sikringsskapet, ikke bare hver enkelt kurs.

   Vi kan enkelt si at jordfeil er lekkasje av strøm (overledning), noe som typisk kan skje på grunn av fukt i kontakter eller i apparater. Men ikke alle anlegg er utstyrt med jordfeilbryter, selv om det er påbudt. Jordfeilbryteren er til for å unngå personskader ved elektrisk støt.  Her et eksempel;  landstrømkabelen er skadet slik at kobbertrådene i en av ledningene ligger ubeskyttet. Når den skadde ledningen blir liggende på bryggen vil normalt jordfeilbryteren slå ut, i alle fall om den kommer i kontakt med vann. Om det ikke finnes jordfeilbryter, og du tar tak i ledningen og så kommer i kontakt med jord (vann, betongbrygge, metall), vil du få elektrisk støt. Den enkleste måten å feilsøke på ved kortslutning eller jordfeil er å ta ut alle kontakter og så sette dem inn igjen,  én for én. Når så sikringene ryker, eller jordfeilbryteren slår, ut vet man hvilket apparat eller hvilke landstrømkabel det er feil på. Feil må så utbedres før apparat eller kabel tas i bruk igjen. Ved feilsøking på denne måten må du være forsiktig så du ikke kommer i kontakt med strømførende ledninger.

Hvor mye strøm?

I nyere, litt større havner er det som regel rikelig med strømuttak – gjerne et 16 A uttak til hver båt. Andre steder er det færre uttak og disse er ofte mindre dimensjonerte. Det kan være at flere båter må dele ett 10 A uttak. Nyere automatsikringer kan også være på 13 ampere.  Imidlertid er det slett ikke alltid det elektriske anlegget i havna leverer riktig spenning. Ofte er det elektriske anlegget underdimensjonert i forhold til dagens bruk av strøm. I dag er normalspenning 230 volt, og det aksepteres et avvik på +/- 10 % - altså mellom 207 og 252 volt. Ofte kan man oppleve at spenningen i havna ikke er på mer enn 190 volt, noe som vil medføre at du får mindre strøm til disposisjon – og dessuten at det ikke er sikkert at du får ladet batteriene skikkelig. For det er slik at et apparat trekker like mye strøm uansett spenning. Som tabellen viser vil man med 10 ampere kurs og spenning 230 volt kunne bruke 2300 watt. Er spenningen 190 volt vil man bare kunne bruke 1900 watt*. Videre er det slik at dess lengre skjøtekabler du bruker dess lavere blir spenningen ved båten. Enda dårligere blir det om du bruker underdimensjonerte (for tynne) kabler eller om mange kobler seg til en felles kabel fra strømuttaket på land. Vi snakker om det som kalles spenningsfall. I nyere havner står ofte strømuttakene like ved båten, mens andre steder kan det være at du må strekke landstrømkabelen langt for å nå strømuttaket. Vi vil anbefale at du ved hjelp av et multimeter/voltmeter måler spenningen, måles i båten eller nærmest mulig. Eventuelt at du utstyrer båten med et voltmeter for landstrøm. Dette finnes nesten ikke i båter, men kan være et godt hjelpemiddel som heller ikke koster mye. Dog skal det sies at du ikke har lov til å montere dette selv i følge regelverket, det skal gjøres av elektriker. Om du opplever at spenningen er veldig lav bør du kontakte havnesjef eller den som er ansvarlig for gjestehavna.

Her er noen eksempler på hvor mye strøm du har til disposisjon ved ulike spenninger*:

* Formelen er P = U x I, hvor P er forbruk (effekt) i watt, U er spenning (volt) og I er strøm (ampere). Ved å multiplisere spenning og strøm får du forbruket, for eksempel 10 A x 230 volt = 2300 watt.

For å illustrere hvor mye vi typisk bruker tar vi med noen vanlige forbruksapparater:

Varmvannsbereder:                500 watt

Batterilader (30 A):                  200 watt

Inverter uten belastning (1000 watt): 120 watt

Støvsuger, liten:                1200 watt

Liten kaffetrakter:                   800 watt

Stor kaffetraker (Moccamaster):       1500 watt

Kapselmaskin:               1250 watt

Vannkoker, liten:                1000 watt

Vannkoker, stor:                 2200 watt

Varmeovn, liten:                 500 watt

Vifteovn:                   1500 watt

Div ladere (mobil, data osv):         300 watt

Dele på strømmen

Ut i fra oversikten ser vi at vi raskt kommer til kort om vi fyrer opp støvsugeren, setter på kaffetrakteren og lar varmvannsberederen stå på. Vi må rett og slett tilpasse strømforbruket etter tilgangen på strøm. Er det flere som må dele på et strømuttak må man vise hensyn og dele broderlig. Det er rett og slett en del av samholdet blant båtfolk å vise hensyn, å dele på det man har. Støvsuging kan du sikkert vente med, eventuelt bruke en oppladbar støvsuger. Bruk dieselvarmer i stedet for elektrisk varmeovn, kok vann på gass i stedet for med vannkoker – likeså med kaffetrakter. Er det veldig lite strøm tilgjengelig bør du også slå av varmtvannsberederen, slik at det eneste 230 volt strømforbruket er til batteriladeren. Er du usikker på hvor mye de fastmonterte 230 volt apparatene i båten trekker, for eksempel varmtvannsbereder og batterilader, kan du benytte et tangamperemeter. Du holder da klypen rundt en av ledningene og det vil fremkomme på instrumentets display hvor mange ampere det bruker.

Et alternativ kan være å montere Waeco CombiPower som ble omtalt i Båtmagasinet nr 7/2012. Den er et lite kraftverk som på en genial måte lar det kombinere lader og inverter med landstrøm. Da kan du holde deg med 230 volt om bord, selv om det er lite strøm tilgjengelig. Dog er dette en ganske dyr sak, god og vel 18.000 kroner, som først og fremst egner seg i en båt av noe størrelse.

Noen begreper

Før vi går videre skal vi rydde opp i noen begreper. Kanskje er det elementært for noen. En ledning har ett lag med isolasjon, mens en kabel har flere lag med isolasjon, hvorav ett lag kan være felles. En typisk kabel er altså to eller flere ledninger med felles isolasjon ytterst. Det vi gjerne kaller en skjøteledning er altså en skjøtekabel, og vi bruker det begrepet i artikkelen. Det kan også være greit å minne om at stikkontakten er den del som sitter fastmontert i skap eller på vegg, likeledes er strømuttakene i båten stikkontakter. Støpsel er hannpluggen som stikkes inn i stikkontakten. Skjøteuttak er en hunnkontakt som sitter på kabelen. Vi omtaler støpsler og skjøteuttak med fellesbegrepet skjøtekontakter. Det snakkes ofte om kontakter for enfase eller trefase. På trefase-kontaktene er det fire plugger. Tre av dem er til vanlige strømførende ledere, mens den fjerde er til jording. 3-pinns runde skjøtekontakter er til enfase, som altså er to vanlige ledere og én jordledning. På grunn av at det er tre plugger tror noen dette er trefase. Vanlige støpsler, slik vi har hjemme, har to pinner til strømførende ledninger, mens jordingen er festet til en bøyle i kontakten. Støpsler uten jording skal aldri brukes utvendig og heller ikke om bord i båten. For ordens skyld, tofase finnes ikke. Trefase-kontakter er ikke vanlig i gjestehavner, men kan forekomme på mer kommersielle kaianlegg.

Kortslutning og overledning

Det er ganske uvanlig at det er feil 230 volt anlegget om bord i båten. Eventuelle feil kan skyldes ødelagte apparater eller skade på kabler i anlegget. Varmtvannsberederen står gjerne plassert slik at det kan oppstå skade, og den kan være en feilkilde. Om du opplever at det er noe galt med 230 volt anlegget i båten bør du kontakte en elektriker for feilsøking og utbedring av skaden. Langt vanligere enn feil om bord, er feil på landstrømkabel og skjøtekontakter. Dess flere skjøtekabler og skjøtekontakter man bruker, dess større sjanse er det for at feil oppstår – enten kortslutning eller overledning. Som regel kommer dette av at kabelen er skadet eller at det er kommet vann eller fukt i kontaktene. En typisk ”kabelkiller” er gangveien på flytebrygger. Om man har lagt kabelen på eller langs gangveien kan det være den blir overkjørt av rullen mellom gangvei og flytebrygge. Legg alltid kabelen slik at det ikke oppstår skade på den. En annen typisk feil er at skjøtekontakten faller i vannet, noe som for eksempel kan skje om noen snubler i kabelen og trekker skjøtekontaktene fra hverandre, hvorpå den strøførende kontakten kan falle i sjøen. Da oppstår det straks en kortslutning. I regnvær kan det være at det kommer fukt i skjøtekontaktene, da oppstår det som regel en overledning som medfører at jordfeilbryteren slår ut. Videre er en vanlig feil at ledningene i skjøtekontaktene løsner fra tilkoblingsskruen, noe som ofte skjer på grunn av at kabelen ligger i strekk eller for at man tar tak i kablene når man skal trekke pluggene fra hverandre. Det kan også skje på grunn av korrosjon i kontaktene. Hva kan man så gjøre for å unngå disse problemene? Jo, landstrømkabel, skjøtekontakter og forlengelseskabler må jevnlig ettersees, på lik linje med annet utstyr i båten. Likeså er det avgjørende at det brukes riktig materiell som er godkjent for utendørsbruk. Bruk enten skjøtekontakter som er vanntette eller beskytt kontaktene.

Skjøtekabler

Som regel følger det med en landstrømkabel når man skaffer seg båt. Det er en skikkelig gummi- eller silikonkabel, hvor det i den ene enden sitter en hunnplugg som skal inn i båtens strøminntak, som igjen er koblet til sikringer som fordeler seg til batterilader, varmtvannsbeholder og strømuttak (stikkontakter) i båten. Det er som regel også jordfeilbryter på landstrømanlegget. Merk at det finnes ulike kontakter for inntaket på båten, noe som blant annet kan avhengige av hvilket land båten er produsert i. Kjøper du en ferdig landstrømkabel må du forsikre deg om at den passer til din båt. I andre enden av landstrømkabelen er det som regel en 3-pinns rundstøpsel. Vi skal siden se nærmere på hva du trenger av overganger for å være sikker på å kunne koble deg til stikkontakt i havna. Standard landstrømkabelen er normalt 25 meter lang og med ledninger på 2,5 kvadratmillimeter (3 x 2,5 kvadrat), noe som innebærer at de er godkjent for 16 ampere. Noen, større båter har kraftigere landstrømkabel, men det er ikke vanlig at du finner strømuttak i havna på mer enn 16 ampere. Uansett hvilke skjøtekabler du bruker bør de altså ha samme dimensjon som landstrømkabelen, og den skal være av gummi eller tilsvarende materiale. De billige plastkablene egner seg kun for bruk innendørs. Salt, sol, kulde og olje vil ødelegge plastkablene. Det skal også være støpsler og skjøtekontakter for utendørsbruk. Både kabler og kontakter for utendørsbruk er merket med IP44. Ha litt god lengde på skjøtekablene, og unngå mange korte kabler. Bruker du en kabeltrommel skal du merke deg at dersom den belastes en del (om du for eksempel har varme om bord), så skal den rulles helt ut. Om ikke kan det oppstå varmgang, og kabelen i trommelen vil nærmest fungere som en spole. Generelt liker vi ikke kabeltromler, siden de ofte har mange uttak utsettes de lettere for fukt og om de blir liggende på bryggen er de skikkelige snublefeller. Mange kabeltromler har lavere IP-klasse enn 44. Bruker du vanlige 2-pinns kontakter kan du bruke en tett boks rundt kontaktene. Disse beskytter kontaktene mot slag og fukt, du får kjøpt dem for en billig penge. De fungerer dessuten slik at du ikke trekker kontaktene fra hverandre om det blir strekk på kablene, eller om du snubler i den på kaien. Om du ikke har en slik kan det være greit å slå en båtmannsknopp på kabelen ved skjøten. Rundpluggene er laget slik at de holder sammen med mottakere mellom lokk på skjøtekontakt og støpsel. Vår anbefaling er å bare bruke rundplugger, siden disse holder bedre sammen og dessuten er mer vanntette. Strekkavlastninger og kontaktskruer er som regel også kraftigere. De fleste strømuttak i nyere havner har som regel stikkontakter for rundplugg. Om ikke trenger du en overgang for å koble deg til.

Tips:

Vanligvis er landstrømkabler 25 meter lang. Lag gjerne en ekstra landstrømkabel som er kortere, for eksempel 10 meter. Da slipper du å ha masse kabel liggende å slenge om det er kort vei til strømuttaket, noe det for eksempel gjerne er i egen havn. Lange kabler er ofte snublefeller og dessuten samles det alltid mye smuss om det ligger en kveil med kabel på dekk. Silikonkabel lager mindre flekker på dekk enn svart gummikabel. Vi har laget en ekstra kabel som er akkurat lang nok til å rekke strømuttaket i fast havn. Så slipper vi å kveile opp 25 meter kabel hver gang vi skal ut.

Overganger for alle behov

For å være sikker på at du skal kunne koble deg til strømuttaket på kaien, kan det være greit å ha et utvalg av overganger. De kan enten kjøpes ferdiglaget, eller du kan lage dem selv. Før var det slik at man overhodet ikke hadde lov å gjøre noe som helst av elektrisk arbeid selv. I dag er reglene enkelt forklart slik at du har lov til å mekke på elektriske ting som ikke er fastmontert. Det vil altså si at du ikke har lov til å legge kabler og montere stikkontakter hjemme (eller i båten), men du har lov til å montere støpsler, lage skjøteledninger og så videre. Men selv om du har lov til å gjøre dette, skal det utføres fagmessig.

Den enkleste overgangen er et ferdigstøpt adapter med plugg for å gå inn i en vanlig stikkontakt og uttak for rund, 3-pinns kontakt i andre enden. Ulempen med denne er at det i praksis er lett å glemme den igjen. Utformingen er dessuten slik at det er lett for at den trekkes ut av stikkontakten. Man kan ellers kjøpe, eller lage en tilsvarende overgang med et stykke gummikabel mellom de to pluggene  – mellom vanlig støpsel og 3-pinns rundt skjøteuttak. Dette er den overgangen du først og fremst har brukt for, særlig om du bare bruker rundplugger på alle skjøtekabler. En annen overgang som er mye brukt er fra 3-pinns rundplugg til vanlig 2-pinns skjøtekontakt. Praktisk om du skal koble for eksempel en poleringsmaskin (eller annet 230 volt verktøy) til en landstrømkabel med rundplugg. Det kan også være greit å ha en overgang fra trefase til enfaset rund skjøtekontakt, eventuelt også fra trefase til vanlig 2-pinns skjøtekontakt. Når du åpner trefase-kontakten vil du se at det er fire pinner. En av dem er jord (skiller seg ut fra de andre og merket med jordingstegn). Her skrur du fast den gul/grønne ledningen. Det er likegyldig hvilke av de tre ledige du velger til de to andre ledningene. Det vil altså være en ledig kontakt igjen. Med disse overgangene vil oppnå kontakt de fleste steder. Har du i tillegg en forgreiningskabel vil du kunne ”snike deg til” strøm selv om alle kontaktene på kaien er opptatte. Enkelte industrikaier har også større trefase-kontakter på land, men disse er sikret mye høyere (for eksempel 32 ampere). Om du skulle bruke disse er dermed ikke skjøtekabelen til båten sikret forsvarlig. 16 ampere kontakter passer ikke i disse stikkontaktene.

Tips:

Om du lager overganger med kabel kan det være smart å bruke en kable med kraftig farge, for eksempel gul eller oransje. Da er det mye lettere å huske å ta den med, siden de skiller seg fra øvrige kabler. Eventuelt kan du male kontaktene med kraftig farge og bruke fargerik teip på kablene.

Har du disse overgangene skulle det dekke de aller fleste situasjoner i Norge:

Fra 2-pinns støpsel til enfaset rund skjøtekontakt

Fra enfaset rund (3 pinns) støpsel til vanlig,  enfaset skjøtekontakt

Fra trefaset rund støpsel til enfaset rund , 3-pinns skjøtekontakt

Fra trefaset rundt støpsel til vanlig enfaset skjøtekontakt

Forgreiningsadapter, i tilfellet alle uttak på kaien er opptatt (gjerne både for vanlige plugger og rundplugg)

Elementær elektrikerlære

Det er ingen heksekunst å lage overganger og skjøteledninger selv. Men det er altså viktig at det gjøres skikkelig. Når du tar den ytterste isolasjonen av kabelen skjærer du forsiktig med en skarp kniv. Pass på at du ikke skader ledningene inni. Lederne inni kan avisoleres med en kniv eller en avisoleringstang. Pass på at du ikke kutter kordelene (kobbertrådene). Klipper du for mange av kordelene vil de kunne oppstå varmgang i kontakten. Kobbertrådene tvinnes, og gjør du deg ekstra flid kan de også loddes. La alltid ledningene være litt for lange, slik at de ikke ligger i strekk. Det aller viktigste er at jordingen, som alltid er gul/grønn ledning kobles mot jord i støpselet/skjøtekontakten. Jord er alltid merket med et tegn som ser ut som et lite juletre, og jordingskontakten skiller seg fra de andre. Faktisk kan det være svært farlig om du kobler denne feil. De andre lederne i kabelen kan være i forskjellig farge, gjerne merket med bokstavene L og N. Det betyr ingen ting hvilke av disse du kobler til kontaktene. I motsetning til likestrøm (som på batteriet) kan ikke vekselstrøm kobles mot feil pol. I støpslene/skjøtekontaktene er det alltid en strekkavlaster. Det er viktig at denne skrues godt til rundt den ytre kappen på kabelen. Om ikke risikerer du at kabelen slites ut av støpselet eller skjøtekontakten.

Vedlikehold

Er du usikker på om jordingen er i orden på landstrømkabel og skjøtekabler kan du lett kontrollere dette med et voltmeter/multimeter eller en enkel spenningstester med lysdioder. Mellom fasene vil det være mellom 220 og 240 volt. Om du da måler mellom en av lederne og jord vil det dersom det er 220 volt være 127 volt. Ved 240 volt vil spenningen mellom leder og jord være cirka 138 volt* . Denne enkle testen viser om jordingen er i orden, men sier ellers intet om landkablenes tilstand. NB: en spenningstester kan slå ut jordfeilbryteren. De fleste av oss har vel opplevd å miste landkabelen på sjøen (heldigvis vanligvis den enden det ikke står spenning på). Dette kan naturlig nok føre til at det eirer i kontaktene. Med jevne mellomrom kan det være greit å åpne alle kontakter. Kontroller at skruer er skrudd godt til, at det er gode kontakter, og at det ellers ikke er noen skader. Er du usikker kan du skru kontaktene fra hverandre og reingjøre med 5.56 eller tilsvarende  – også kalt elektriker på boks. Klipp av en bit av kabelen, ta av isolasjon og sett det hele sammen igjen. Du kan også jevnlig gå over og inspisere kablene for skader. Småskader på den ytre isolasjon kan repareres med elektrotape eller krympestrømpe. Ved større skader må kabelen skiftes.

* Regnestykket er at det mellom leder og jord skal være spenningen del på roten av 3, altså 220 volt ÷ √3 = 220 ÷ 1,732 = 127 volt.

Oppsummering:

Bruk støpsler, skjøtekontakter og kabler for utendørsbruk. Merket IP44.

Bruk bare kontakter med jording

Vær ekstra påpasselig med at jordledning (gul/grønn) festes til riktig kontakt

Gjør alltid fagmessig arbeid. Vær nøye med alt du gjør

Spør fagfolk om du er usikker

Sjekk alle koblinger og kabler jevnlig

Rull ut hele kabelen om du bruker kabeltrommel

Du har ikke lov å utføre arbeid på faste installasjoner om bord