Nr 12 2011

Leserbrev:

Brev til redaksjonen

Publisert Sist oppdatert

Bruktbåtsalget I

Bruktbåtsalget har stoppet opp fordi det er for mange brukte båter til salgs. Det er jo logisk. Men grunnen til at det er så mange bruktbåter til salgs er jo ikke fordi mange vil selge båten sin og ikke kjøpe en annen. Mange av oss velger ny båt fremfor brukt, fordi det er blitt lettere å få båtlån.
I tillegg er det mye lettere å få lån på en ny båt fremfor en brukt båt. Når prisene i tillegg ikke skiller så veldig mye mellom en ny eller brukt, så er det klart at de fleste kjøper den nyere versjonen (som da også har garanti).
En annen ting er jo at båter fra 80-tallet, som det er flere 1000 stk på finn.no (og en sånn som jeg selv kjører) faktisk er gammel. Ikke alle har evnen og kunnskapen å mekke/pusse på sånne båter og gamle motorer, eller å bruke masse penger på dem.

Debattant på Båtmagasinets Forum

Bruktbåtsalget II

Utfordringen ligger nok i at markedet er mettet. Sagt med andre ord: Det nyrekrutteres ikke nok mennesker til båtlivet. Da er det ingen å selge til. Når markedet igjen blir stabilisert, vil det mangle «en generasjon bruktbåter» og dette åpner igjen for import av båter fra andre markeder med lavere priser (dårligere økonomi).
Båtbransjen har en utfordring i å gjøre båtlivet attraktivt som feriemål i konkurranse med alle andre tilbydere av ferie. Her handler det om aktiv konkurranse med andre ferieformer. Her snakker jeg da om båter av typen «bobåt», dvs. erstatningen for hytte. Når det gjelder daycruisere, så vil en fin solsommer igjen sette fart i bruken, optimismen og salget.
 ”Mekkanikker”

Håp for
gamle motorer

Det finnes etter hvert mange flotte cabincruisere med slitte, defekte motorer og drev, for eksempel Windy 9800 eller Scand 9200.
   Som det fremgår av siste Båtmagasinet så kjører vi ca 70% på tomgang, det vil si at mange klarer seg med 5-10 knop maksfart mesteparten av tiden.
   Istedenfor å koste på minimum 500.000 kroner for to nye motorer og drev i denne type båter, så går det kanskje an å bygge dem om til en saktegående båt med for eksempel én motor på rundt 100 hk diesel.
Kanskje Båtmagasinet kan skrive noe om hvordan dette kan gjøres, og hvor stor må motoren være (sikkerhet)? Enten ved å bruke ett drev eller med ror/aksling.
Kjell Gjerde

Måkeskitt

Små råd hentet fra
en nettdebatt på Båt-
magasinets nettform:

Hei båtfolk
Måkene skiter ned kalesjen på båten min.
Er det noen som har tips? Fungerer den ugla
fra Watski?  
                                                                Johan

Hei Johan
Jeg kjøpte meg en gummi-orm på en leketøysforretning. Den ligger på kalesjen
hele sommeren. Tro det eller ei, det hjelper!
Skitt som kommer fra luften er jo ikke til å unngå, men måkene sitter ikke der lenger.
                                                        Tacoma

Hei Johan
Jeg har brukt en slik som går rundt med
vinden, og den hjelper meget bra!
                                                               Morfix

Hei Johan
Hadde samme problem og har prøvd det
meste av kjerringråd, m.a. "drittlei" uten
særleg hell. Har no strekt ei snor over
kalesjen og hengt refleksbrikkar i snora.
Dette har vore svært effektivt og pro-
blemet så langt ser ut til å vere løyst.
                                                      Petter

Takker for tips. Tenker snor med re-
fleks kombinert med lekeslange
skal gjøre susen. Nye våpen i
kampen mot måka. Takk!
                                    Johan

Arrogant og fjollete

«Arrogant og fjollete» har redaktøren av Båtmagasinet som tittel på sin leder i siste nummer (11/2011). Næringsminister Trond Giske vil ikke ha havarikommisjon med undersøkelsesplikt ved fritidsbåtulykker. Det er en god beskrivelse.
Som ivrig båtmann, leser av Båtmagasinet og medlem i KNBF gjennom min båtforening, har jeg fulgt nøye med i den offentlige debatten i mange år. Det er rystende å være vitne til hvor uinteressant, uvesentlig og fremfor alt unyttig den norske fritidsbåtflåten må være for det offentlige. Se bare hvordan Sjøfartsdirektoratet forsømmer seg med sitt totale fravær i håndhevelse av lover og bestemmelser knyttet til CE-merking. Og se hvordan den rødgrønne regjeringen nå vil strupe Redningsselskapet med mange millioner kroner. De tar et så kraftig kvelertak at minst to stasjoner med to skøyter må tas ut av drift.
Det er 400.000 fritidsbåter i Norge. Svært mange mennesker har valgt å tilbringe sin fritid på sjøen. Men et menneskeliv tapt på sjøen, knyttet til fritid vel og merke, er av liten betydning for staten.
Det eneste vi har i vente fra statlig hold, er nok sugerøret. Bare vent, det er nok ikke lenge til det pålegges nye avgifter som svir. Drivstoffavgiftene er nok bare starten.
Vi ser et mønster i dette. At staten opptrer arrogant og fjollete. Det har redaktøren helt rett i.
Fritidsskipper
Langesund