Røsten fra ruffen: Mayday?

 Redningsselskapet søkte om 75 millioner kroner, men fikk bare 44 millioner.  Senere kom en ekstrabevilgning på 10 millioner for å kunne opprettholde beredskapen på to skøyter som var foreslått satt ut av drift.  Båtfolket på sin side bidrar med ca. 75 millioner i form av kontingenter til Redningsselskapet og gebyrer til Småbåtregisteret. Derfor bør båtfolket kreve at staten bidrar med minst tilsvarende beløp!

Fakta

Redningsselskapets driftsbudsjett ligger på 449 millioner kroner i 2011 hvorav ca. 300 millioner kroner er direkte relatert til den operative driften av til sammen 42 rednings-skøyter, inklusive 17 fartøyer som bemannes av frivillige sjøredningskorps. Staten er forpliktet gjennom internasjonale konven-sjoner og avtaler mellom kyststater til å ha en sjøredningstjeneste. Noen mener at derfor at den tjenesten burde vært overlatt til Kystvakten, slik man har det i Sverige hvor Kustbevakningen ikke akkurat topper popularitetsskalaen. Kostnaden for staten ville i så fall vært ca. 1,3 milliarder kroner, hvorav 1 milliard til anskaffelse av egnede fartøyer og ca. 300 millioner i årlige driftskostnader (basert på 2011-kroner) hvis staten skulle drive en sjøredningstjeneste på samme nivå som Redningsselskapet.

Konsekvenser

Redningsselskapet må nå spare inn ca. 35 millioner kroner gjennom omfattende innsparinger, både på sjø og land.  I tillegg skal det spares inn ca. 20 millioner på landbaserte aktiviteter som også vil innebære redusert aktivitet når det gjelder forebyggende tiltak. Ansatte som slutter vil ikke bli erstattet.
   For sjøfarende langs kysten betyr dette at beredskapen blir betydelig svekket. Redningsselskapet assisterte i år ca. 3000 fritidsbåter. Mange av situasjonene kunne ha fått fatale konsekvenser hvis ikke redningsskøyta hadde kommet til unnsetning. I løpet av fem uker hentet redningsmann Csaba Lango på R/S “Ægir” seks omkomne opp fra sjøen. Det var R/S “Emmy Dyvi” som fikk hurtigruten “Nordlys” buksert til kai. Bare for å nevne noe. Men for fiskeri- og kystministeren er det viktigere å bruke 75 millioner kroner på en slepebåt som Det Norske Veritas mener det ikke er behov for! Det kan være god grunn til å sette spørsmåls-tegn ved regjeringens prioriteringer…

Holdningsskapende tiltak

Når politikere diskuterer tiltak for å styrke sikkerheten på sjøen, er “holdningsskapende tiltak” hovedargumentet for unngå å bevilge penger til formål som vil styrke sikkerheten på sjøen. Når regjeringen nå sa nei til å øke bevilgningen fra 54 millioner til de 70 millionene  Redningssel-skapet trenger for å opprettholde nåværende beredskap, er det fristende å oppfordre regjeringen til å ta sin egen medisin. Jeg har sagt til kjedsommelighet at man ikke kan ha holdninger til noe man ikke vet noe om. I dette tilfellet kan man trygt slå fast at regjeringens holdninger til Redningsselskapet definitivt ikke er basert på manglende kunnskaper! Det er åpenbart også behov for noen holdningsskapende tiltak i Fiskeri- og kystdepartementet når man leser fiskeri- og kystministerens argumenter for å gå imot en økning av tilskuddet til Redningsselskapet. Statsråden viser til at Redningsselskapet har 700 millioner på bok (i virkeligheten er det nå 650 millioner). Hun glemmer at avkastningen på denne egenkapitalen bidrar til å finansiere driften og ikke minst at det å bruke av egenkapi-talen til å dekke underskudd på driften er dårlig økonomi. Det burde en statsråd vite!

Politisk støtte

Heldigvis er det ikke alle politikere som deler regjeringens syn på bevilgninger til Rednings-selskapet. I Høyres alternative budsjett blir det foreslått å øke bevilgningen til Redningsselskapet med 30,6 millioner. I begrunnelse skriver Høyre bl.a.:
”Redningsselskapet skaper trygghet på sjøen for fritidsbåtfolket, fiskere og fraktfartøy. Trygge lokalsamfunn er en av Høyres hovedsaker, og mange lokalsamfunn i Norge har sterke bånd til havet”.
Redningsselskapet er et godt bidrag til vår oljevernberedskap. Hvis vi ønsker mer skipstrafikk langs norskekysten, er vi nødt til å være godt forberedt dersom uhellet skulle være ute.
Frivillig innsats trenger gode rammevilkår. Vi er nødt til å ha et samfunn som preges av et mangfold av organisasjoner. Staten kan ikke ha ”monopol” på løsningene, sivilsamfunnet kan også løse viktige oppgaver her i Norge.
Redningsselskapet er en ideell organisasjon som har vært til stede i skjærgården i over 100 år. De forvalter en viktig del av kystkulturen vår.
   Når politikerne har nedlagt forbud mot automatspill, skulle det bare mangle at vi kompenserer det økonomiske tapet som Redningsselskapet har blitt påført. Dette er nok et eksempel på at den rødgrønne regjeringen forsyner seg med begge hender!
   Også Senterpartiets landsstyre støtter Redningsselskapet og krever omkamp i regjeringen om bevilgningen. Landsstyret uttaler at Senterpartiet vil kjempe for at Redningsselskapet får mer penger å rutte med. Landsstyret i Senterpartiet vil ikke akseptere at beredskapen langs kysten blir svekket.
Også lokalpolitikere har gått sterkt ut mot regjeringen. I kraftige ordelag ber Ap-ordfører Roger Osen i Smøla kommune om at fiskeri- og kystministeren blar opp de pengene som er nødvendig for å unngå at redningsskøyter må legges i opplag. Også store deler av kystbefolkningen støtter Redningsselskapet

Sterk og klar

Sterk og klar melding fra Hovedrednings-sentralen
I en glimrende artikkel i Stavanger Aftenblad 29.10 kommer redningsinspektør Stein J. Solberg ved Hovedredningssentralen Sør-Norge med en sterk og klar melding til fiskeri- og kystministeren og regjeringen. Han skriver blant annet følgende:
“Redningsselskapets tilstedeværelse er av avgjørende betydning for sjøredningstjenesten langs kysten. En gradvis redusert evne til å opprettholde dagens beredskapsnivå, samt evne til fornying av fartøy, medfører en uønsket reduksjon av en profesjonell og kostnadseffektiv samfunnstjeneste. Dette er en beredskap og tjeneste som de som ferdes på sjøen forventer, og som vi som offentlig redningstjeneste trenger.
Redningsselskapets tilstedeværelse langs hele kysten gjør at ressursen også må vurderes i en bredere beredskapssammenheng. Det er ofte Redningsselskapets ressurser som er de første til å yte bistand, også i relasjon til å avverge miljømessige konsekvenser.
Antallet personer involvert i en sjøhendelse er normalt høyere sammenlignet med landrelaterte hendelser. På land finnes det et større antall alternative ressurser som kan benyttes til innsats. Dermed er det viktig å verne om de relativt få dedikerte rednings-ressurser som er på helkontinuerlig beredskap langs kysten.”
Synspunktene fra en av landets ledende fageksperter burde alene gi både fiskeri- og kystministeren og regjeringen en god grunn til å revurdere denne posten i statsbudsjettet!

Protestaksjon

I 2006 sørget båtfolket i Norge for at regjeringen trakk tilbake forslaget om å fjerne avgiftsfritaket på diesel. Halvparten av befolkningen i Norge har et forhold til sjø- og båtliv og til Redningsselskapet. Nå kan det være på tide at båtfolket nok en gang setter press på regjeringen, politikerne og myndighetene og sier klart fra hva de mener om regjeringen manglende prioritering av sjøfarernes liv og sikkerhet på sjøen. Politikerne og regjeringen kan snakke om holdningsskapende tiltak til de får snakkebrokk. Det hjelper lite når du ligger der med motorhavari og er i ferd med å bli knust mot fjæresteinene! Da trenger vi Redningsselskapet og ikke holdningsskapende tiltak!
Skriv innlegg i avisene og send en e-post til statsråden, departementet og til “din” stortingsrepresentant!
E-post adressene finner du på følgende linker:     www.regjeringen.no/nb.html?id=4
      www.stortinget.no