TEST: Flir-kamera Øyet i mørket

TEKST: LARS H. LINDÉN FOTO: ATLE KNUTSEN OG LARS H. LINDÉN

De elektroniske navigasjonssystemene for fritidsbåter blir stadig mer avanserte, og prisene går også nedover. Elektronikkprodusentene har et åpenbart fokus på forenkling og brukervennlighet, noe som også gjelder presentasjon av navigasjonsdataene på skjermen. Et eksempel er den siste generasjon ekkolodd som presenterer en fotografilignende gjengivelse av bunnformasjonene. Et annet system som gir fotografiske bilder av omgivelsene rundt båten, er varmekameraene. Kommersielt og militært har teknologien vært i bruk i mange år, og de tidligste versjonene fantes allerede på 1940-tallet. Nå begynner den også å finne veien om bord i fritidsbåter. Raymarine (som er eid av kamerapioneren Flir), tilbyr flere modeller som alle integreres med kartplotteren.

På en og samme skjerm kan man bla mellom de ulike skjermbildene og velge det hjelpemiddelet som passer best ved hvert tilfelle. Eksempelvis når man kommer inn i en havn i mørket og skal legge til, kan varmekameraet gjøre stor nytte og bildet er enkelt å tyde.

Infrarød stråling

Termografi er en metode for å lese av temperaturforskjeller på en overflate. Alle materialer absorberer, og avgir, varme med forskjellig intensitet – såkalte infrarøde stråler – som ikke kan oppfattes av det menneskelige øye. Forenklet sagt er det dette et IR-kamera gjør, og presenterer de prosesserte temperaturnyansene som et bilde på skjermen. Sensorene er konstruert for å kunne fange opp bølgelengder utenfor det synlige lysspekteret helt ned i temperaturforskjeller som er mindre enn 0.2ºC.

Teknologien kalles også FLIR (Forward Looking InfraRed). Raymarine har tilpasset denne teknologien til fritidsbåtmarkedet, og deres T-serie finnes i versjoner med forskjellig rekkevidde og oppløsning på bildet. Vi har her testet den enkleste utgaven.

Selve kameraet monteres stående eller hengenende i en targabøyle eller oppe på styrhustaket. Snø eller is er i seg selv ikke noe problem, siden linsen er oppvarmet, men man skal være klar over at teknologiens evne til å ”se” i tykk tåke, der sikten er mindre enn drøye 300 meter, er sterkt begrense. Kameraet fungerer heller ikke gjennom vinduer, siden glasset fungerer som en termisk barriere.

Test med plotter og radar

Vi har testet Raymarines varmekamera av typen T 300. Alt øvrig navigasjonsutstyr i testinstallasjonen kom fra samme firma. Alle data ble presentert på en Raymarine E-140W som har en 14-tommers skjerm i wide-format. Også en HD-radar var koblet til dette instrumentet.

Vi utførte testen i fullstendig mørke på tre ulike steder der vi kunne sammenligne kartbilde, radarbilde og bildet fra varmekameraet. Den første plassen var et trangt sund, den andre en gjestehavn og den tredje et sjømerke.

Med kartplotteren får man angitt sin posisjon, man ser grunner og fyrsektorer, og man ser “baksiden” av øyer, og om man for eksempel kan gå gjennom et sund. Men i mørket og i tåke er en moderne fargeradar et overlegent instrument. Bildet presenteres i ulike nyanser av rødt og gult og har den store fordelen at man kan velge ulike fager for vann og land. Og jo mindre den horisontale lobvinklen er, desto bedre (rettvisende) bilde får man foran båten. Sammenlignet med plotteren, gir radaren dessuten et eksakt bilde av farer og objekter rundt båten, og en eksakt avstandsangivelse til disse. For en fritidsbåtfører er radaren enklest å bruke i kjente farvann, og da helst i kombinasjon med et papirkart eller radaroverlay. Har man en større plotterskjerm kan man dele opp kart og radarbilde og så orientere begge med “baug opp”.

Et supplement

Et varmekamera kan ikke erstatte hverken radar eller kartplotter, men er snarere et nyttig supplement. Kameraet er enkelt å bruke og skjermbildet meget enkelt å tyde. Varmekameraet er overlegent i mørke siden det tegner bildet på bakgrunn av temperaturforskjeller og fungerer som en avansert lyskaster. I tåke og regn har det imidlertid sine begrensninger, og da er det igjen kun radaren som gjelder.

Teknologien i varmekameraet bygger på at ulike objekter av ulikt materiale avgir forskjellige varmestråling. Varmere objekter, som for eksempel personer og båter, synes bra, mens kaldere objekter er vanskeligere å fange opp. To objekter som holder samme temperatur glir ofte over i hverandre og er vanskelig å fange opp.

Kameraet vi testet hadde zoom, kunne vris 360 grader og heves og senkes i 90 grader. Med et kort trykk på ”Colour-knappen” kunne man veksle mellom ulike farger, og under visse forhold kan dette gi et bedre bilde enn kun et svart hvit-bilde.

A

Her skal vi passere et trangt sund og kartplotteren gir et meget bra bilde, men vi kan ikke se om det ligger noen båter, bøyer eller lignende i innseilingen. Når man går over til radarbildet ser man at det ikke finnes noen måtende motorbåter og at innseilingen er rent for ankrede båter, bøyer osv. Men når får ikke noe tydelig bildet av hele sundet og hvordan strendene ser ut. Mørkekameraet gir derimot et tydelig bilde av strendene og at det ikke ligger noe i vannet. I klart vær kan også en kraftig lyskaster gi samme resultat.

B

Formen på gjestehavnen og antall brygger ser man best med kartplotteren. Her har man dessuten et spesialkart med flyfoto. Kartplotteren er også det eneste instrumentet som viser dybdeforholdene i havna. Radaren gir ikke noe ekstakt bilde av havna, kun hvor innseilingen ligger. Men utenfor innseilingen er det to ekko som kan være andre båter. Varmekameraet kan derimot identifisere alle båtene ved bryggene og man kan enkelt se om det er plass. Også dette kan man naturligvis gjøre med en lyskaster, men med kameraet gjør man det helt diskret.

C

Med kartplotteren får man et tydelig bilde (og farge) på sjømerket, og ser dessuten på hvilke side faren eller grunnen ligger. Også radarbildet gir en tydelig markering om babord, men man ser ikke sjømerkets type og farge. Varmekameraet gir et tydelig bilde og man ser dessuten formen på sjømerket.

Pluss

+ Fantastisk i riktig mørke

+ Ingen reflekser

+ Lett å bruke

+ Enkel att tyda

Minus

Begrenset i tåke og regn

Erstatter ikke radar og plotter

Noe grov oppløsning

Vanskelig avstandsbedømmelse

Høy pris

FAKTA: RAYMARINE T300

Oppløsning:        320 x 240 pixler

Zoom:              2x

Sidejustering:          360 grader

Høydejustering:         90 grader

Rekkevidde, person:         450 meter

Rekkekvidde, båt:       1.280 meter

Spenning:     12 – 24 volt

Strømforbruk:      25-50 Watt

Pris med joystick: kommer kr

Mer information: www.raymarine.no