Praktisk: Varmgang og kjøling

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Vi har tatt utgangspunkt i en Volvo Penta 40-serie motor, som er en vanlig installasjon i mange, eldre fritidsbåter. En gammel traver med hundretusenvis av motortimer bak seg. Prinsippene for denne ene motortypen gjelder for alle andre motorer også.

Det er i hovedsak to typer av 40-motorer, nemlig A-serie som har platevarmeveksler og B-serie som har rørvarmeveksler. Rørvarmeveksleren tåler høyere trykk og er en mer problemfri konstruksjon enn platevarmeveksleren med store flater som det legger seg belegg på.

Grunnprinsippet er at en ferskvannskjølt dieselmotor i en fritidsbåt har et todelt kjølesystem:

• Sjøvannskjøling hvor sjøvannspumpa suger vann inn gjennom drevet/gearet eller sjøvannsinntaket. Dette vannet pumpes deretter gjennom ladeluftkjøleren, oljekjøleren, varmeveksleren, gearoljekjøleren og deretter ut gjennom eksosbendet der det blandes med eksosen.
• Ferskvannssystemet er motorens interne kjølesystem som er lukket og som drives av en sirkulasjonspumpe. Fra pumpa sirkulerer kjølevæsken ut i en fordelingskanal i sylinderblokka, rundt sylinderforingene og videre opp gjennom sylinderlokket. Herfra går den ut i eksosmanifold, passerer så gjennom turboen og tilbake til termostathuset der to termostater regulerer temperaturen. Er kjølevæsken for varm, går den inn til varmeveksleren hvor den kjøles av sjøvannet.

Enkelt sagt tilsvarer saltvannssystemet luftsiden på en bilmotor, mens ferskvannssystemet gjør samme jobb som i en bilmotor.

To feilindikatorer

De fleste som har eldre dieselmotorer, vil erfare temperaturproblemer før eller senere. Og det følger av at saltvann i kombinasjon med varme ubønnhørlig vil skape korrosjon og avleiringer i motorens kjølesystem. Riktig arbeidstemperatur på en dieselmotor i båt vil vanligvis være 85°C. (Sjekk instruksjonsboka for din motor.)

• Rask temperaturstigning skyldes som oftest problemer med saltvannssystemet. Varmeveksleren som følge av avleiringer og belegg på innsatsen som dermed isolerer kjølerørene eller kjøleplatene, som igjen resulterer i dårlig varmeveksling mellom sjøvann og ferskvann.
• Gradvis temperaturstigning er et sikkert tegn på at noe er feil med ferskvannssystemet.

Forebygging

Den problemfrie sommeren begynner med forebygging, og det er svært fornuftig å ligge i forkant med vedlikeholdet. Har du en eldre båt, vil det lønne seg å foreta en full service av kjølesystemet før du får problemer.

En uslåelig, men ikke alltid like benyttet, kilde til informasjon om vedlikehold og feilsøking, er motorens instruksjonsbok.

Hovedpunktene for godt vedlikehold og forebygging av problemer med kjølesystemet er følgende:

• Høstservice med konservering: Den beste måten å forebygge tett sjøvannsystem på, er å kjøre motoren lenge med ferskvann på høsten, og deretter kjøre inn korrekt blanding ferskvann og frostvæske som får stå i systemet gjennom vinteren.
• Hold sjøvannsfilteret rent. Da hindrer du at fremmedelementer kommer inn i kjølesystemet og tetter til varmevekslere.
• Sjekk impeller og bytt den ofte: Sørger for god sirkulasjon.
• Sjekk kammen i sjøvannspumpa: Også kammen som bretter impelleren i sjøvannspumpa kan bli slitt. På eldre motorer kan kammen skiftes, på nyere må hele pumpehuset byttes.
• Anoder i oljekjøler: Må byttes. Hindrer korrosjon og gjengroing.
• Hold øye med temperaturen: En økning på 3-5 grader er et forvarsel om at noe må gjøres.

TIPS: Når du kommer inn på grunt vann og virvler opp sjøgress og sand, bør du ikke ligge med motoren i gang. Stopp motoren så raskt som mulig for å unngå at du suger inn fremmedelementer i sjøvannssystemet.

Feilsøking ved varmgang

Når problemet først oppstår, og motoren går varm, må man feilsøke. Det er naturlig å begynne med sjøvannssiden, og følge vannstrømmen fra inntaket til det går ut gjennom eksosbendet. Som regel sitter det som tetter sirkulasjonen i den første kjøleren dersom det ikke dreier seg om et mer gjennomgripende problem med avleiringer på en gammel motor.

Vannets gang gjennom motoren på sjøvannssiden:

1. Sjøvannsfilter: Et tett sjøvannsfilter hindrer at motoren får tilstrekkelig tilførsel av sjøvann. Rengjør filteret.
2. Gearoljekjøler: Elementer kan ha kommet inn i kjøleren, men også alger og skjell som gror og tetter igjen er ikke uvanlig. Også sinkrester fra anodene på kjøleren kan tette.
3. Sjøvannspumpe: Sjekk impelleren. En defekt impeller kan føre til dårlig sirkulasjon.
4. Varmeveksler: Gjengrodde kjølerør fører til dårlig varmeveksling, men også andre fremmedelementer som tetter igjen for gjennomstrømningen.
5. Oljekjøler motor: Se varmeveksler.
6. Eksosbend: Se eget avsnitt.

TIPS: Kjenn på eksosbendet når motoren har riktig kjøling. Eksosbendet skal være lunkent uten antydning til at du brenner deg. Når temperaturmåleren i fremtiden viser at motoren begynner å bli for varm, kan du gjenta testen med å legge hånden på eksosbendet. Er bendet for varmt til at du kan legge hånden på det, er det et sikkert tegn på at noe er feil på sjøvannssiden. I motsatt fall ligger problemet på ferskvannssiden.

Feilsøk på ferskvansssiden

1. Termostatene: Når termostatene slutter å regulere vil det som regel resultere i at man ikke får opp riktig arbeidstemperatur på motoren (for kald motor).
2. Ladeluftkjøler: Skal kjøle ned lufta som går inn i motoren og vannet skal passere fordi det skal nå raskt frem til neste kjøler. Begynner vannet å bli varmt før det kommer til ladeluftkjøleren, klarer det ikke å kjøle ned motoren skikkelig, men heller ikke kjølevannet. Dermed får du en dobbel, negativ effekt.
3. Sirkulasjonspumpe: Her er problemet som oftest lekkasje. Rustne skovler vil kunne resultere i dårlig sirkulasjon og varmgang.
4. Påfyllingslokk: Lekkasje i lokket vil resultere i at kjølevæske blåser ut og væskenivået synker. Kan resultere i varmgang.

Eksosbendet

Dette er en vanlig kilde til temperaturøkning som skyldes sjøvannssiden. Når sjøvannet har passert gjennom hele kjølesystemet, blander det seg med eksosen via små åpninger i eksosbendet. Bendet betraktes som en slitedel, som må byttes fra tid til annen. Det er eksponert for tæring på grunn av saltvann og store temperatursvingninger. Her kan det lett gro igjen, kjølingen blir dårligere og vanntrykket i motoren kan øke. Ytterligere et tegn på at eksosbendet er i ferd med å bli tett, er lekkasje i simringene i vannpumpen, som indikerer høyere trykk i motoren enn det skal være.

Syrevask

Når varmeveksler, gearoljekjøler og oljekjøler har grodd igjen, må de rengjøres. Når innsatsene vaskes med syre blir de som nye igjen. Med mindre man har det riktig utstyret og kompetansen, bør denne jobben utføres av spesialister.

En aktør med lang erfaring på rengjøring av kjølere er Andersen Bilradiator i Oslo. www.andersenbilradiator.com

Vindundermidler

Det finnes ulike midler på markedet som skal løse opp i gjengrodde kjølere. Thor R. Nilsen driver Wector Yacting AS og har vært Volvo Penta-mekaniker siden 1968. Vi spurte ham om hans syn på ”vindundermiddel”-løsninger:

-Jeg har ikke noe tro på vidundermidler. De kan sikkert virke og ha evnen til å løse opp avleiringer, men det som løses opp, ramler ned ett sted i motoren og det er rundt sylinderforingene. Dermed mener jeg det blir litt som å pisse i buksa. Du får ikke en varig god løsning av å bruke slike midler, er hans klare mening.

(Tekniske konsulenter: Morten Trøbråten, Volvo Penta, Thor R. Nilsen, Wector Yacthing AS).