Kjøling om bord: Kjør kompressor

Tekst og foto: Lars H. Lindén - Norsk tilretteleggelse: Hans Due

Kjøleprodukter til fritidsbåter blir stadig mer effektive og strømsnille. I kombinasjon med bedre ladeegenskaper på moderne båtmotorer gjør dette at også mindre båter kan installere kjølebokser eller kjøleskap ombord. Noen av kjølesystemene har også en automatikk som føler når batteriene får lading og skrur da opp til maksimal kjøleeffekt.

Vi har testet kjølebokser med volum fra 18 til 42 liter. Først og fremst kompressordrevne, men også en boks med termoelektrisk kjølesystem for sammenligningens skyld og også et kjøleskap mot en kjøleboks. Alle produktene får plass til høye litersflasker. Vi har for anledningen valgt i Isotherms sortiment, men tilsvarende størrelser finner vi også hos Dometic, Vitrifrigio og Waeco. Den termoelektriske boksen kommer fra Mobicool, men tilsvarende finnes også hos Biltema, Jula, Clas Ohlson og andre.

Test i +22 grader

Alle bokser og skap ble plassert i et rom med temperatur på +22 grader, og alle ble startet og gikk i et døgn før vi begynte testen vår. Termostatene ble innstilt på 5 grader som er en godkjent temperatur for matvarer. Ved +4 grader er holdbarhetstiden ca fire dager for lettbedervelige matvarer som f. eks fisk og kjøtt. Ved +6 grader er den ca to dager og ved +8 grader maks én dag. Datalogger ble plassert i alle boksene for å få fram en temperaturkurve for hele åtte-timersforløpet i testen. Vi målte også strømforbruket i amperetimer (Ah) i testperioden. I løpet av testperioden har vi tatt ut og lagt inn mat etter et fastsatt skjema og vi har åpnet lokk eller skapdør tre ganger.

På denne måten har vi simulert et normalt bruk og vi fikk svar på hvor lang tid det tar å kjøle ned matvarene og hvor mye varme som tilføres under alle åpningene. Maten vi brukte kom rett fra kjøledisker i butikken og vi plasserte nøyaktig samme mengde i bokser og skap til forskjellige tider.

Godkjente temperaturer

Alle kjøler ned luften i den tomme boksen ganske raskt. Når maten legges i etter to timer, ble det ingen dramatiske temperaturøkninger for de kompressordrevne boksene, kun et par grader. Etter et par timer var alle nede i godkjente temperaturer igjen. Vi ville trodd at mindre bokser skulle komme seg raskere ned i temperatur igjen på grunn av volumet som skal kjøles ned, men de større boksene har også større kjølemotorer, så de var ganske like. Hvis vi sammenligner en boks med et skap med samme volum, ser vi at boksen er et par grader kaldere etter 8 timer. Forklaringen er at den kalde, tyngre luften holder seg bedre i en boks enn i et skap med en dør hvor det vil være litt varmegjennomgang.

Økte fem grader

Den termoelektriske boksen kommer ned i en bra temperatur når den er tom, men når vi fylte på med mat, steg temperaturen med hele fem grader. Etter åtte timers drift lå temperaturen fortsatt på ca åtte grader, og det er for mye for matvarer. Disse boksene må man fylle med iskald mat før man reiser på sjøen. Strømforbruket er ganske likt på kompressordrevne bokser og skap i forskjellige størrelser. Derimot er strømforbruket enormt mye høyere med termoelektriske bokser kontra kompressordrevne. I løpet av åtte timer trakk den termoelektriske hele 38 Ah, og den kompressordrevne bare 5,2 Ah. Således vil vi si at termoelektriske kjølebokser er uegnet til båtbruk. Dessuten bør man bruke kjølebokser eller kjøleskap til matvarer og lettbedervelig drikke som f.eks. melk, og heller holde øl og mineralvann unna, i hvert fall til matvarene er kjølt ordentlig ned og når batteriene får lading.

To typer kjølesystemer

(Bilde 1 og 2)

Kjølesystemet virker slik at det trekker varme ut av matvarene og flytter denne varmen til utsiden av boksen. Derfor kan det bli ganske varmt rundt et skap eller boks, og det er viktig at denne varmen ventileres vekk. En dårlig ventilasjon gir også dårlig kjøleeffekt.

(Bilde 1)

Kjølesystemet til fritidsbåter er enten termoelektriske eller kompressordrevne. Førstnevnte system benyttes først og fremst i billige campingbokser. Kjøleaggregatet sitter fast i lokket og benytter seg av det såkalte Peltier-effekten. Det er et termoelektrisk system der man lar strømmen flyte over forskjellige metaller og på den måten virker den som en varmepumpe som kjøler på den ene siden av elementet og varmer på den andre. En liten elektrisk vifte transporterer deretter varmen vekk.

(Bilde 2)

Et kompressordrevet system er normalt bygd opp av tre hovedelementer, kondensator, kompressor og fordamper. Kjølingen skapes ved at kompressoren opparbeider et høyt trykk i en kjølevæske som man kan få til å koke ved minusgrader. Ved all koking trenger man varme som i dette tilfelle hentes fra matvarene. Varmen ledes så til utsiden av boksen ved at væsken ledes gjennom kondensatoren som frigjør varmen fra væsken. Etter kondensatoren passerer kjølemiddelet gjennom en innsnevring og går over fra gass til væske. I fordamperen slippes væsken fri, trykket synker dramatisk og væsken går over til damp og koker, og skaper dermed lavere temperatur på utsiden fordi den må hente varme til kokeprosessen.

Slik gjennomførte vi testen

1. (Bilde 3 og 4)
2. Alle kjøleproduktene ble startet opp et døgn før vi begynte testingen, og uten innhold. Alle ble stilt inn på termostaten for å oppnå en temperatur på mellom +4 og +6 grader. Den termoelektriske boksen har to effekttrinn. Vi startet på MAX og når den kom ned til +4 grader, stilte vi den inn på ECO-funksjon. Omgivelsestemperaturen i rommet ble satt til +22 grader.
3. Etter et døgn startet vi målingene av temperatur og strømforbruk. Den første timen helt uten mat i boksene.
4. Etter to timer ble bokser og skap fylt opp med matvarer. Etter fire timer tok vi ut noe mat og satte det inn igjen etter 6 timer.
5. Etter tre, fem og syv timer ble kjøleskapdør og lokkene i boksene åpnet i 60 sekunder.
6. Etter åtte timer ble testen avsluttet.

Boks eller skap

(bilde 5 og 6)

I en boks står innholdet stødig – også i sjøgang. Det finnes også trådkurver som holder matvarene fra hverandre. I en boks er det dessuten bedre plass til høye flasker. Den er enkel å installere i et stuverom med 12 volt-uttak, og den er også lett å ta med seg i bilen. Noen bokser kan også kobles til 230 volt.

I skapet finnes det flyttbare hyller både i skap og i skapdør. Standardskapene har også en liten fryseboks som også tar litt av det innvendige volumet på skapet. I mange båttyper er det som regel plass til et standard 42 liters kjøleskap enten i bysseseksjonen eller under en stol. Om det ikke er dybde nok, kan kompressoren som regel hektes av skapet og monteres et annet sted, f.eks. i et tilstøtende skap/stuverom. Det er også et alternativ som kan gi mindre støy og bedre ventilasjon og kjøling.

Termostater

(Bilde 7 og 8)

Til venstre har vi en klassisk termostat med vribart ratt. Her ser man også temperaturføleren under rattet. På moderne bokser justerer man temperaturen på utsiden. På noen finnes også en ECO-instilling som man kan gå over til for å spare strøm når man har kommet ned til den forhåndsinnstilte temperaturen på for eksempel 6 grader.

Fakta kjøleprodukter

Anmerkning: Ca-priser fra produsent/importør. Ute hos forhandlere kan prisene variere mye. 

Produsenter/importører som har elektriske kjøleprodukter for fritidsbåter:

www.seasea.no                     Vitrifrigio

www.dometic.no                    Mobicool og Waeco

www.sleipner.no                    Supercool

www.seatronic.no                  Isotherm

www.maritim.no                      Isotherm og Vitrifrigo

www.bestmarin.no                 Tropicool og Waeco

Testresultater i 8 timer

Kommentar til testresultatene: Tomme bokser og skap kommer raskt ned i godkjente temperaturer for matvarer. Men når de ble fylt med mat etter 2 timer, økte temperaturen, og etter 4 timer ser man at den fortsatt ligger over grunntemperaturen. Den termoelektriske boksen med nesten 5 grader, de kompressordrevne boksene og skapet med 1,5 til 2 grader. Etter 8 timer har de kompressordrevne boksene hentet seg litt inn igjen, men ikke skapet på grunn av alle åpninger av skapdøren. Forskjellen mellom de kompressordrevne boksene er som man ser ganske liten. Her spiller det ingen større rolle om man velger en liten eller stor boks, samtlige kommer ned til godkjente temperaturer og har et lavt strømforbruk.