RIB i 50 år

Tekst og foto: Dag Pike - Norsk tilretteleggelse: Hans Due

Man finner RIBer (Rigid Inflatable Boat, eller ”stiv oppblåsbar båt” på norsk) over alt i dag. De blir brukt som lettbåter for yachter, som sportsbåter, militærbåter, redningsbåter og innen mange kommersielle virksomheter som for eksempel oppdrettsnæringen eller for turistopplevelser som havrafting.

Slitestyrke

Den første RIBen ble bygget fordi man ville forhindre at oppblåsbare redningsgummibåter ble slitt i stykker i bunnen når de ble slept i land. Fra den spede starten på begynnelsen av 1960-årene har RIBen i dag overtatt som volumbåt. Man regner med at det blir bygget ca 100.000 RIBer hvert år på verdensmarkedet.

Kryssfinér

Jeg jobbet for det britiske livbåtinstituttet RNLI (Royal National Lifeboat Institution) i 1963 og hadde ansvaret for vedlikeholdet av den store flåten av kystredningsbåter, forteller Dag Pike. Disse oppblåsbare gummibåtene ble ofte sjøsatt fra strendene som var steinete og lite vennlige mot materialet i båtene. Skrogbunnen holdt kanskje en sesong før den var utslitt. Gummibåtene var effektive redningsbåter, men sang vel på siste verset på grunn av den dårlige holdbarheten. Det var da jeg kom på ideen om å erstatte en meter av gummibunnen akterut med en kryssfinérplate, fortsetter Dag Pike. Den første testen viste at båten fungerte godt i sjøen med denne løsningen, men det viste seg også at slitasjen på gummibunnen bare forflyttet seg forover.

     Jeg sa da at vi skulle forsøke å lage hele bunnen i kryssfinérplater. Som sagt så gjort. På flatt vann gikk båten som en kule, men problemet oppsto da vi traff de første bølgene, for det var ikke mange bølger som skulle til før hele kryssfinérbunnen bare var en stor flishaug. Da ga vi opp forsøket.

     Men en avdeling av RNLI, Atlantic College i South Wales grep fatt i ideen og fortsatte med å eksperimentere. I løpet av noen få år lagde de 12 prototyper før de til slutt kom fram til en stiv, V-formet skrogbunn som fungerte sammen med de oppblåsbare pongtongene. Dermed var RIBen et faktum.

Gjennombruddet

Det store gjennombruddet for RIBen kom i 1969 da John Caulcutt ga Atlantic College i oppdrag å bygge en racingutgave av RIBen som han skulle bruke i det store racet Round Britain Powerboat Race. Den store erfaringen til College gjorde at de bygget en slik båt i løpet av noen få uker. På grunn av reglementet for racet som sier at de deltagende båtene må være minimum 21 fot, måtte pongtongene man hittil hadde laget forlenges, og raceutgaven ble den største RIBen som noensinne hadde blitt laget. Den fikk navnet Psychedelic Surfer og var også den første RIBen noensinne som hadde dobbeltinstallasjon av påhengsmotorer. Dette var revolusjonerende, og da RIBen gjennomførte de 1.216 nautisk milene (2253 km)uten problemer, ble den gjenstand for veldig stor oppmerksomhet. På bakgrunn av de gode erfaringene ble båten malen for det som skulle bli standard kystredningsbåt i England i over 30 år. Som redningsbåt var RIBen uovertruffen alt annet på sin størrelse hva sjøegenskaper gjelder. Den var sidestabil for ombordhaling av skipbrudne, og pongtongen virket også som en kjempefender når båten måtte legge inntil større fartøyer i røff sjø. Pongtongene ga ekstra bæring i forhold til ombordvekt og sadelsetet ga store fordeler ved manøvrering. De samme egenskapene ble raskt verdsatt blant fritidsbåtfolket også.

Kampen om båtfolket

Det var ikke bare RNLI som hadde tro på RIB-konseptet. Flatacraft var en av de første som utviklet RIBen for fritidsbåtmarkedet. Tony Lee-Elliot er overbevist om at broren Edward bygget sin første RIB allerede høsten 1966. Den var basert på designet til en Tinke Tramp oppblåsbar seilbåt som de hadde leid. Etter først å ha bygget en oppblåsbar gummibåt som de ikke klarte å få opp i plan, innså brødrene at de trengte en stiv og hard skrobunn for å få skikkelig ytelse på båten. Deres første RIB var 11,5 fot med parallelle pongtonger og sprutavviser i midten. Båten ble utstyrt med en 33-hesters påhenger. Den ble senere videreutviklet til en 14,5-foter med en 50-hester på hekken. Denne båten var den første til å gå rundt de britiske øyer da den engelske marinen i 1972 lånte den for å se hva RIBen sto for. Dette fikk ikke Lee-Elliot-brødrene lov til å fortelle om til noen siden det ble ansett som forsvarshemmeligheter. De kunne derfor ikke fortelle om RIB-prosjektet sitt, og derfor har Avon tatt æren for den første serieproduserte RIBen. Brødrenes eksperimenter endte med dannelsen av firmaet Flatacraft i 1972.

Avon tidlig ute

På de første båtene som Atlantic College lagde for RNLI brukte de pongtonger fra Avon. Også Galt-brødrene som holdt til på Isle of Wight startet tidlig med RIB-prosjekter og de kjøpte også pongtonger fra Avon. På den tiden hadde Avon stor suksess med sine Redstart og Redcrest oppblåsbare gummibåter som revolusjonerte lettbåtmarkedet for større familiebåter og yachter fordi gummibåtene kunne blåses opp og tømmes for luft gang etter gang slik at de var enkle så stuve bort når man ikke hadde behov for dem. Etter en stund gikk Avon i kompaniskap med Galt-brødrene om å lage den kjente Searider-serien av RIBer. Disse var ganske unike siden de hadde skrog i glassfiber og var de første kommersielle RIBer som ble laget i dette materialet. Den første Avon Searider RIB ble stilt ut på London Boat Show i 1969.

Milepæler

Alle de første RIBene ble utstyrt med single påhengsmotorer på ca 40 hk – 50 hk. Atlantic 21 som vi tidligere har omtalt, kunne bære to påhengere på grunn av størrelsen på båten. Etter hvert som RIBen også ble interessant som redningsbåt for oljeinstallasjonene i Nordsjøen, kom også ønsket om å utstyre dem med innebords dieselmotorer. David Still Marine i Chichester på sydkysten av England tok utfordringen som viste seg å være formidabel. Høyhastighetsdieslene som fantes på den tiden var store og tunge, og de skulle trykkes ned i en realtivt liten RIB. Løsningen ble å lage et bredere og flatere akterskrog med større bæring. Den første båten bygget for dette formålet ble utstyrt med vannjetaggregat. Avon kom like etter med en 8-meters RIB med dieselinstallasjon.

     US og Canadian Coastguard var noen av de første militære enheter som tok i bruk RIBer, men i fritidsbåtmarkedet var det foreløpig liten entusiasme for RIBer. Unntaket var deler av Europa som elsket RIBene på grunn av sitt profesjonelle utseende, sjøegenskapene og bruksegenskapene. Spesielt populær ble den hos dykkere og eventyrere på langturer.

     Det var britene som utviklet RIBen, men det var italienerne som videreutviklet den. Fra sitt noe trauste utseende videreforedlet italienske fabrikker som Novamarine og Novurania designen. De kom med hvite pongtonger, fancy styrekonsoller og targabøyler. Ikke så rart, for italienerne har vært kjent for god design og i Italia har det alltid vært et stort gummibåtmarkedet, så stort at det finnes et eget båtblad kun for gummibåter og RIBer, Il Gommone.

     I dag er RIBen populær innen alle bruksområder. Som redningsbåter, høyhastighets patruljebåter som gjør godt over 80 knop, og det begynner å bli vanlig enkelte steder å se RIBer på 12 meter og mer (40 fot) cruise langs kysten fra havn til havn. Den største RIBen så langt skal være den 24 meter(78 fot) lange Heaven 80. Den har tre baderom om bord og er det første superyacht RIB. Andre varianter er flyvende RIBer, amfibie-RIBer som kan gå både på land og i vann og luftpute-RIBer. En av de aller siste nymotens greiene er en varmluftsballong-RIB.