Den sårbare skjærgården

TEKST OG FOTO: ROAR BERG-HANSEN

Forestill deg en skjærgård blottet for liv. Ingen måker og terner som skriker. Ingen havørner som seiler over øyriket, eller ærfugler som siger rundt i sundene. Bare en død, våt ørken. Under slike forhold ville båtlivet ikke blitt den flotte rekreasjonen og naturopplevelsen det er i dag. Derfor er det i alle båteieres interesse at vår framferd i skjærgården sikrer de opprinnelige innvånere gode oppvekstvilkår.

- Det er noen enkle råd man kan følge, sier oppsynsmann Runar Omnø i Statens Naturoppsyn. Han ønsker ikke å heve pekefingeren overfor båtfolket. Men heller komme med noen gode tips, og appellere til den ansvarsfølelsen som tross alt de fleste har. Det er spesielt viktig å vise hensyn i de sårbare, fuglerike områdene langs norskekysten. I hele hekketiden, sier han.

Enormt område

Med sin 20 fots RIB patruljerer Omnø året rundt i et vakkert, men særdeles urent og krevende havområde på Helgelandskysten. Han er én av 27 oppsynsmenn langs norskekysten. Hans ansvarsområdet er 12 kystkommuner fra Polarsirkelen i nord til grensen mot Nord-Trøndelag i sør. Oppgavene er mange, og spenner fra artsobservasjoner, registrering av fuglekolonier og ørnereir, telling av fugler, laksoppsyn, kontroll av kulturminner, til å avdekke ulovlig jakt. I alt tilbakelegger han årlig 4000-5000 nautiske mil i dette området som inneholder 24.430 øyer, holmer og skjær. Total strandlinje, alt inkludert, er på 10.500 kilometer!

Selvstendig ansvar

- Alle som ferdes i skjærgården har faktisk et selvstendig ansvar for å innhente informasjon om de forskjellige områdene og deres eventuelle vernestatus før de drar ut. Når det gjelder verneområder kan man sjekke disse hos fylkesmennene. Båtfolk kan også gjerne ringe oss i Statens Naturoppsyn, sier Omnø, som har rundt 240 fuglearter innenfor sitt oppsynsområde. Mange av disse er på rødlisten, det vil si at de i en viss grad er truet. Uten kunnskap kan en lett gjøre skade uten å være klar over det. Særlig når fuglene, og i særdeleshet ærfuglene, går opp for å legge egg i april-mai, er de utrolig vare for forstyrrelser. Skulle man uforvarende komme til å skremme fugler, bør en raskt komme seg vekk for å minske skadeomfanget.

Sårbar skjærgård

Et annet eksempel er de ytterst sårbare storskarvkoloniene. Over skarvene som ligger på sine tangreir på snauholmene ytterst mot storhavet, henger svartbaker, ravn og andre predatorer som bare venter på en mulighet til å stupe ned i reirene etter ungene. Blir kolonien skremt fra reirene, betyr det død for et høyt antall skarvunger.

- Så hold god avstand, dra av gassen og nyt sjøfuglene gjennom kikkerten, oppfordrer Omnø, som også ber båtfolket være ytterst forsiktig med å gjøre opp ild. Engangsgriller og avfall bør man ta med hjem. Området bør forlates slik man fant det.

- Det er også viktig å være klar over ferdsels- og forbudet mot å gå i land i noen av naturreservatene fra 15. april til 31. juli. Noen steder er verneområdene merket, men det er umulig å skilte overalt. Da blir norskekysten en skiltjungel, sier han.

Nyt på avstand

- Menneskelig uforstand og likegyldighet kan faktisk drepe ørneunger. Det er mange særlig langs Trøndelags- og Nordlandskysten. Hvis ørnen blir skremt fra reiret før klekkingen, kan eggene raskt bli nedkjølte. Og mens ungene er små er de svært utsatt. Vis havørnen respekt ved å ikke forstyrre med å gå i land, eller drive uvettig kjøring med støyende motorer nært land. Nyt heller øyrikets ukronede konge på avstand, presiserer oppsynsmann Runar Omnø, som har et ekte engasjement for alt som lever og flyr rundt i skjærgården.