Røsten fra Ruffen – Mai 2013 Friluftsliv kun for landkrabber?

Det skyldes muligens at enkelte politikeres mangler elementære kunnskaper om landet vi bor i. Miljøvernminister Bård Vegard Solhjell er trolig en av dem. I en tid hvor valgflesket er på tilbud øker miljøvernministeren tilskuddet til friluftsliv og folkehelse med 20 millioner kroner, fra 133 millioner til 153 millioner. Det kan jo synes som et bra tiltak, men sjø- og båtliv er ikke tiltenkt en eneste krone. Ekstrabevilgningen skal sikre friluftsområder og støtte organisasjoner. Ministeren sier i pressemeldingen at kystområder er særlig prioritert, men dette gjelder åpenbart kystområder som er skikkelig landfaste.

Til tross

for at Solhjell er født i Kristiansand og oppvokst i Naustdal i Sogn og Fjordane, har han åpenbart ikke fått med seg at en fritidsbåtflåte på ca. 750.000 båter er fordelt på 279 kystkommuner og brukes av halvparten av landets befolkning til nettopp friluftsliv og helsebringende rekreasjon langs en kystlinje på 103.000 kilometer, som tilsvarer en strekning på 2,5 ganger rundt ekvator. Norges økonomiske havområde langs fastlandskysten utgjør 878.575 kvadratkilometer, mens fastlandet utgjør 373.787 kvadratkilometer. «Hav-Norge» er med andre ord mer enn dobbelt så stort som «Land-Norge»! I antall er fritidsbåtflåten den desidert største brukeren av kysten. Båtfolk er også velgere og er kanskje også mottakelige for litt valgflesk, selv om det nå er på tilbud. I første omgang vil vi være svært fornøyd med en liten bit valgfleskesvor.

Friluftsliv og naturopplevelser

kommer helt på topp på båtfolkets prioriteringsliste  i den store båtlivsundersøkelsen som Kongelig Norsk Båtforbund tok initiativet til. Dette har heller ikke statsråden fått med seg. Denne formen for friluftsliv og rekreasjon bedrives langs en kyst med 239.057 øyer og holmer som omfatter et areale på hele 85.360 kvadratkilometer og en kystlinje på 71.963 kilometer. Til sammenligning kan jeg nevne at kystlinjen langs fastlandet er på 28.953 kilometer! Statens kartverk har gjennomført nye målinger hvor det ble oppdaget 245.000 nye øyer og holmer som tidligere ikke er kartlagt. De fleste av disse øyene og holmene er bare tilgjengelige med båt. Det er i denne skjærgården båtfolket driver sitt friluftsliv og henter sine naturopplevelser og helsebringende rekreasjon..

Ryfylke

er et skoleeksempel på hvordan forholdene kan legges til rette for friluftsliv i skjærgården, slik jeg har skrevet om noen ganger før. Her er det anlagt brygger, søppeltømmingsdunker, toaletter og faste griller på en rekke øyer og i uthavner. Det er  til og med anlagt broer mellom holmer og skjær som bidrar til nye naturopplevelser. I sin pressemelding sier statsråd Solhjell: «Eg vil involvere departementer, direktorater og ikke minst friluftsrådene i dette arbeidet». I så fall vil jeg sterkt anbefale at miljøvernministeren og andre miljøpolitikere bør ta en tur til Ryfylke for å se med egne øyne hvordan forholdene kan legges til rette for båtfolket. Nå ser jeg at Staten skal bidra med 1/3 del av kostnadene for å opparbeide skiløyper. Dette kommer i tillegg til alle millionene, eller kanskje milliardene, som brukes på landbasert friluftsliv. Tenk om Staten også kunne bidra med noen kroner til også å gjøre øyer og holmer mer tilgjengelig for båtfolket. Det hadde vært stas!

Det er en forutsetning

for å drive med friluftsliv i båt at vi har en havn å legge båten i mellom hver tur ut i skjærgården. Det er derfor nødvendig, nok en gang, å minne politikerne om at båthavner er en like selvfølgelig del av den kommunale planleggingen som idrettshaller, kyststier og bidrag til alskens friluftsaktiviteter på land. Når det gjelder Miljøverndepartementet har de stått for en rigid forvaltning av strandloven og har benyttet den til å stoppe utbygging av en rekke båthavner. Kommunene er også meget kreative når det gjelder innkreving av leie for kommunalt areal. Noen kommuner har endog forsøkt å kreve leie av vannflaten hvor flytebryggene ligger. Og nå skal vi som kjent også betale eiendomsskatt på flytebrygger som er anlagt på dugnad og betalt med allerede beskattede kroner. Det er sannelig forskjell på folk i kongeriket og det er forskjell på hvor folk bedriver sitt friluftsliv, henter sine naturopplevelser og sin rekreasjon. Jeg må innrømme at frustrasjonen kommer snikende inn i ruffen. Jeg har skrevet om dette uttallige ganger. Og det vil jeg fortsette med inntil noen kan fortelle meg at politikerne har fått med seg at friluftsliv også omfatter sjø- og båtliv.

Båtlivets organisasjoner

må ta konsekvensen av det som fremgår i deres egen båtlivsundersøkelse og sette rammebetingelsene for friluftsliv på sjøen høyt oppe på listen over kampsaker. Nettopp dette kan være en sak som forener alle båtbrukere i kongeriket, det være seg seilere, motorbåtbrukere, roere, padlere, dykkere og alle andre som nyter sjø- og båtliv. Kanskje kan det være en god idé å gjøre dette til tema for en konferanse under høstens båtmesse «Båter i sjøen»? I så fall vil dette også være en fin anledning å konfrontere noen sentrale politikere som også får en utmerket anledning til å servere litt valgflesk også til båtfolket.

Båtbransjen

er en særdeles viktig del av båtlivet i Norge. Uten båtbransjen intet båtliv. Uten båtliv ingen båtbransje. Jeg vet ikke noe om politikernes interesse for bransjens rammevilkår, men det er positivt at Riksantikvaren har bevilget 450.000 kroner til båtbyggeriene i Risør. Etter at jeg, i min forrige kommentarartikkel, skrev at det tynnes ut i medlemsrekkene i bransjeorganisasjonen NORBOAT, har Erik Brauner gjort meg oppmerksom på at det er feil. Han kunne opplyse at medlemstallet er økende og at NORBOAT til tross for vanskelige tider for bransjen. Av og til gleder det meg at jeg har tatt feil! På den annen side kan kanskje båtbransjeforbundet NORBOAT bli litt flinkere til å fortelle fler enn meg om hva de driver med.

Nå håper jeg

at jeg også får en telefon fra miljøvernministeren som forteller meg at jeg har tatt feil også når det gjelder påstanden om Miljøverndepartementets manglende interesse for båtlivet. Med en kystlinje som går 2,5 ganger rundt ekvator bør det være plass for et yrende båtliv som også omfatter vannscootere. Det å sende disse farkostene ut i rom sjø er rett og slett galskap! Dette er nok et eksempel på manglende kunnskaper og forståelse for sjø- og båtliv i kystlandet Norge.

Jan H. Syvertsen