Praktisk: Slik steller du ankervinsjen

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

Det er mye du kan forebygge for å være sikker på at alt fungerer som det skal når du skal ankre opp med elektrisk ankervinsj.

   Det finnes ulike måter å montere ankervinsjen på. Noen vinsjer er i utførelse hvor hele systemet, motor og trommel, er bygget sammen og i sin helhet montert på dekk eller på hekk. Her ligger motoren innkapslet og beskyttet. Disse ankerspillene er vanligvis det vi kaller horisontale, hvilket innebærer at trommelen er stående – enten på en av sidene eller begge sider av motoren. Fordelen med denne type ankerspill er at motoren i liten grad utsettes for saltvann og fukt.

   De vertikale ankespillene har liggende tromler, enten enkelt kabularhjul (gripehjulet for kjettingen eller tauet) eller med ekstra trommel for tauverk. Disse ankerspillene bygger lite på dekk, siden motoren sitter under dekk eller i ankrebrønn. Noen vertikale vinsjer leveres med beskyttelse for motor, noe som er en fordel om ankervinsjen er montert i ankerbrønn, hvor det lettere kan oppstå salt- og fuktskader.  

Elektriske feil

Årsaken til at en ankervinsj ikke fungerer er som oftest feil eller mangler på det elektriske anlegget. Husk at en vinsj trekker mye strøm under drift. En vinsj på 700 watt trekker 58 ampere ved 12 volt anlegg. En ankervinsj på 1000 watt, som er ganske vanlig, trekker hele 83 ampere. Kjører vi vinsjen i 10 minutter vil de føre til forbruk på henholdsvis 9,7 og 13,8 amperetimer (Ah). Dette er for så vidt ikke noe stort problem, men det som kan være problematisk er et svært høyt strømforbruk over kort tid. Det fordrer gode batterier og godt dimensjonerte ledninger mellom batteri og ankervinsj. Bruker man startbatteriet til ankervinsj, kan man risikere å tappe det ned, slik at det ikke er strøm til start.    

   Forbruksbatterier er utviklet for å kunne levere jevn strøm over lang tid. Ideelt sett bør en kraftig ankervinsj ha eget batteri som er plassert i nærheten av vinsjen. På samme måte som ved bruk av baug/hekk-thrustere. Et slikt batteri bør være et Dual-batteri (egnet både for start og forbruk). Nå skal det sies at de færreste båtene har eget batteri til ankervinsj, og det vanligste er at startbatteriet brukes. Da bør du kjøre motoren på tomgang mens spillet er i drift.

Spenningsfall

Det største problemet er ofte at ledningene er underdimensjonert i forhold til strømforbruk og avstand mellom vinsj og batteri. Er avstanden lang, vil det oppstå spenningsfall. Det vil si at vinsjen rett og slett ikke får nok strøm, og derfor vil få redusert kraft. Dette kan være spesielt aktuelt med ankervinsj i baugen, ettersom batteriene som regel er plassert langt bak i båten. Du kan løse problemet ved å gå opp i tverrsnittet på ledningene. Eventuelt kan du legge nye ledninger parallelt med de eksisterende. Legger du ledninger med samme kvadrat som de eksisterende, vil du følgelig doble kvadratet. Det anbefales at du bruker fortinnede kabler. De korroderer ikke på samme måte som ”vanlige” ledninger og er adskillig bedre egnet i båt – men en god del dyrere. Er det mye irr på kabelsko kan du eventuelt bytte dem. Dårlige koblinger kan føre til varmgang og til redusert effekt. Gjør alle koblinger ren med egnet spray, for eksempel 5.56. Om du jobber med ledninger eller annet elektrisk til vinsjen, må du huske å koble fra – slik at du ikke kortslutter noe.

Vask ankertauet

Dersom du bruker tau til ankerline er det viktig at det rengjøres hvert år, kanskje flere ganger i sesongen. Er tauet fult av grønske og slim risikerer du at det blir liggende å ”spinne” rundt trommelen på ankerspillet. Legg tauet i bløt i en stamp med mildt såpevann, la det ligge over natten slik at man får skylt ut saltrester og skitt. Vi har god erfaring med å bruke Biotex til rengjøring. Spyl tauet godt med ferskvann etter vask. Et nyvasket tau er mykt og smidig. Det vil fungere mye bedre på ankervinsjen enn et stivt, skittent og glatt tau.

Før vinteren

Tauet kan gjerne rengjøres om høsten. La tauet ligge hjemme gjennom vinteren. Benytt anledningen til å gjøre rent i taukassen. Når våren kommer har du nok av andre ting å ta deg til, og skit som blir inngrodd er mye vanskeligere å fjerne. Det er en del du kan gjøre også med selve ankervinsjen for at den ikke skal ta skade av vinteroppholdet. Sørg først og fremst for at den er ren. Bruk lett såpevann for fjerning av saltavleiringer og skitt. Kriker og kroker som er vanskelig å komme til kan du rengjøre med en gammel tannbørste. Vi kaster aldri en tannbørste, men tar den med i båten. Spyl så vinsjen med ferskvann.

   Når den er tørr sprayer du alle elektriske punkter og koblinger med fuktdrivende spray. Du kan også sette hele vinsjen inn med et tynt lag syrefri fett, for eksempel vinsjfett. Da tørker du bare ren vinsjen når sesongen tar til igjen. Sørg for at vinsje står beskyttet mot snø og fukt under vinterlagring. Du skal ikke pakke den inn, da oppstår det lett kondens. Dersom vinsjen har fjernkontroll tar du den med deg hjem for vinteren. Husk å ta ut batteriene.

Gjennom sesongen

Det er viktig at vinsjen spyles ren for saltvann, og smøres. Bruk gjerne vinsjfett. Det er hovedsakelig ment for vinsjer til seilbåter, men egner seg ypperlig også til elektriske vinsjer og til andre bevegelige deler. Sjekk også alle koblinger jevnlig. Likeledes bør du før sesongen tar til sjekke at innfestningene for selve ankervinsjen er godt skrudd til. Det kan du også gjøre på ankerruller eller plattformrulle, eventuelt andre deler i tilknytning til ankervinsjen. Om ankervinsjen har fjernkontroll setter du inn ferske batterier.

 Har du ankerkjetting må du visuelt sjekke at den er i orden. Kontroller sjakler og ankersvivel. Sjekk at festebeslaget for å låse enden av kjettingen er i orden, så unngår du at ankeret og hele kjettingen forsvinner.

   Dersom ankervinsjen sjeldent er i bruk, er det lurt å kjøre den litt med jevne mellomrom. Da unngår du at den ”står seg i hjel”.

Ikke heng på vinsjen

Når du har ankret opp skal du aldri bruke ankervinsjen som pullert. Det kan skade vinsjen og innfestninger. Bruker du tau festes dette i kryssholtet. Bruker du kjetting kan du bruke en kjettingstopper, montert mellom vinsjen og ankerullen eller på ankerrullen. Du kan også lage deg en avlaster, et tau på 3-4 meter med ankerkrok i den ene enden. Kroken festes på kjettingen, etter ankerrullen, og tauet festes i kryssholtet, slik at man tar vekk belastningen på vinsjen. Bruk gjerne en gummiavlaster (slik man bruker på fortøyninger) på dette tauet, da får du mindre rykking i ankerkjettingen.

   Har du ikke kjettingkrok kan du feste tauet til kjettingen med et skipperstikk. Når du har kjørt opp ankeret skal du unngå at kjetting eller tau står helt stramt mellom anker og vinsj. La det være litt slakk, slik at ikke vinsj og utstyr utsettes for konstant belastning. Sørg for å sikre ankeret, slik at du ikke risikerer at det raser ut under fart.

Kjekt å vite

Når du ankrer opp er det viktig å vite hvor mye tau eller kjetting som er ute. Likeledes er det greit å ha kontroll når ankeret nesten er oppe. Noen båter er utstyrt med kjettingteller, som manuelt eller digitalt viser hvor mye kjetting/tau som er ute. Noen elektriske vinsjer, som Engbo, kan utstyres med automatisk stopp, slik at du unngår at ankeret kommer for brått på deg. Dette styres av små metallklips som festes på ankertauet.

   Har du ikke telleverk finnes det andre og enkle metoder. Du kan merke kjetting eller tau med et fargesystem, for eksempel hver femte meter – litt tettere når ankeret nesten er oppe. På kjetting kan dette gjøres ved maling i ulike farger, med fargede buntebånd eller med egne kjettingmerker i plast, som er i handelen. På tau kan man for eksempel bruke krypestrømpe i ulike farger, eller sy inn takletråd i forskjellig farge. Om du ikke har kjettingteller kan du eventuelt benytte vinteren til å merke kjetting eller tau. Da kan du samtidig kontrollere at det ikke er skader på tau/kjetting og sjakler.

Tips:

Dersom motoren på ankervinsjen er montert i ankerbrønnen utsettes den lett for saltvann når du hiver ankeret. Benytt gjerne vinteren til å lage et deksel eller beskyttelse rundt motoren. Da blir den mindre utsatt for skad