Sjøveiens DOLLARGLIS

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

På slutten av 50-tallet ble det produsert husholdningsartikler og leketøy i plastfabrikken Kepro i Larvik. Ikke sjelden var lekene inspirert av kulturbølgen som skyllet over oss fra Statene. Det sies at en ivrig fabrikkdirektør ble inspirert til å bygge en båt i fullversjon i 1958. Resultatet ble et flytende dollarglis, med halevinger, spisse lys og mye krum. Den så rålekker ut for datidens overklasse og resultatet ble 12 lekre Viking Queen. Mange gikk på eksport, blant andre to til Zürich i Sveits.

Jason ble heltent

Folk i Grimstad vet hvor helsprø Jan Henrik Anderson, alias Jason, er etter alt som smaker av veteran.  Det var naturlig å sette han på sporet da noen fant et dødsdømt eksemplar av Kepro-båten nedgrodd på et jorde på Gjeving for seks år siden. Den kjøpte han bokstavelig talt på rot for fem tusen spenn. Fantasien løp som en rotor i hodet på den gamle helikopterpiloten. Båten skulle bringes til overflaten ved hjelp av en miks med US dollars, norsk byggekunnskap og en god dose galskap.

Fredag før Sankt Hans var det stabelavløping og jomfrutur på Nidelva. Båtmagasinet var med. Der var rederen i egen person og mange av hans medhjelpere med spisskompetanse på absolutt alt som dreier seg om båt. En av de få som ikke var på slippen hos Elwaro-gutta Tore og Ronny Jørgensen på Kroken, var Jasons gode venn fra Chicago, Darrel Van Elk, amerikaneren som etter lang jakt hadde håndplukket og renoverte de to hvite 80 hesters sekserne fra Mercury fra siste halvdel av 1961.

Håndplukkede motorer

- Jeg måtte ha motorer fra akkurat det halvåret. De var fortsatt hvite, og de var utstyrt med gearshift. Frem til da var de store Mercury-motorene uten frikobling. Det var jo greit å starte motorene i gear på de store amerikanske innsjøene, men svært upraktisk for meg som også skal manøvrere inn og ut av havner på Sørlandet. Vi fant til slutt tvillingene, humrer Jason.

   Men det kostet flesk. Norske toll- og avgift har ikke sans for det spesielle og skrev som vanlig regning med gaffel da motorene kom over grensen. Han kunne like gjerne kjøpt nye, for hver av dem havnet på 100.000 kroner, riktignok inkludert helrenovering.

- Nye var uaktuelt. Du kan ikke ha noe sånt på en flytende Cadillac fra slutten av 50-årene, sier Jason og gliser fra øre til øre der han presser dronningen opp til fart hun aldri tidligere har opplevd, godt hjulpet av en finurlig plate på hekken som tjener som powertrim.  Men så har da heller ikke den gamle dronningen fra Larvik vært vakrere eller sterkere.

Helt team med entusiaster

Kristian Valle og Ernst Lillemoen har støpt nye bunnstokker, gjort forsterkninger, bygd ny dørk og nytt akterspeil. Roy og Dan Duedal har gelcoatsprøytet skroget og bearbeidet og lakkert det nydelige, røde dekket. Scand har bistått med monteringen. Ernst Lillemoen har laget interiøret. Magne Engebråten har brukt nåla i de lekre putene. En finurlig løsning for hydraulisk powertrim er det Ronny Jørgensen som har utviklet sammen med Jason. Ronny har også bearbeidet alt syrefast sammen med Tor Gunnar Gjeruldsen. Krummingen av gamle deler, lanterner og pullerter har Kjell Johansen på Gromkrom stått for. Propellene er renovert av Olle Terjesen i Windrace Propellers. Elanlegget er laget av Jarl Omland sammen med Arnhold Torsvik.

- I tillegg til å samle veteranbiler og båter har min store hobby vært å samle på gode venner, smiler Jason, venner fra hele verden. Det kom mange inn i samlingen i de årene han jobbet som kommersiell helikopterpilot i New York og Florida, i tillegg til det han kaller de uunnværlige båtgutta på Sørlandet.

Bak en Chrysler fra 1962

Han har hatt en ekstra baktanke med Kebro-prosjektet. Den røde båten, inspirert av vingebåtene i Michigan fra sent 50-tall og tidlig 60-tall, skal henge bak hans Chrysler 300 fra 1962, et klenodie av en bil med et symfoniorkester fullt av blåsere under panseret. Ekvipasjen skal reise på treff og stevner.

- Nå skal en annen side av vår historien frem i lyset, sier entusiasten, og mener med det at kultur i Norge er mer enn stavkirker og seilskuter. Fra andre kilder vet vi at den brennende sørlendingen har hatt mer enn ord med i laget i den unike veteranbilsamlingen til Johan Benad Ugland i Kristiansand. Ryktene vet å fortelle at blant annet Packarden, en 902 fra 1932, er hentet hjem av Jason. Den tilhørte den største mafiabossen etter Al Capone, XX (navn).

Fortid hos Fjordplast

Lekebåten i full størrelse fra Larvik vil vekke oppsikt der den planer i skjærgården med de hvite tvillingene på hekken. Jason vekker alltid oppsikt når han er på veien eller sjøen. Mange har med tårer i øyekroken sett hans lekre Fjord Sport 21, også den fra 1961, en lekkerbisken bygget på samme skroget som klassikeren Fjord Cruiser 21 og konstruert av legenden Jan Herman Linge.

- En av mine første jobber hadde jeg hos AS Fjordplast i Arendal og ved Taule Båtbyggeri. Jeg har i ettertid vært opptatt av å ta vare på minnene fra den stolte båtindustrien i området. Mye verdifull kulturhistorie har bokstavelig talt gått på sjøen i årene etter, sier Jason.

Fant en Fjord i Sverige

En av klassikerne hos Fjordplast var Fjord Sport 21, men den var nesten ikke mulig å oppdrive, spesielt den med motorbrønn som han var ute etter. Etter mange år fant han et eksemplar i Sverige. Den var i og for seg i god stand, men like fullt bar den preg av tidens tann.

- Jeg valgte å skjære av dørken, fjerne det ubrukelige skummet, støpe inn bunnstokker og avstivere. Det var stort sett den samme gjengen som hjalp meg med Kepro-båten som også var i ilden på det prosjektet, sier han. Det sto en Evinrude på henne, men med hans forkjærlighet for de høye, hvite og svarte, satte han sin venn Darrel i Chicago i gang med å finne en passende svart en.

- Han totalrenoverte en 125 hester som jeg synes passer perfekt til båten. Scand Boat lagde ny innredning som kopi av den originale. Jeg er veldig fornøyd med resultatet, sier Jan Henrik, som lukker sin munn når vi spør om hva arbeidet med disse to båtene har kostet.

- Jeg vil ikke se på det regnestykket. Det er ikke poenget med å ta vare på en viktig del av kulturen vår. Men i samarbeid med Per Grimsgård og Vestagdermuseet har han nye båter på beddingen. Mer vil han ikke si om det.

Først må vi komme trygt i havn med dollardronningen fra Larvik.