VHF og det internasjonale maritime nød- og sikkerhetssystemet: Slik sikrer du seilasen

TEKST OG FOTO: TROND J. HANSEN

VHF er den del av det internasjonale nød- og sikkerhetssystemet og det viktigste hjelpemiddel om en nødsituasjon skulle oppstå på sjøen. Vi har sett nærmere på bruk av VHF og andre hjelpemidler for å sikre deg en trygg seilas.

   Før mobiltelefonen var allemannseie var det adskillig livligere på VHFen. Da gikk det meldinger mellom båtene, hvor det var og hvor de skulle. I dag er det ganske stille. Stort sett er det kommersielle aktører vi hører, i tillegg til sikkerhetsmeldinger og værmeldinger fra Kystradiostasjonene.

Hva er GMDSS?

VHF er en del av GMDSS-systemet. Forkortelsen står for Global Maritime Distress and Safety System, på norsk Det internasjonale maritime nød- og sikkerhetssystemet. Opprinnelig kom systemet til med tanke på yrkesfartøy, men er likevel svært viktig for sikkerheten i fritidsbåter. Vi skal ikke ta for oss nøyaktig hvordan GMDSS fungerer, men hovedprinsippet er at personer ombord på fartøyer i nød skal kunne varsle redningsmyndighetene i land, som gjennom et nett av kommunikasjonssystemer varsler andre fartøyer i området, redningshelikopter og så videre – det som kalles SAR (Search and Rescue – søk og redning). På den måten vil en samordnet redningsaksjon kunne settes i verk med minst mulig forsinkelse. Et fartøy skal også kunne varsle eventuelle andre fartøyer i nærheten om nødsituasjonen. La oss ta for oss et realistisk senario i forhold til en fritidsbåt. Du er på tur rundt Jæren da båten tar inn vann og begynner å synke. Det er en kritisk situasjon. Dersom båten er utstyrt med nødpeilesender utløses denne, og den sender ut posisjon og annen ferdigprogrammert informasjon om farkosten. Redningssentral vil straks bli varslet via satellitt og nødvendige tiltak iverksettes, normalt redningshelikopter og redningsskøyte. Likeledes vil det gå ut nødmelding på VHF til alle båter/skip i område, slik at de kan delta i hjelpeaksjonen. Om man ikke har nødpeilesender utløses Distress-knappen på VHF (om man har nødpeilesender brukes begge deler). Dersom man har lagt inn MMSI-nummer og har koblet VHF mot GPS vil posisjon og annen informasjon om fartøyet bli sendt ut, om ikke gjøres dette manuelt. Kystradiostasjon vil så varsle redningstjeneste og iverksette nødvendige tiltak. Likeledes vil alle skip/båter i området bli varslet slik at de kan hjelpe til i redningsaksjonen.

Mobiltelefon ikke godt nok

Ser vi dette i forhold til bruk av mobiltelefon er fordelene åpenlyse, en mobiltelefon kan aldri erstatte VHF. Mobildekningen på sjøen er ikke tilstrekkelig, og i sjøgang kan signalene lett forsvinne. Det skal ikke mer enn et par meters høye bølger til før mobilen mister kontakten med basestasjonen. Den har begrenset batterikapasitet, men først og fremst er problemet at du bare kan ringe til ett spesifikt nummer. Ved VHF vil kystradiostasjonene og alle fartøyer som har VHF kunne følge med i det som skjer, og eventuelt hjelpe til i en nødsituasjon. Det er bare på VHF det er døgnkontinuerlig avlytting av nødkanaler. En moderne VHF med konsesjon vil dessuten oppgi posisjon. I en stress-situasjon vil det ofte være vanskelig å huske hvor du skal ringe, hvor du er og så videre. Har du en VHF med DSC er det bare til å trykke på en knapp, og så er ikke hjelpen langt unna. Med VHF er man selv med i det maritime sikkerhetsnettet. Det å skaffe seg VHF om bord er en form for samhold med alle andre på sjøen, du kan komme i en situasjon hvor andre kan hjelpe deg, men like viktig er det at du kan være i en posisjon hvor du kan hjelpe andre. I tillegg til å ha en fastmontert VHF kan være greit å ha en vanntett, bærbar VHF. Et apparat man kan ta med seg dersom man må gå i jollen eller i redningsflåten. Inntil ganske nylig var det et problem at det ikke fantes bærbare VHFer med Distress-knapp. Det har nå kommet (se egen omtale av denne), men fortsatt mangler de aller fleste bærbare VHFer denne funksjonen. De erstatter derfor ikke en stasjonær radio, men er et nyttig supplement.

Visse begrensinger

Nå skal det sies at også en VHF har visse begrensinger. Den er avhengig av en rett linje mellom sender og mottaker, noe som blant annet på grunn av jordkrumming gir den begrenset rekkevidde. Dess høyere VHF-antennen er plassert, dess lengre rekkevidde. En seilbåt har som regel antennen montert i masten. Da vil rekkevidden mellom båter være cirka 15 nautiske mil og rekkevidde til landstasjon (som har høye master) cirka 30 nautiske mil. En motorbåt har normalt cirka halve rekkevidden av dette, og en håndholdt VHF enda kortere. I praksis vil de fleste båtfolk ikke oppleve dette med rekkevidden for VHF som noe problem. Så lenge du holder deg langs kysten vil den fungere, men dersom du skal over større havområder vil den ikke nødvendigvis fungere – bare til andre farkoster i området. Da må man ha nødpeilesender, som sender nødmelding via satellitter og dermed alltid vil fungere. Skal du over Nordsjøen, for eksempel til Shetland, vil det være dekning for VHF hele veien. Det er fordi alle oljeplattformer har høyt plasserte radiomaster som videresender signalene.

Sats på lisens

VHF er et helt unikt verktøy for å påkalle hjelp. Men så er det da også en veldig billig sikkerhet. I dag kan man få en god VHF for et par tusen kroner. Noe av problemet er at det er så mange som ikke registrerer radioen. Trolig finnes det mellom 20 og 30 tusen uregistrerte VHFer i Norge. For i dag er det slik at hvem som helst kan gå inn i en butikk og kjøpe en VHF, som vil virke selv om man ikke har konsesjon eller VHF-sertifikat.

   Men uten konsesjon har man ikke et fullgodt verktøy. For å få konsesjon må man sende inn søknad for å få tildelt kallenavn og MMSI nummer (Maritime Mobile Service Identity). Dette er et unikt gjenkjennelsesnummer som programmeres inn i VHF og eventuelt nødpeilesender.  Norske Kystradiostasjoner var tidlig ute med etablering av det nye alarmsystemet DSC (digital seleciv call). Dette systemet innebærer, som vi har vært inne på, at du kun trykker inn en nødknapp, så går det signaler med posisjon og identitet til kystradio og andre fartøyer. Har du tilkoblet GPS til VHFen vil også posisjonen sendes ut, men du kan eventuelt legge denne inn manuelt. Eventuell nødpeilesender har samme MMSI-nummer som VHF.

   Husk bare at man ikke skal være redd for å bruke den røde Distress-knappen om man er i nød. Det er en barriere å trykke denne, og det er lett for at man venter for lenge. De fleste av oss gjør gjerne den feilen at vi bruker VHFen for sjeldent. Er du for eksempel usikker på kursen til et større, møtende skip er det bare å kalle det opp for å høre hvordan du skal forholde deg. Dersom du er en av dem som har VHF uten konsesjon er enkelt å ta kontakt med lisenskontoret ved Telenor Maritim Radio for å få registrert VHFen. Det koster tross alt ikke mer enn 475 kroner året, også om man har flere radioer om bord. Dessuten trenger man et VHF-sertifikat, eller SRC/VHF-sertifikat (Short Range Certificate) som det heter i dag. Kurs og sertifisering vil normalt komme på knapt et par tusen kroner. Det er en rekke aktører som tilbyr kurs, også Telenor Maritim Radio. Dessuten er det mange båtforeninger som holder kurs for sine medlemmer. I likhet med båtførerprøven kan du dessuten satse på selvstudier og ta eksamen på nett. Husk også at dersom du har konsesjon, og betalt årsavgift, så tilbyr Telenor Maritim radio en rekke tilleggstjenester, blant annet en tjeneste hvor du kan melde fra hvor du drar, vær- og navigasjonsvarsel og mulighetene for å ringe fra VHF til norske mobil- og fasttelefoner.

Alle om bord bør kunne betjene VHF

Ser vi for oss eksempelet tidligere i artikkelen, hvor en båt tar inn vann og synker på vei rundt Jæren, vil man forstå at stressnivået i en nødsituasjon alltid vil være høyt, og man kan ikke henge seg for mye opp i prosedyrene. Likevel er det viktig å prøve å snakke tydelig og gi mest mulig informasjon; Fartøyets navn, kallesignal, posisjon, hva slags nød og hvilken assistanse som kreves.  Deretter alle opplysninger som kan være til hjelp i redningsarbeidet. Du skal bruke de midler du har tilgjengelig for å få den hjelp du trenger. Vi anbefaler alle å ha oppslag om nødprosedyrer ved VHFen, samt ha tildelt kallenavn tilgjengelig. Det er svært viktig at alle om bord kan betjene VHFen. På kursene er det påfallende mange menn, og all statistikk viser at det som regel er mennene som forulykker. Da er det av stor betydning at de som er igjen i båten kan tilkalle hjelp. Selv om de ikke har sertifikat skal de likevel kunne betjene radioen i en nødsituasjon. Kanskje hele familien kan ta kurset sammen. Selv om man må være 15 år for å få sertifikat, er det ingen ting i veien for at yngre kan gjennomføre kurset.

Nødpeilesender

En nødpeilesender vil alltid være en ekstra sikkerhet. Som tidligere beskrevet sendes signaler via satellitt, slik at nødsignaler blir sendt ut og mottatt uansett hvor i verden man befinner seg. De går under betegnelsen EPIRB, som står for Emergency Position Indicating Radio Beacon. Det finnes to ulike kategorier nødpeilesendere egnet for bruk i båt. Den tradisjonelle er knyttet til, og registreres sammen med båtens VHF- abonnement uten at det koster noe ekstra. Enheten plasseres på et lett tilgjengelig sted i båten ved hjelp av festeanordning som følger med. Typisk plassering kan være i styrehus ved utgang til akterdekk. I en nødsituasjon aktiveres den manuelt. Det finnes også modeller som plasseres ute i en boks med hydrostatutløser, plasseres for eksempel på akterdekk. Ved havari sørger hydrostatutløseren for at peileren frigjøres, flyter opp og aktiviseres automatisk. De fleste nødpeilesendere som selges i dag har innebygget GPS, slik at nøyaktig posisjonsangivelse innskrenker leteområdet for redningstjenesten. Typisk vil en nødpeilesender fungere i 48 timer. Nødpeilesendere for fritidsbruk koster fra cirka kr 3.500,- og oppover til cirka kr 10.000,-. NB: Må programmeres fra forhandler, noe som koster cirka kr 500,-. Ved bestilling/kjøp må man oppgi MMSI-nummer, båtens kallenavn og kallesignal (blir tildelt ved konsesjon). De fleste båtutstyrsbutikker selger nødpeilesendere.

Personlig nødpeilesender

De personlig nødpeilesenderne, PLB (Personal Locating Beacon), er relativt nytt på markedet. Stadig flere får øynene opp for at dette er et svært bra sikkerhetshjelpemiddel, ikke minst for dem som ferdes mye på sjøen alene. Statistikkene over dødsulykker ved bruk av fritidsbåter avslører at de fleste dødsulykker skjer blant dem som er alene i farkosten. En PLB fungerer omtrent som en vanlig nødpeilesender, men er mye mer kompakt og kan derfor bæres på brukeren, for eksempel i en lomme. De er ikke stort større enn en mobiltelefon, vekt rundt 150 gram. Noen nyere flytevester (blant annet Spinlock) kommer med egen lomme til PLB. I motsetning til vanlig nødpeilesender, som registreres på båten, registreres PLB på deg personlig. Du må blant annet oppgi nærmeste pårørende, og området hvor den hovedsakelig skal brukes (for eksempel kysten av Vestlandet, samt fjellområdene i Hordaland). For noe av det som er genialt med PLB, er at den også kan brukes for eksempel på fjellturer. Perfekt for alle friluftsentusiaster. For alle havpadlere bør en PLB vært obligatorisk, også for alle som ferdes mye på sjøen alene året rundt. Den lille dingsen kan være skille mellom liv og død, noe som er bevist flere ganger. Den personlige nødpeilesenderen aktiveres med et enkelt grep. Kommer både med og uten GPS. Med innebygget GPS vil søk kunne være mer nøyaktig og effektiv. De er litt dyrere med GPS, men vi vil anbefale dette. Prismessig ligger PLB fra cirka kr 2.500,- til cirka kr 3.500,-. Vær oppmerksom på at noen modeller krever separat flyteveske for at de skal flyte. Siden den ikke registreres sammen med VHF er det en årlig abonnementsavgift på kr 600,-. I tillegg er det en engangsavgift på cirka kr 500,- for programmering. De mest solgte modellene er fra GME (med eller uten GPS), McMurdo og Kannad. De to sistnevnte er svært kompakte, men krever flytetrekk for at de skal flyte. Begge disse passer svært godt i lommen på ny Spinlock vest. Pris kr 2.980,- for McMurdo og kr 3.480,- for Kannad hos Seatronic. Vi gikk for GME MT410 med GPS. Den er noe større, men  flyter uten tilleggsutstyr og har lang batterilevetid (7 år). Den har også en kraftig strobelys. Det følger med en praktisk bæreveske som for eksempel kan festes i belte eller på stropp til flytevest. Pris på denne kr 3.480,- hos Seatronic.

Håndholdt VHF med GPS og DSC

Som vi har vært inne på har det tidligere ikke vært noen håndholdte VHFer med DSC/distress-knapp. Nå har imidlertid Standard Horizon kommet med en slik håndholdt VHF, modell HX851E. Den er rett og slett spekket med nyttige funksjoner. Den har innebygget GPS, og når du har lagt inn MMSI-nummer vil den oppgi posisjon om du utløser nødknappen – på samme måte som en fastmontert VHF. Vi vil ikke si at den fullt ut erstatter en fastmontert VHF, som er kraftigere og som har ekstern høyere plassert antenne, men det er ikke langt unna. Sikkerhetsmessig er den et unikt hjelpemiddel, siden den lett kan tas med om man for eksempel må gå i jolle eller redningsflåte. Den er også et meget godt alternativ for dem med åpen båt, hvor det kan være vanskelig å fastmontere en VHF. Eller for dem som bruker flere båter. Videre kan det være en ekstra sikkerhet å ta den med seg i jolla om ungene eller deg selv skal ut for å fiske en kveldsstund. HX851E har altså innebygget 12 kanals GPS og posisjon kan avleses på skjermen. En smart detalj er at laderen kan tilkobles ekstern GPS (for eksempel kartplotter) via NMEA. Dette er gjort med tanke på at man kan risikere at det er vanskelig å ta inn GPS-signaler under dekk. Plassert i laderen vil den da alltid motta GPS-signaler. VHFen flyter og er helt vanntett, IPx7. Den har innebygget kraftig strobelys som aktiveres om apparatet havner i sjøen. Likeledes har den en fluoriserende kant rundt hele. Dette gjør at den sender ut SOS-lys, samtidig som det er lett å finne den om man mister den i sjøen på natten. Den kan sende med 6, 5 2,5 eller 1 watt. Skjermen og tastene er belyst med oransje lys. Leveres med 1150mAh Li-lon batteri som lades via 230 volt eller 12 volt (må kjøpes separat kr 150,-), og som ekstrautstyr kan kjøpes kassett for bruk av vanlige AA-batterier (kr 250,-). Som ekstrautstyr kan også blant annet kjøpes øreplugg og mikrofon, tilsvarende slik man bruker på fastmontert VHF (kr 490,-) . Utover det som er nevnt finnes det en rekke andre funksjoner, som at displayet kan vise kompass, innebygget termometer, man kan sette veipunkter med navigasjon til veipunkt og mye annet. Ellers alle de funksjoner man vanligvis finner på en avansert håndholdt VHF, også lystbåtkanalene L1, L2 og L3. Den er forholdsvis stor og tung til å være en håndholdt VHF, 62 x 41 x 141 millimeter (u/antenne) og vekt 350 gram. Pris kr 2.690,- hos Seatronic.

Vi har brukt Standard Horizon HX851 en stund, og tør påstå at dette er et av det mest fornuftige innkjøp vi noen gang har gjort. Et anbefalt produkt.

Fakta:

Vi anbefaler at man har oppslag om nødprosedyrer i nærheten av VHF. Slikt selvklebende oppslag får man tilsend fra Telenor Maritim Radio dersom man har konsesjon. Kan også bestilles på nett. Vi repeterer standard nødprosedyre. Husk at du alltid skal sende nødmeldinger med VHF på full styrke. Om du har VHF uten DSC, start på punkt 2.

1. Nødalarmering

Trykk inn rød DSC/Distress-knapp og hold den inne til senderen aktiveres

Mange VHFer har en meny hvor du kan sende type nød du er i (brann, havari osv). Gjør dette om du har tid.

2. Nødkalling (kanal 16)

MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY (tre ganger)

Detter er fartøyets navn tre ganger og kallesignal

MMSI-nummer

3. Nødmelding (kanal 16)

MAYDAY

Fartøyets navn, kallesignal og MMSI-nummer

Fartøyets posisjon

Hva slags nød

Hvilke hjelp behøves

Antall personer om bord, beskrivelse av fartøyet og annen relevant informasjon

Andre typer meldinger

MAYDAY RELAY: Brukes for å videresende nødmeldinger. Dersom du har mottatt nødmelding fra andre farkoster kan du videresende nødmeldingen. Samme fremgangsmåte som MAYDAY, oppgi mest mulig informasjon om farkosten som er i nød.

PAN-melding: Bruk PAN PAN for viktige meldinger om farer som ikke er livstruende i første omgang. Det kan være for eksempel om du har motorstopp, men at det ikke umiddelbart er fare for å drive på land. Alle båter i området vil bli kjent med din situasjon og vil kunne assistere.

MEDICO: Internasjonalt uttrykk for legeråd og medisinsk assistanse. Ved skade eller andre medisinske problemer vil du ved å kontakte landstasjon (for eksempel Rogaland Radio) bli satt over til vakthavende lege på sykehus for råd og hjelp.

SECURITE: En melding som starter med SECURITE inneholder informasjon om sikkerhet. Det kan være informasjon om fyrlykter ute av drift og så videre. Du kan selv sende ut slik informasjon til alle skip og til landstasjon, for eksempel om tømmerstokk eller umerket fiskeutstyr som kan være til fare for andre.

Det fonetiske alfabetet (brukes blant annet til kallesignal):

På nett:

Telenor Maritim Radio:  www.maritimradio.no

Seatronic:              www.seatronic.no