Røsten fra Ruffen –juli 2013

HildringstimenNår jeg hører Erik Bye synger «Hildringstimen», blir jeg nostalgisk. Erik Bye formidler sjela i båtlivet og får meg til å tenke tilbake på naturopplevelser på sjøen gjennom en mannsalder. De fleste godt voksne sjø- og båtfolk har det nok på samme måten. Mange opplever nok det samme fremdeles, selv om det blir stadig flere som ikke har fått med seg denne opplevelsen av sjø- og båtliv. Det er vel derfor så mange premissleverandører i samfunnet ikke har forstått et båtliv også er friluftsliv, slik det fremgår av den store båtundersøkelsen hvor friluftsliv og naturopplevelser kom øverst på prioriteringslisten.

På klyverbommen

Nok om det. Nå når så mange er ute i båtene sine og nyter selve sjela i båtlivet, velger jeg heller å skrive litt nostalgisk og mimre litt om noen av de naturopplevelsene jeg har hatt gjennom et langt sjø- og båtliv. Som guttunge hadde jeg mange koselige opplevelser i faderens pram på Drammensfjorden, men mitt første møte med naturkreftene på havet hadde jeg som 15 år gammel skoleskipsgutt på «Sørlandet» i 1956. Da hadde ikke «Sørlandet» motor og vi var prisgitt god vind. Det fikk vi ikke på denne seilasen. Målet var 125-års jubileet i Skudeneshavn, men vi ble liggende og bakse i motvind før vi omsider kunne seile inn Boknafjorden i stampesjø. Jeg hadde min plass ytterst på klyverbommen. Det ble mildt sagt en våt naturopplevelse! Men besøket i Skudeneshavn var fantastisk. De «naturopplevelsene» jeg hadde på land i Skudeneshavn er en annen historie…

Nordsjøen som et speil

På 1960-tallet hadde jeg tre sommersesonger på reketråling i Nordsjøen med kutteren «Arvid» på 72 fot og med en ensylindret 50 hesters Wickman som ble startet med blåselampe. Trygt og godt. En morgen var vi oppe i 4-tiden for å hale inn trålen. Vi fikk oppleve at Nordsjøen lå blank som et speil og uten den minste lille krusning. Så kom solen opp i horisonten som en blodappelsin som speilet seg i det blanke havet. Du verden! Et slikt syn glemmer man aldri. Det hører med til historien at vi hadde stiv kuling da vi gikk mot land om kvelden.

Også Lopphavet kan vise seg fra sin blanke side. I alle fall nesten. Under en Flotex-øvelse ankret vi opp på Lopphavet og benyttet ventetiden til å fiske. Etter to timers fiske hadde vi fiskemiddag til hele besetningen på ca. 120 mann. O lykke!

«Påfugl» i Irskesjøen og ragnarokk ved Shetland

Under et utenlandstokt med marinens skole- og øvingsfartøy KNM «Haakon VII» seilte vi gjennom Irskesjøen, på vei fra Brest i Frankrike til Torshavn på Færøyene. Det var i slutten av august og det var flott morild i sjøen. Klokken 2 om natten sto jeg på brovingen og filosoferte over livet da vi kjørte inn i en stor fiskestim. Den spredte seg i overflaten og morilden lyste opp sjøen. Det skapte et inntrykk som om en påfugl spredte ut halen. Et utrolig vakkert og fascinerende syn!

På vei fra Torshavn til Bergen, kom vi inn i et forrykende uvær nord for Shetland. Havet sto som et rokk og blytunge skyer gikk i ett med det svarte havet. Lynene flerret over himmelen og tordenen braket. Det var som om alle naturkreftene hadde samlet seg for å demonstrere sin versjon av ragnarokk. For en naturopplevelse!

Naturopplevelser i kø

Flere sommere seilte jeg med Helleik Enge på veteranredningsskøyta «Galatea», eller RS 47 «Ragnhild Schanche» som hun het da hun var i Redningsselskapets tjeneste. Seilasene gikk fra Oslo til Bergen. Hun gjorde 8-9 knops fart og det var god tid til å nyte kystnaturen og observere et yrende båtliv. Ofte traff vi på, og seilte sammen med, andre veteranredningsskøyter og hadde minneverdige samvær i idylliske uthavner. Varme fiskekaker hos visesangeren Jan Engervik, som også drev Engerviks Fiskehandel på Furuholmen ved Lindesnes, var heller ikke å forakte, selv om det neppe kan karakteriseres som en naturopplevelse. Men varme fiskekaker i den vakre kystnaturen på Sørlandet var ganske så nært da… Spesielt når Jan tok frem gitaren og sang noen herlige sørlandsviser.

Det var ganske pussig å observere at båttrafikken ble merkbart mindre så snart vi passerte Mandal. Og på Vestlandet var det god plass, både i ledene og i de idylliske uthavnene. Som jeg har skrevet så mange ganger før, så er det en naturopplevelse i seg selv å seile i farvannene i Ryfylke!

Det er vel kanskje disse seilasene med «Galatea» jeg tenker på når jeg hører «Hildringstimen».

Kystkultur

Båtlivet er også en del av en kystkultur i stadig forandring. Ikke alltid til det bedre, dessverre. På den annen side har båtfolket ferdes langs kysten nesten siden tidenes morgen. Og det vil de fortsette med. Derfor er det viktig å arbeide for økt kunnskap og forståelse for å bevare kystkulturen. Jeg tror at seilasene langs kysten vil by på enda større opplevelser hvis den også brukes til å øke kunnskapen om kystkulturen.  Selv om det kanskje er å vente for mye, tror jeg at dette muligens kan bidra til bedre forståelse for begrepet «godt sjømannskap» og derved også bedre sjøvett. Det er lov å håpe...

Vår kystkultur er i alle fall både interessant og spennende. Og så uendelig mye mer enn sild, vassgraut og vadmel!

Mye kan gjøres!

Båtlivet er sannelig mangfoldig. Mange båtfolk har sikkert mange spektakulære natur- og friluftsopplevelser som underbygger båtlivets selvfølgelige plass i begrepet friluftsliv. Jeg har bare kunnet streife innom noen naturopplevelser under mine seilaser. Selv om jeg gjentar meg selv for n’te gang, mener jeg at det er en skam at ikke båtlivet er blitt en del av politikernes satsning på friluftsliv. Det er utrolig mye som kan gjøres for en billig penge når det gjelder å legge forholdene til rette for enda bedre naturopplevelser langs vår langstrakte kyst. Dette gjelder først og fremst hensiktsmessige fortøyningsmuligheter i uthavner. Her har KNBF og enkelte friluftsråd gjort en flott jobb med å legge ut fortøyningsbøyer. Men dette er tross alt bare et musepiss i havet sett i sammenheng med det store potensialet som kysten representerer når det gjelder friluftsliv og naturopplevelser.

God seilas kjære båtvenner!

Jan H. Syvertsen