Båten min: “Ellinor” Fångat av en Stormway

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Jenta utenfor Nærbutikken på Fanøy ståler som en sol. Karismatisk, blid og direkte. Og vennlig. Praten går og det viser seg at hun har båt. En Stormway F29 med en 315-hesters Yanmar som hun har klart å få nesten 500 timer på siden 2010. En båtbruker godt over gjennomsnittet, med andre ord. Og slik blir det gjerne når du er oppvokst på øya Kinn som en av fem fastboende til du er 16 år, og deretter velger en karriere til sjøs. Den har så langt ført henne opp på broa på ankerhåndteringsfartøyet “Olympic Zeus” – hvor hun er nestkommanderende. Men hun tenker ikke gi seg med det.

Trefotsyken

– Jeg er absolutt ingen byperson, sier Monica uten å nøle. To år på maritim høyskole i Bergen holdt for henne. Nå er hun godt fornøyd med å ta båten en halvtimes tur over fjorden til Florø.

– Fanøy er fantastisk. Jeg liker stillheten, her er ikke noe stress. Jeg er en måned på og har fri en måned, og da reiser jeg rett hjem til Fanøy og sparker småstein, sier hun med smittende latter. Jeg fisker litt og tar noen turer til Florø. Og så har jeg jo alltid ”Face”.

– Da jeg var lærling, kjøpte jeg en brukt Stormway 23. Etter hvert ble jeg smittet av trefotsyken, men hoppet like godt over tre fot og kjøpte en ny F29 i 2010. Men nå vil jeg ikke har større. Det er mer enn nok å polere på ”Ellinor”, humrer Monica, som har kalt opp båten etter bestemor.

Monica Kolseth setter seg rutinert ved spakene og gir gass mellom holmene. Hun marsjer gjerne med 30 knop og bruker båten hele året. I vindskjermen har hun festet rosa terninger, et sett ekstra terninger ligger fortsatt i emballasjen, lip-gloss foran førerkonsollen, og i den lille lugaren under fordekket bor en riktig stor kosebamse.

– Det skal synes at det er en jentebåt, sier Monica og ler igjen. Hun har fått sydd kalesje til båten og montert defroster, slik at hun kan bruke den hele året. En måned med ”Ellinor”, en måned med ”Olympic Zeus”.

Satser mot kaptein

For nnår Monica ikke planlegger husbyggging på Fanøy eller farter rundt med ”Ellinor”, mønster hun på ankerhåndteringsfartøyet ”Olympic Zeus”. En 94 meter lang mastodont med vinsjer og kraner som har svimlende kapsiteter. Bare dekkskranen kan løfte 250 tonn, og vinsjer og tromler kan trekke opp til 450 tonn. Og som overstyrmann er frøken Kolseth arbeidsleder for dekksavdelingen, og har ansvaret på broa om natten. Vårt klassiske guttespørsmål er naturligvis ”hvor mange hester har den?”

–

Rundt 27.000. Vi sier det. Jeg går ikke rundt og husker på alle tallene, vet du. Og så er det viktig at du får med at det er et anchor-handlings-fartøy, ikke en supplybåt, sier Monica med en viss stolthet.

Hun legger ikke skjul på at hun sikter mot en stilling som kaptein, men hun har ingen hast.

–

Jeg liker å være på sjøen. Ikke minst fordi jeg har vært heldig med båtene jeg har vært på. Mannskapet er veldig hyggelig, og så er det ingen ulempe å være jente heller, sier Monica med et lurt smil.

–

Gutta tar godt vare på meg!