"Christianias forlis"

"Christianias forlis"

En tragedie i reprise

TEKST: STEIN KAGGE

-Du bør sørge for at gravølet er over før du skaffer deg en ny kjæreste! Svarer Carl Emil Petersen på Båtmagasinets spørsmål om han kan tenke seg å gå til anskaffelse av en tredje skøyte, etter å ha mistet såvel “Rundø” som “Christiania”.

Meldingen om at den tradisjonsrike skøyta “Christiania” var forlist natt til 9. september, kom som et hardt slag for hele det båtbevisste Norge. Et spennende stykke maritim historie gikk til bunns med den 102 år gamle Colin Archer-konstruksjonen - et forlis som dette oppleves for den båthistorisk interesserte som full brann i en gammel stavkirke for riksantikvaren.
For eieren av “Christiania”, eventyreren og båtmannen Carl Emil Petersen, var forliset som en reprise på tragedien som utspant seg utenfor kysten av Grønland for 20 år siden. Da “Rundø” - båten han hadde seilt jorden rundt med i selskap med Erling Brunborg - gikk til bunns. Også den en Colin Archer-konstruksjon.
Bare noen uker etter å ha sett sin kjære “Rundø” forlise, gikk Carl Emil til anskaffelse av “Christiania”. På det tidspunkt befant hun seg i en noe miserabel forfatning, men en vinterferie hos båtbyggerne Hansen & Arntzen var den rene foryngelseskuren. Båten fra 1895 fremsto bent frem jomfrunalsk da eieren tok henne i besittelse i 1978, vitaliteten da også bekreftet av Veritas.
- Hvilket av disse tapene har gått hardest inn på deg?
- Dette er to forlis som det er vanskelig å sammenligne. Da “Rundø” gikk ned, følte jeg at fremtiden stadig lå foran meg. I dag, i en alder av 72, føles det ofte som om den ligger bak meg.
-Hvordan fikk du meldingen om forliset?
-Telefonen ringte klokken syv om morgenen, og det var min kone som tok den. Jeg følte umiddelbart at noe alvorlig var hendt med “Christiania” og ble glad da jeg forsto at mannskapet var kommet fra det med livet i behold. En båt er en båt, og uansett hvor glad du er i henne, så kan ikke hengivenheten du føler for en båt, sammenlignes med kjærligheten til et menneske.
- Er dere kommet til klarhet om hva som egentlig skjedde?
- Nei, vi er ikke det. Båter som dette er bygget for å gå ut når andre går inn. Guttene var gått i land i Ny Hellesund for å høre værmeldingen, og de gikk også opp på en høyde for å sjekke værutsiktene ved selvsyn før de gikk ut, med London som destinasjon. Forholdene var heller ikke ekstreme, stiv til sterk kuling, litt forenom tvers, en vindretning som tillot opptil flere stikk i skjøtet. Tre av karene var da også gått av vakt og hadde køyet da båten plutselig begynte å ta inn vann. Kanskje kan hun ha truffet en hard og tung gjenstand i sjøen, det er én teori, kanskje var det en uheldig vinkling som inntraff, slik at alt som kunne gå galt, gikk galt. Om vi får tatt opp båten, får vi kanskje svar på gåten. Men vi vet ikke hvor skadet hun er.
De fire ombord kan i ettertid ikke få fullrost redningsmannskapene for deres helprofesjonelle opptreden. Først ble lensepumper firt ned fra helikoptret, i et forsøk på å holde båten flytende. Da intet hjalp, alt håp var ute og det bare var spørsmål om tid - kort tid - før “Christiania” gikk ned, fant evakueringen sted på en rolig og ryddig måte. Redningsmannskapene kom ikke på noe tidspunkt med kritikk mot mannskapet for å ha tatt båten ut i kulingen.
Selv om “Christiania” på sett og vis var et flytende museum, ser ikke Carl Emil det slik at det var så mange antikviteter eller andre uerstattelige verdier ombord, inventaret var som en del av båten.
Ukene fremover vil være avgjørende for hva som vil skje. Møter vil bli avholdt, og eksperter vil bli tatt med på råd for å avgjøre om det er hensiktsmessig å bringe båten opp fra sin vel 300 meter dype grav.