Skikk og bruk: Vel i havn

Skikk og bruk
Under denne vignetten tar vi opp temaer som er tiltenkt nybegynnere i båt. Men mer erfarne båtfolk vil sikkert også ha god nytte av det. Denne gangen tar vi opp skikk og bruk for båtfolket når de ligger i havn.

Vel i havn

Av Ingvar Johnsen

"Heller håpefullt underveis enn vel i havn" er en leveregel som har drevet mang en sjøfarende ut på store eventyr, og som for mange av oss fortsatt er drivkraften. Likevel, - havnen er viktig. En negativ havneopplevelse kan spolere en ellers vellykket etappe.

For dagens båtbrukere er livet i havnen en viktig del av rekreasjonen. Vi har tre hovedgrupper når det gjelder havner: Den populære uthavnen, det lille "hølet" med plass til et par-tre båter og til slutt gjestehavnen i et tettsted.
Det er ikke mange tiår siden livet og aktivitetene i de forskjellige typer båthavner begynte å stille krav til båteierne på besøk. Mange av havnene var uthavnperler som lokalbefolkningen og noen få slengere brukte. Med dagens båt-tetthet har stadig fler av disse havnene fått økt besøk. Hyggelig, sosialt og spennende, synes noen, - ille, synes andre. De fleste i den første kategorien kjenner de uskrevne reglene for skikk og bruk i en slik havn. Den andre kategorien har andre havnealternativer.

"Høl'et"

Vi har alle våre egne små drømmehavner. Men på havet gjelder allemannsretten, og drømmehøl'et kan være opptatt når du kommer. Da gjelder det å ha alternativene klare. Man går ikke inn i en trang, liten naturhavn og legger seg fender til fender med de som var der først. Du kan selvsagt oppleve at de som ligger der ikke har noe imot selskap, og signaliserer det, - noe du selv også skal huske på hvis du er førstemann og registrerer at en annen båt kunne tenke seg å dele plassen med deg. Men hovedregelen er altså at førstemann har krav på å være i fred.

"Like barn.."

Like barn leker best. Dette gjelder både båter og mennesker. Emnet er ømtålig, men ikke desto mindre viktig. La oss ta båtene først, og jeg skal bruke et eksempel for å illustrere hva jeg mener:
På grunn av et lite veloverveid valg av bryggeplass, ble jeg engang liggende langsetter ytterst på fiskebrygga i Stavern med en frisk bris/liten kuling som presset vår 30 fots ombygde notbåt med gaffelrigg inn mot bryggepåler og traktordekk. Med "medvindsrigg", lunefull Marna bensinmotor og vridbar propell, var det galematias å gå. Vi lå svært ukomfortabelt, men trygt. Da kom en 60 fots skøyte med enormt vindfang og spurte om å få ligge på utsiden av oss. Svaret ble selvsagt nei fordi vår båt hadde blitt klemt i filler. Ukvemsordene fra skøyta ble så mange og sterke at kone og unger begynte å uroe seg over sin egen skippers dømmekraft. Heldigvis var det noen fornuftige folk ombord i skøyta som klarte å stagge situasjonen.
Det er altså viktig at du kjenner din egen skutes fysiologi når du velger naboer. Det gjelder i alle typer havner og under alle forhold - også når du ligger på svai. Som sist innkomne er det du som har ansvaret. Ofte dukker det opp hjelpsomme folk på land som gjerne vil anvise plass. Dette er hyggelig og stort sett til god hjelp. Likevel kan slik hjelpsomhet sette deg i en kattepine. Hjelperne gjør dette i beste mening, men de kjenner ikke din båt. En langsetterplass som egner seg for en snekke med avrundete skrog/bunnlinjer, kan for eksempel være totalt uegnet for en planende eller halvplanende båt med drev, trimplan og "hard shine". Mens din båt trenger full havnedybde fra fenderlisten og rett ned, klarer snekka seg med lite vann helt inne ved fjellet så fremt dybden øker nok til at kjølen flyter.
Hvis du blir vinket inn til en plass du selv aner kan være uegnet, er det ikke uhøflig å avslå tilbudet. Likevel skal ikke dette skremme noen fra å hjelpe innkomne fra å finne seg til rette, men la skipperen få en sjanse til å gjøre en egen vurdering. Du pådrar deg et moralsk ansvar hvis du feilvurderer hva en annen manns båt krever av en havn.

"Like barn ll.."

I intime naturhavner bør man også se an folket som allerede ligger der. Kommer du med en skokk unger, lettbåt med påhenger, et vennepar og har planer om en festlig aften, er det lite lurt å trenge seg inn der det ligger en eller to båter med godt voksne folk som antakelig har valgt denne havnen for å nyte freden. Kommer du inn i en trang uthavn, må du finne deg i å "spille ball" med de som allerede ligger der.

"Pop - havnene"

"Pop-havnene" er populære fordi de er trygge havner. Noen havner har alt: Lé, badestrand til barna, do på land, søppeltømming, morgensalg av ferske rundstykker, kort vei til både gode fiskeplasser og nærmeste tettsted. Du finner noen av dem i våre havneoversikter. Vårt hovedmotiv med både serien "Våre uthavner" i Båtmagasinet og havnene vi viser i Norske Drømmehavner, er å spre folk litt jevnere langs kysten.
Eksempler på "pop-havner" er Sandspollen (Oslofjorden), Perleporten og Pjolter Bay i Risør og Skogerøya utenfor Lillesand. Denne typen havner blir fort fylt opp utover ettermiddagen. Kommer du sent, kan havna være full. Får du en plass, skal du være klar over hva slags havn du har valgt.
I slike havner må du akseptere at grillrøyken ligger tett hele kvelden, at det spilles musikk, at det prates, synges og kjøres joller til og fra. I et herlig "båtfolkeliv" får du lydmessig nærkontakt både på godt og vondt. Hvis du ikke liker dette, har du valgt feil havn.

Lading

Batterilading i havn er et omdiskutert tema, men det er etter min oppfatning tabu. I 1993 er det mulig å dimensjonere et elektrisk anlegg slik at du har forbruksstrøm omtrent like lenge som ferskvannsforrådet og septiktanken holder. Hvis du ikke har septiktank, forutsetter jeg at du holder deg unna havner som ligger innaskjærs eller som brukes av andre.
Tilbake til lading. Hvis du begynner å gå tom for strøm, er det å la motoren gå på 1000 omdreininger en times tid like irriterende for batteriene som for dine naboer - begge blir irritert til ingen nytte. Ligger du i en trang havn og starter motoren for å lade, er du den som hører og lukter minst. Som regel oppholder du deg på land foran båten, eller ombord. Motor/eksoslyd og lukt sjenerer alle på den andre siden av bukta mer enn deg selv. Gjør følgende eksperiment: I havn med vinden inn aktenfra åpner du opp døren akterut eller "bakveggen" i kalesjen når dere skal spise. Så starter du motoren for å lade. Vel bekomme!
Resepten er et bedre elektrisk anlegg, eller legg igjen jolle og fortøyninger og kjør en tur. Hvorfor ikke ta en ekspedisjon for å se etter andre havnealternativer, samtidig som du lader, tømmer septik, fyller vann og slipper ut dorgen? Vil du fortelle all verden at du er "førstereis", starter du motoren og går i land.

Dregg-show

Fortøying i uthavner er et kapittel for seg. Uansett bør man først gå helt inn for å sjekke forholdene før dreggen slippes. Ser du hvor de andre dreggene ligger, er det et poeng å unngå kryssing av dreggtau. I de trangeste havnene kan dette være umulig. Noen vil gardere seg og ligger med lang dreggline. En slik dregg kan ofte ligge 90 grader på andre fine plasser. Da må man bare finne seg i at de som skal bruke de andre plassene, krysser dreggtau.
I populære havner er dette en del av tilværelsen. Problemet løses best ved at man snakker med hverandre, finner ut hvem som skal gå når, og hjelper hverandre med joller osv. når noen skal ut av en potensiell "vase".
Ellers er prinsippet "fritt leide". Du skal ha meget gode grunner for å gå inn i en havn og avskjære andre fra å forlate havna. Du må kunne sikre båten din uten å være avhengig av andre. Enkelte ganger kan det være fint om man blir enig om å sikre fredelig nattesøvn med tamp mellom flere båter kombinert med landtau. Hvis du legger din skjebne i fellesfortøyningens hender, må du være klar over at den ene som bestemmer seg for å gå, ødelegger hele systemet.
Neste måned: Gjestehavn, brygger, drivstoffylling m.m.