Kjøpte jolle på Sjøen for alle: Knuste sparebøssene

Knuste sparebøssene

Ida og Thomas Flinder Nyquist var nok Sjølystmessas aller mest spente kunder. Søster og bror kom med hver sin sparebøsse og skulle kjøpe jolle sammen. Ida er ti og Thomas åtte år, så mor var med som los. Båtmagasinet fulgte dem rundt for å høre barnas kommentarer og beslutning. De falt for en Walker Bay 8 med rigg.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK
Thomas kom rett fra fotballtrening og ville først ha pølse og brus. Ida og han holdt hardt på hver sin fotballbøsse med penger de har spart siden i fjor sommer. Nesten alt de har fått siden august er lagt på bøssene. Minimalt er gått til godteri og potetgull. Nå var det store øyeblikket kommet. De skulle kjøpe en jolle sammen. Ida var nesten for spent til å få i seg maten. Hun ville opp i utstillingshallen med en gang og se på joller. Målet var å finne noe begge likte som ikke var for dyrt.
- Hvor mye har dere spart?
- På min er det i hvert fall 500 kroner. Jeg tror det kan være mye mer. Det er ikke bare mynter, men også sedler. Og så skal vi skrive kontrakt med bestemor og bestefar om å jobbe hos dem på Sandø til sommeren. Vi klipper plenen, plukker bær og jeg kan støvsuge også, sier hun bestemt. Begge to har klare synspunkter på hvordan jolla skal være.
- Den må være lett og samtidig stødig, sier Thomas og forteller at han en gang datt ut av en liten Pioner på grunn av en hekkbølge fra en båt som kjørte fort forbi. Han ble redd og den gangen kunne han ikke svømme. Han grøsser litt og himler med store øyne. Det kunne gått riktig galt. Han ønsker seg en jolle de både kan seile og ro, og så skal de ha en liten påhenger.
- Det er veldig viktig at den er grei å ro, og så bør den være i en fornuftig farge, mener Ida. Hun synes blått, grønt og grått er dårlige sikkerhetsfarger på sjøen. En jolle bør være gul eller rød! En hvit blir ganske fort møkkete og må skrubbes oftere, ikke sant?

Barna forteller oppglødd og gestikulerende om sitt sommerparadis, familien Flinders Sandø utenfor Hvasser. Her bor de nesten hele sommerferien sammen med en haug med fettere, kusiner og tremenninger. De er avhengige av båt ut til øya, og bestefars snekke og flere andre båter brukes til transport og turer inn til fastlandet. De har brygge og båthus og det er alltid noen i familien som er ute og fisker. Etterhvert har kusinene fått egne joller, og nå er det Thomas og Idas tur til å kjøpe.
Vi begynner runden og ser først på den minste With-jolla som er 2.65 meter lang, 1,40 meter bred og veier 60 kilo.
- Den er for dyr, sier Ida ganske kjapt og vurderer blåfargen på skroget. - Den der synes ikke godt nok når det er litt mørkt og dårlig sikt, men den er jo veldig fin inni. Kjøper vi en sånn, har vi ikke penger til en påhenger, sier hun og vi går videre til Haslas knallgule Aqua Fun 310.

- Var den kul eller, sier Thomas storøyd og Ida nikker. Begge to begynner å ta på materialet. De kryper oppi båten og utforsker den ganske spesielle fasongen. - Den er jo på en måte som en rib, men helt hard og stiv, sier Thomas og ser på moren sin. Hun får vite at båten veier 85 kilo, men at neste serie kanskje blir 20 kilo lettere. Mamma Tine synes likevel det er for mye og hun har jo helt klart stemmerett. Prisen er 9 900 og helt grei, men meningen er at barna skal kunne håndtere båten selv og da må den være lettere.
Ida vil kjøpe den med en gang. Hun er fra seg av begeistring, men synes det er greit å gå videre for å se på noen flere før de bestemmer seg. Gummibåter er det mange av, men det er ikke barna interessert i. På Sandø er det ganske værhardt og selv om Ida og Thomas fikk våtdrakter i fjor sommer og har stor glede av dem, vil de ha en fast jolle som er så tørr som mulig.

- Vi er jo bare åtte og ti år, sier Ida og resonnerer som så at når de er blitt fire fem år eldre, vil de sikkert ha en litt større båt. Terhi Micro Fun er ingen rojolle og Thomas har ikke gitt opp håpet om å kunne seile litt. Han var ute med mamma i hennes lille seilbåt i fjor og skjønte med en gang hva det dreide seg om. Ida er ikke interessert i seil. Hun vil tilbake til den kule gule Aqua Fun.
Etter hvert som vi rusler rundt blant de mange besøkende, går det nok opp for barna at de er ute i et helt spesielt ærend. Sparebøssene ligger trygt i sekken til mor og selv om innholdet ikke rekker til det de skal kjøpe, er barna trygge på at de finner noe de kan bli enige med foreldrene om at det er greit å bestille. Forventningene og spenningen stiger, og de kikker litt stolte opp på alle de voksne som også vurderer joller og småbåter seriøst. To og to menn prater over en baug her, et par diskuterer båttyper der, og noen barn svimer rundt.

Vi kommer til en hvit Walker Bay 8, - jolla som kan seiles, ros og kjøres med påhenger. Riggen er montert og Thomas blir ivrig når han ser prisen. Ida kaster et blikk på mor og på ryggsekken og blir usikker. Er dette den riktige, tenker hun høyt. De prøver å sette seg opp i den lille farkosten som for å kjenne hvordan det føles. Om den passer for to barn og hvordan de skal sitte. Thomas stikker fingrene inn i en kulerund åregaffel og kjenner på seilet med den andre hånden.
Mor studerer brosjyren, tar en titt på senkekjølen og forteller at vekten bare er 32 kilo. I det øyeblikket vipper hele jolla på grunn av senkekjølen og ungene gjør en ufrivillig baut. Moro! Etter en kort diskusjon med mamma, er beslutningen tatt. De er enige om at denne passer deres bruk best. Det eneste minuset ved den er fargen. Men en hvit båt er lekker og ungene har funnet sin båt. Og med de rammene de har blir det også penger til en 2,5 hk Tohatsu til å ha på hekken.
Pengene, ja. Hvor mye det var på fotballbøssene? 2090 kroner til sammen. Med 25 timers jobbing hver fra mai og utover har de nok til selve jolla. Så får de riggen av mor og påhengeren av far. Bestillingen er gjort og to jublende ungder kan glede seg til å komme til Sandø med egen jolle som bare er deres. Og som kun blir brukt når de har redningsvest på seg og været tillater det.