Fjerning av bunnstoff: Ikke bare, bare...

Fjerning av bunnstoff:

Ikke bare, bare...

Fjerning av lag på lag med gammelt bunnstoff og primer er ingen båteiers drømmejobb. Det er i dag fortsatt tillatt å bruke kjemiske midler og sterke never. Eller få sandblåst skroget. Vi har prøvd en annen interessant metode, nemlig J.O.S, et tysk rensesystem som er basert på blåsing av kalk. Objektet var en 29 foter fra 1985 med tjukke lag under vannlinjen. Resultatet kan du lese om her.

Tekst: ANNE MARIT KLOKK

Vaktmester Kompaniet A/S har de siste årene benyttet denne metoden til å rense gamle verneverdige steinbygg og kirker bl.a. for riksantikvaren. De har også forsøkt seg på rens av mindre glassfibergjenstander og ønsket å prøve seg på et båtskrog for eventuelt å satse på et nytt markedssegment. Poenget var å fjerne alt av gammelt bunnstoff og primer og søke ned til gelcoaten for å gjøre båtskrog helt rene.
Metoden, som ble oppfunnet i Tyskland i 1987, kalles et rotasjonsvåtblåsesystem og skal på papiret bruke lite vann, ingen kjemikalier og lavt trykk. Vannets funksjon gjennom dysen er å skape en rotasjonseffekt, noe som gjør metoden mer skånsom mot underlaget enn f.eks sandblåsing. Til selve rensen brukes kalk som blåsemiddel, så finkornet at den er som hvetemel. På riktig tøft underlag kan man blande inn et aluminiumsgranulat for bedre effekt. Systemet skal dermed være fritt for lut, syrer og løsningsmidler. Alt dette ødeleggende for miljøet og kanskje er det et spørsmål hvor lenge det er tillatt brukt?

Fremtidsrettet

Fremtidens rensemetoder er dermed noe man absolutt bør begynne å planlegge løsninger for, og derfor var dette et meget interessant eksperiment. Vaktmester Kompaniet A/S og en representant fra Teknologisk Institutts avdeling for plastteknologi møtte opp på slippen hvor 29 foteren sto klar for behandling og Båtmagasinet satt ”på gjerdet” og fulgte spent med. Ville kalken fjerne all den ”gamle dritten” som satt under vannlinjen på skroget?
Første fase av prosessen gikk til å eksperimentere med fin kalk, litt grøvre kalk og en blanding av kalk og aluminiumsgranulat, samt å justere trykket opp og ned og sjekke effekt i forhold til dysens avstand. Skroget ble blåst rent, men det tok mer tid enn det man hadde forventet. Kommentarene her gikk på at båten hadde usedvanlig tykt lag som skulle fjernes, men det er vel nettopp det som er realistisk. Nyere båter med mindre bunnstoff er neppe aktuelle, vil vi anta.

Omgivelsene må beskyttes

Et annet meget viktig poeng er at forholdene må legges til rette profesjonelt før blåsingen begynner. Et skrog har vitale deler under vannlinjen som kever beskyttelse. Selve vannlinjen, sjøvannsinntak, propellfeste, ekkoloddføler m.m. må beskyttes med aluminiumstape og ror og propell dekkes med tett plast. Den fine kalken trenger seg inn og legger seg som mel overalt. Inne i båten og rundt. Blandet med kalken er unektelig 15 år gammelt bunnstoff og primer som ikke er hyggelig å ha svevende fritt og klebende til omgivelsene.
Vår konklusjon må bli at om systemet skal kunne gjennomføres, må dette skje med metoder som samler opp blandingen av kalk og gammelt bunnstoff på en helt annen måte enn det vi var vitne til.

Stygge sår

Skrogets styrbord side tok tid å få blåst rent, og det var felter man ikke fikk tatt ordentlig. På babord side gikk nok blåserne noe hardere til verks fordi her ble gelcoaten skadet flere steder. Enten fordi trykket var for hardt, avstanden til dysen for liten eller kalken for grov. Under en slik behandling vil man alltid oppdage bobler, og selv om det garantert ikke var osmose her, kunne det vært det. Og hva gjør man da i et tenkt kundeforhold?
Til tross for et lite vellykket eksperiment, er vi nok her inne på metoder som venter i fremtiden. Men å rense gamle steinbygg, stål og aluminiumsfasader er ikke det samme som rens av glassfiberbåter. Det kreves fagekspertise innenfor plastteknologi, dertil egnede lokaliteter og den perfekte blanding og trykk under marsjen.