Njord - del 23: Fremdriften på plass

Motorinstallasjon er et valg med mange kompromisser. For selvbyggeren blir det ofte en balansegang mellom økonomi og sikkerhet. Vi monterer aksling, hylse, propel og cv-ledd.

TEKST OG FOTO: RAGNAR STEINHOVDEN

Allerede på tegnestadiet ble installasjonen planlagt av Vaagen Båtbyggeri. Nå skal det hele tilpasses og komponentene velges. Et arbeid som krever fagkunnskap og nøye planlegging. Njord er motorseiler og kan seiles. Men jeg hører til dem som vurderer å ringe redningsskøyta når motoren stanser, selv om båten har seil. Ved siden av sikkerhet, er støy min viktigste faktor for valg av komponenter. I sterk motsetning til andre fagområder innenfor trebåtbygging, er det god tilgang på kunnskap om motorinstallasjon. Holder vi oss til anerkjente leverandører, får vi masse hjelp og råd.
Selvbyggere har moderate budsjetter og dermed ender vi ofte opp med brukt utstyr. Skulle jeg kjøpt alt nytt, ville det kostet meg langt over 250.000 kroner. Jeg kjøpte brukt motor og gir, men alt utstyret fra giret og ut til propellen er nytt. For motor og gir er lett å heise ut og overhale. Men ettermontering av hylse og aksling er meget omfattende. Vi må også være oppmerksom på at ukritisk bruk av gammelt akslingsutstyr kan gi motorhavari eller akslingsbrudd grunnet feildimensjonering.

Valg av propell

Njord er langsomtgående deplasementsbåt, og skal ha stor propell med liten stigning. Giret skal ha utvekslingen 3:1 og propellen vil få ca 500 omdreininger ved marsjfart. Da tar jeg ca 70 hk ut av Ford-motoren på 120 hk. West Mekan anbefalte å bruke en fast vridbar propell. Dermed kan stigningen på propellbladene tilpasses nøyaktig mot motorkraften. Og bytter jeg senere motor, er det bare å justere uten å måtte skifte propell. Justering av propellbladene utføres enkelt med en skiftenøkkel og en fastnøkkel. Propellen vil snurre rundt når Njord seiler. Motstanden blir moderat, men vi må passe nøye på at giret får smøring med motoren avslått. Jeg har et PRM-gir som skal tåle sleping. De oppfinnsomme klemmer inn en reimskive på akslingen og tar ut strøm via en dynamo. Reimskiven må ha stor diameter slik dynamoen får turtall nok.
Dimensjonene fra West Mekan er solide. Akslingen er 50 mm tykk. Den ligger i et 20 cm langt vannsmurt lager i akselbraketten. Propellen har tre blader og diameteren er 80 cm. Sannsynligvis seiler oldebarna mine rundt med samme utstyret, for dette virker å være evigvarende. Pakkboksen valgte jeg med oljesmøring. Det følger med slange og beholder for olje. Men hvis ikke dette fungerer, kan det monteres fettkopp på den samme pakkboksen. Vi må også tenke på tilgjengelighet av deler når vi velger propellutstyr. Propellblader kan leveres på kort tid fra West Mekan. Kjekt å vite for en båt som en gang skal seile rundt de greske øyer. Men med brukt propellutstyr fra utgåtte produsenter har vi virkelig et problem når deler trengs.

Bore hylsa

Hylsen er en viktig del av propellanlegget i en båt. Den skal sørge for at det ikke kommer vann inn i båten og at propellakslingen roterer med minst mulig friksjon. Hylsa fra West Mekan er laget av messing og har utvendig diameter på 65 mm. Hylsa skal limes fast og hullet blir derfor boret opp med en diameter på 80 mm over en lengde på 80 cm.
Nedre del av akterstevnen ble lagt tykkere da skroget ble bygget. For her skal det være plass til hylsa. Det ble et mareritt å bore ut hylsa. Jeg startet optimistisk en kveld og trodde dette skulle gå lett. Akselretningen heller 10 grader. Hellingen satte jeg av ved å bruke et vater med grademåler. Så monterte jeg opp en enkel laser fire meter fremme i båten og lot den lyse i senter av hullet. Dermed var det bare å trekke ut boret av og til for å se om rettingen var riktig. Boret med stillbart skjær, monterte jeg på en forlenger. Forlengeren lagde jeg av et stålrør der jeg sveiste fast 3 muttere rundt hull jeg borte i røret. Dermed kunne bolter strammes opp gjennom hullene slik at boret ble låst fast.
(BILDE 1)

Laseren fungerte utmerket, men da det stillbare boret kom inn i endeved i fyllingen over akterstevnen, hoppet det i alle rettinger og kilte seg fast. Etter mye grublerier, gikk jeg til anskaffelse av en hullsag. Hullsagen skar helt flott og nøyaktig, den. Men midt i hullet satt det igjen en treplugg som må fjernes for å komme dypere. I yogastilling ble jeg liggende to kvelder å grave ut trefliser før jeg sent en kveld fikk gjennomslag. I ren henrykkelse ble kameraet dradd fem og minnekortet fylt opp med bilder av det ”flotteste hullet i verden”. Nøyaktig ble det også, men tidsbruken kan ikke forsvares.
(BILDE 2)

For andre som skal lage hylsehull anbefaler jeg å ta et stålrør med diameter som hullet og lengde nok til hylsa. Skjær inn sagtenner i enden med en vinkesliper, vikk de og sveis på et feste for drill i andre enden. Finn så en butikk der de leier ut maskiner for mørtelblanding. Sett kraftigste maskinen i enden på røret, og hullet er lagt på 10 minutter.

Lime inn hylsa

Hylserøret skal limes inn med West System epoksylim, en utmerket løsning. Hylserøret slipes med slipepapir og rengjøres nøye med avfetter slik at epoksylim kan få feste Limet må fylles på i et 12 mm hull fremme i fyllingen over hylserøret. Jeg lagte en trakt av en trekloss og skrudde denne på over hullet slik at jeg fikk et stigerør høyt nok til å fylle hele hylselengden.
For å finne rettingen til hylsa, satte jeg opp en ”murersnor” med en vannkanne som strammer i enden. Hullet for hylsa er boret opp 15 mm større enn røret. Nå innrettes hylserøret med små trekiler i begge ender slik at snoren blir liggende eksakt i senter. I begge ender tettes åpningen rundt hylserøret med fortykket epoksylim. Men fremme lot jeg det være en ca 4 mm åpning i toppen slik at luft og lim kan slippe ut. Når limet har herdet, er det bare å fylle opp hylserøret med ufortrykket epoksylim. Dette må gjøres i små porsjoner for å unngå varmgang/koking i limet. Jeg brukte langsom herder og blandet porsjoner på ca to dl. Etter hver påfylling må vi vente en time tid, slik at herdeprosessen får avgi varme.
Fastliming av hylserøret gir mange fordeler. Epoksylimet virker som en isolator og hindrer galvanisk tæring på hylserør og treverket rundt. Vi slipper stevnflenser, og limet øker styrken på akterstevnen. Tettingen er fullkommen, og fremtidige råteskader i hylsehullet er helt usannsynlige. Metoden burde være lagt inn som påbud i EU-direktivet. For dette er uten tvil den beste og sikreste montering av hylserør på trebåt.
Selv om hylsa er limt fast, kan den demonteres. Vaagen Båtbyggeri demonterte en skadd hylse med å legge en varm jernstang i hylserøret. For varmer vi opp epoksylimet, mister det fastheten.

Akselbrakett

Propellen på Njord ligger fritt i vannet mellom akterstevn og flyndre. For å holde den på plass, monteres det en akselbrakett. Akselen opplagres på braketten i et 20 cm langt vannsmurt lager. Akselbrakett lagde jeg av tre mm syrefast stål. Ved å bøye stålet fikk jeg to deler som jeg sveiset sammen til et sekskantet rør. Røret ble 18 cm høyt og åtte cm bredt. Spissen vender i fartsretningen slik at vannstrømmen til propellen går uten strømvirvler.
Her er det mange og innviklede teorier. For strømvirvler ved propellen skaper støy og nedsetter effektiviteten. En mener at strømvirvler kan unngås dersom akterstevn eller akselbrakett smalner av med en vinkel på 40 grader i fartsretningen. Videre skal en trebladers propell gi mindre støy fordi det er ett og ett blad som passerer akterstevnen i motsetning til en 2 blader der begge bladene passerer på samme tid. Propellstøy fra en tobladers propell kan tydelig høres om bord i gamle skøyter. Det er de som mener at denne støyen skal være i en ekte trebåt. Men dette er nostalgi; støy er utmattende for både båt og mannskap.
Det vannsmurte lageret ligger i et ti cm tykt rør. Nedre del av braketten ble først sveist fast på flyndra. Dermed kan braketten skjæres nøyaktig til med vinkelsliper slik at røret blir liggende korrekt. Plasseringen ble funnet ved å strekke opp murersnoren. Røret har en innvendig diameter ni mm større en det vannsmurte lageret. Dermed kan lageret innrettes eksakt med kiler og limes fast med West System epoksylim. Dette skal gjøres når temperaturen tillater det. Fremgangsmåten blir å tette med tape i endene og så fylle opp mellom lager og rør med epoksy i en sprøyte.
Akselbraketten må prøves ut. For et rør som dette kan ha resonans ved for eksempel 400 omdreininger. Hvis dette oppstår resonans og vibrasjoner, må det sveises på et flatjern eller lignende. Men nå ser det hele flott ut. Propellen ligger fritt i vannet og har dermed høy virkningsgrad. Et slankt forskip sammen med fyldige linjer i akterskipet nærmest innbyr til fart. Håpet er å ha høy marsjfart ved moderat turtall. For målet er å få støynivået så lavt som mulig.

Pytondrev

Når en propell går rundt, skyver den fremover med en kraft tilsvarende åtte kg pr hk motoren gir. Denne trykkraften overføres til akslingen. Njord har en Ford motor på 120 hk som gir en skyvekraft på 960 kg. Normalt er det motorfestene som opptar skyvekreftene. De må dermed være stive og solide.
Pytondrev består av et trykklager som tar opp skyvekraften fra propellen. Fra trykklageret og frem til giret går det en aksling med CV-ledd i begge ender. (CV-ledd kan sammenlignes med drivleddene på en forhjulsdrevet bil) CV-leddene kan vinkles og tar også opp bevegelser i lengderetningen.
Med dette oppnår vi mange fordeler. Viktigst for meg er redusert støy og mye enklere motorinstallasjon. Støyen blir kraftig redusert ved at skyvekraften taes opp i det gummiopphengte trykklageret. Dermed er det bare å finne de mykeste gummilabbene motorvekten kan akseptere.
Motorinstallasjonen blir mye lettere siden CV-leddene tar opp skjevstillingen. Jeg vinklet motoren ned til 5 graders helning. Dermed får jeg lavere høyde på dørken i motorrommet og motoren får bedre smøring. Pytondrevet er helt vedlikeholdsfritt. Det er smurt fra fabrikken, og eneste ettersyn er gummimuffene som holder smøringen på plass rundt CV-leddene.

Montering av Pytondrev

Installasjon av Pytondrev er lett. Vi trenger bare et skott til å feste trykklageret på. Jeg lagde en kryssfinermal av skottet og skar det ut i åtte mm stålplate. Trykklageret må ligge vinkelrett på akselretningen. Dermed må det sveises på en brakett på platen. Jeg har et vater med grademåler. Med denne var det enkelt å legge platen på et plant underlag og så bygge opp braketten i 10 graders helning.
For å unngå vridning og vibrasjoner, sveiste jeg på et 3 x 6 cm U-stål i platens overkant. Stålskottet ble varmgalvanisert, og det skulle dermed holde minst 20 år uten rust. Vi kommer nærmere tilbake til varmgalvanisering når motorfundamentene lages. Pytondrevet er festet til skottet med fire gummiforinger. Gummiforingene er utformet slik at det blir ingen kontakt mellom mettalldelene i Pytondrevet og feste. En viktig detalj for å unngå galvanisk korrosjon.
Når trykklageret er montert, er det bare å skyve akslingen inn og feste den med et konet klemlager. Stram opp skruene med en momentnøkkel, og konen ekspanderer og klemmer akslingen helt fast. CV-leddene frem til giret festes med bolter. Selv om dette er lett å montere, anbefaler jeg at du skriver dine egne notater fra innstilling og montering. For når du skal til å skru på dette etter 15 år vil alt du gjorde være glemt.

Manual

Njord begynner nå å få tekniske installasjoner som skal vedlikeholdes. Derfor er det lurt allerede nå å samle dokumentasjon for en manual eller brukerhåndbok. Dette samsvarer også med reglene i EU-direktivet. I tilegg til manualen må vi ha en sjekkliste for årlig vedlikehold og ettersyn. Alle leverandørene sitter på mengder med kunnskap om produktene sine.
Flere ting må være med i sjekklisten; når skal det smøres, når skal sinkanode på propellhode skiftes, skifte av slange mellom pakkboks og hylse m.m. CV-leddene, for eksempel, er lett demonterbare og kan sendes til importøren Halaas og Mohn AS for ettersyn før sesongstart. Men skal dette gjøres etter 15 år eller 15.000 timer?
Gjør vi dette systematisk vil vi unngå kostbare reparasjoner og få en trygg og sjødyktig båt. Produsentene skulle ha utfylt et standardisert skjema for hver komponent. Dermed kunne vi ha samlet dette i en mappe og raskt fått overblikk. Likevel må vi være oppmerksom på at vedlikehold er den enkelte båteiers ansvar. En komponent, som slangen til pakkboksen kan måtte skiftes etter kun en tur dersom det oppstår varmgang i pakkboksen.
Det vanligste i Norge er fleksibel hylse med stevnflens i messing eller bronse, vannsmurt gummilager, messing hylserør, armert fleksibel gummislange og fettsmurt pakkboks med simmeringer. Hylsen fungerer godt, samtidig som den er enkel i både bruk og vedlikehold og tillater at motoren kan stå på gummidempere.
Avhengig av kundens behov modifiseres hylsen i et utall varianter med hensyn til valg av materialer, plass, og antall deler. På en aluminiumsbåt bør det for eksempel brukes hylserør og stevnflens i aluminium og et gummilager med kunststoffkappe eller et thordonlager. På en båt med brakett kan i enkelte tilfeller stevnflens med gummilager kuttes ut, ettersom lageret sitter i braketten. På en båt med liten plass til stevnflens og brakett brukes et kort stevnbeslag med thordonlagerlager. I tillegg varier tetninger og smørningsmiddel.