Styring med style

Styring med style

AV INGVAR JOHNSEN

Forunderlig mange skippere lar båten seile sin egen sjø. Dunker litt inni her, skraper litt borti der. Mor blir flau og far blir sur. Trenger du et lite lynkurs, noen styringstips og litt skikk og bruk, får du det her.

På sjøen er det viktigere å unngå problemer enn å kunne komme seg ut av dem. Skulle du likevel rote deg opp i "stry", bør du kunne beherske båten så bra at du kommer deg ut av problemene med båt, mannskap og helsa i orden. Det er moro å vise at man behersker båten, men mange moderne fritidsbåter har sære manøvreringsegenskaper. Derfor er det ikke flaut å akseptere hjelp, eller hjelpe andre. Kommer det båter som skal inntil der du ligger, vis at du gjerne hjelper til.
Mange av oss ser på "proffgutta" med beundring og respekt når de legger til kai på sin ofte meget røffe måte. Prøv ikke å kopiere deres metoder. Båtene deres bærer preg av at de brukes som en viktig del av manøvreringen og er bygget for en annen bruk enn våre høyglanspolerte lystbåter. Dessuten får de ofte hjelp fra land, eller har thrustere både her og der. Eller de bruker en kai der de bare kan legge båten inntil med motoren i gang. Mange av dem legger dessuten inntil den samme kaia gang etter gang og kan prosedyrene ut og inn under alle slags forhold. Det du kan lære av dette, er at du trener og husker de metodene som virker.

Kjenn båten din!

For å unngå problemer og å komme seg ut av dem, er det avgjørende at du kjenner din egen båts gode og dårlige sider. For dagens lystbåtflåte er det umulig å lage generelle regler. Forskjellige båttyper har ulike egenskaper. Det forvirrer ytterligere at sidene forandrer seg i forhold til hvilken manøver du skal foreta. Mens det kan være greit å legge til langs en brygge med den siden der propellen trekker akterenden inn samtidig som du bakker og bremser, er det bedre å ligge med den andre siden til når du skal fra den samme brygga med akterenden først.
I akterover trekker en høyregående propell akterenden mot babord. Når du skal tørne på en femøring, er sving mot styrbord den "gode siden". I akterover trekker propellen mot babord, i forover får du hjelp av roret som du lar stå hardt i den gode retningen, styrbord. I akterover har du ikke mye hjelp av roret, men av propelldraget - i dette tilfellet mot babord. I stedet for å sveive rattet fra borde til borde i begge retninger for hver gang du skal tørne baugen mot styrbord, lar du roret stå i hardt styrbord - lar propelleffekten styre akterenden mot babord i akterover og lar roret gjøre jobben mot styrbord i forover. Dermed trenger du faktisk bare å bruke gearet og noen trøkk på gassen for å gjøre en vending på femøringen, hvis båten din har høyregående propell. Med venstregående propell blir alt stikk motsatt.

Øvelse må til!

Jeg har møtt skippere som selv etter mange år ikke har kjent avgjørende egenskaper ved egen båt. Finn for eksempel ut hvordan båten din "seiler". Legg den fritt i vinden, og du vil oppdage at båten etter en stund vil "seile" i samme posisjon i forhold til vinden - hver gang. Dette kan du bruke ved å "seile" på plass f. eks ved tillegging til brygge hvis vinden blåser mot brygga, eller når du skal fortøye i en bøye. Vet du hvordan båten seiler, driver du pent mot målet, og kan sette fortøyninger uten å stresse. Ellers er reglen når du skal opptil noe og det blåser - enten du skal ta noe opp fra sjøen, fortøye i en bøye, levere noe til en annen båt e.l. - Gå alltid opp i le! (Mot vinden). Vær heller ikke redd for å gå opp med akterenden. Fra båt til båt er det ofte enklere å utveksle både utstyr og mannskap over akterenden/plattformen, og det er definitivt lettere å plukke opp noe fra sjøen den veien.
Finn også ut hvor sterkt sidedraget i propellen er og i hvilken retning propellen trekker. (Fig 1) Det gjør du slik: Gå sakte forover og følg med akterover samtidig som du slår bakk med midtskips ror. De fleste akterender vil dras mot babord fordi høyregående propeller er mest vanlig. Bakker du opp for å stoppe hvis du legger inntil noe eller noen med babord side, må du ta hensyn til det fordi akterenden kan dra seg ganske hardt mot babord når du bakker. Det medfører til en viss grad at baugen dras mot styrbord. Det kan gjøre at den stakkars dekksgasten ikke rekker å sette fortøyningen forut før baugen har dratt seg for langt ut. Med vinden rett, eller enda verre skrått inn fra styrbord baug, vil baugen fort gå fra land, og et nytt forsøk må til - med mindre du får hjelp fra land. Det er mye bedre å prøve på nytt enn å panikkmanøvrere seg ut av en slik situasjon. Det går sjelden bra. Med fendre ute og en båtshake i beredskap, er det bare å vente til baugen har vridd seg helt ut med hjelp av vinden, gå pent ut og prøve på nytt.

Bakk ut fra brygga!

En vanskelig omstilling fra bil til båt er at akterenden svinger mer fra den retningen du vrir rattet en baugen svinger med. Tenk på hvor mange du har sett gå ut fra en brygge i forover som har dundret akterenden, plattformen eller jolla inn i brygga og i verste fall i andre båter. Mange unødvendige situasjoner kunne vært unngått hvis flere hadde oppdaget at det er best å bakke fra en brygge. (Fig 2).
Gå først forover med hardt ror mot brygga. Dette tvinger akterenden ut og baugen inn. Så akterover. Har du ligget med den gode siden mot brygga (propelldraget fra brygga i akterover), er du antakelig nå så langt ute med akterenden at du er fri. Hvis ikke, kan du gjøre et nytt forsøk forover med hardt ror mot brygga, så er du klar for å bakke pent ut. Er forholdene vanskelige, f.eks. med pålandsvind, kan du tvinge akterenden ut med et spring fra baugen og akterover mens du gir forover med ror mot brygga. Skal du bruke den metoden, er det viktig at trossa lett lar seg løsne når du er klar til å bakke ut og at fordekksgasten er drillet på jobben. Utstyret må også være i orden. Gode fendre og skikkelig fastskrudde beslag er avgjørende.

"Av og på"!

Skal du bli proff, er det viktig å prente inn manøvrene så de sitter. For en som har hoppet fra båttype til båttype, blir det stadige omprogrammeringer. Det har vært drev med duoprop, singelprop, en motor, to motorer, små ror, store ror, høyregående og venstregående propeller i kombinasjoner som har gitt helt forskjellige egenskaper. Enkelte ganger har det vært nødvendig med "huskelapp" på instrumentbordet. En maskeringstape klippet som en pil i propellens omdreiningsretning har vært til hjelp, men båtens gode side i forskjellige sammenhenger er etterhvert blitt den viktigste huskereglen.
Noe annet mange glemmer er å "støte" når det manøvreres. Under finmanøvrering kan man som en grunnregel si at rattet og propellen aldri skal "gå" samtidig. Det er ekstra viktig for moderne båter med lav vekt og lite dyptgående i forhold til motorkraft, og helt avgjørende med drevbåter og påhengerbåter. En trøkk med motoren med drevet/roret i den retningen du ønsker, og båten - mest akterenden i forover- settes hurtig i bevegelse i den retningen roret eller drevet står eller propellen trekker. Så av igjen. Vent til båten har dreid i ønsket retning, eller har startet en bevegelse du ønsker å fortsette. Vend drev eller ror i riktig posisjon for ny ønsket retning - og så et kjapt støt igjen. Altså hele tiden ror/drev i ønsket retning. Inn med gear/gass til svingen er i gang. Styrken på pådraget er avhengig av forholdene. Gearet i fri. Veksler du på denne måten, trenger du minimalt med plass for å manøvrere. Lar du gearet stå i inngrep mens du "kjører bil" forover eller akterover, har jeg bare et godt råd: Hold deg midtfjords.

Med rompa først

Enkelte ganger kan det være lurt å bakke i stedet for å gå forover. Problemstillingen dukker opp når du skal ut av en trang havn eller bukt og du ligger med akterenden i den retningen du skal ut. Da er det best å bakke ut i åpent farvann. (Fig 3) Hvis vinden i tillegg står på aktenfra, skal du være dumdristig (eller ha en god baugpropell) før du velger å tørne. Vil du unngå en slik situasjon, legg en dregg i "rømmingsretningen" når du går inn. Da får du ekstra hjelp ut. Å snu baugen opp mot vinden er vanskelig. Du har sikkert sett den fortvilte skipperen som vekselvis bakker og gir forover med skuta på tvers innover uten å oppnå noe som helst annet enn å drive lengre og lengre inn i ulykka. Hadde han kjent båtens egenskaper i vind, hadde det vært bedre å la baugen falle av med vinden og gå opp mot vinden og ut av situasjonen med akterenden først.
Når du bakker, er det viktig å huske at båten svinger med akterenden, men mye dårligere enn i forover. Det kan være vrient å holde stø kurs over et langt strekk i akterover. Propelldraget kan være større enn rorvirkningen. Derfor er det mer effektivt å korrigere kursen ved å gi forover et lite sekund eller to med ror slik at akterenden rettes opp før du fortsetter din ferd akterover. Tren på dette i åpent farvann, og du vil finne ut at det ikke er så vanskelig som du tror.

Den ledige plassen

I trange havner kan det være nervepirrende å gå inn mellom ukjente båter som ligger med dregg akterut. (Fig 4) Gå alltid inntil først for å sjekke forholdene. Ofte kan en ledig plass bety en lumsk grunne akkurat der, eller at det kan være vanskelig å komme i land. I slike tilfeller kan du treffe hjelpsomme sjeler som tilbyr deg sin båt som gangvei, men det er ikke god kotyme å regne med at å ligge på andres godvilje, er greit.
Er plassen brukbar, bør de som er i land hjelpe deg inn. Du skal være dyktig for å klare og lirke båten inn på en slik plass uten hjelp. Husk at å "holde av plasser" ikke hører hjemme på sjøen. Vi er flinke til å påpeke allemannsretten overfor andre og bør sørge for å holde egen sti ren.
Når du er sikker på at du kan komme inn, kast et blikk på dreggtauene til nabobåtene, og se om du kan unngå å krysse dregger. Du kan være heldig å møte folk som inviterer deg til å gå innimellom uten dregg, slik at den kan legges ut fra jolla etter at du er inne med midlertidig fortøyninger i nabobåten(e) og land. Er det vindstille, er det greit. Er det sidevind, må du gå inn slik at du tar hensyn til avdriften. Fendre ekstra nøye forut og mest på le side. Fordel fenderne når du er fast. Hvis det bærer galt i vei, bakk før du er inni grunne dreggtau, daviter, badeplattformer og joller. Det er ikke er flaut å snu. Vel inne og fortøyd er det god skikk å by de hjelpende hender på en ankerdram. God sommer!