Sommerøy i nord

Sommerøy i nord

Av Otto von Münchow

Den gyldne sandstranden strekker seg fristende ut i den blågrønne sjøen. Der sjø og sand møtes, duver en klase vassen grisetang og blæretang, delvis under vann, delvis dynget opp på land. Solen trenger i små glimt ned mellom skydekket, feier hen over det nakne og øde landskapet. På den andre siden av fjorden reiser dystre tinder og klippefjell seg opp fra vannspeilet.
Jeg står i vannkanten og la tankene spinne tilbake til sommerens yrende badeliv. Unger som leker i vannkanten, par som ligger henslengt bortover strendene - mer opptatt av hverandre enn av resten av verdenen, selskap med pensjonister som litt småirritert forsøker å holde den fine sanden unna mat og tepper. Ballspill, skrik og skrål, fartsbåter fresende forbi.
Jeg står i vannkanten - med støvlene på. Vannet er kaldt. Sjalet er trukket tett sammen, den bitende vinden feier hen over kystlandskapet. Ingen andre har funnet veien til Sommerøya denne høstdagen. Det er liksom feil årstid. Det er kaldt, surt. Men det er utrolig vakkert og fredsommelig.

Det er noe eget ved å dra til populære sommerutfartssteder utenfor den vanlige sesongen. Ingen andre enn deg selv, bare et møte med naturens enkle elementer. Et nytt landskap, som oppleves på en helt annen og mer intens måte. Det blir liksom bare et samspill mellom deg og naturen. Stillhet og ettertanke. Sanseinntrykk og sjelelig andakt.
Der jeg står i vannkanten på Sommerøya opplever jeg fred. Tenker på de hektiske sommerhelgene når Sommerøya nærmest invaderes av byfolk, badefolk, båtfolk og andre slags folk som vil oppleve noe av naturens skjønnhet og egenart.
Sommerøya er et vakkert sted. En flat, liten øy på utsiden av Kvaløya, bare noen mil fra Tromsø. Et tradisjonelt fiskevær med 400 fastboende innbyggere. Det som gjør Sommerøya til et så populær utfartsområde, er de myke vikene på nordsiden av øyen der gylden skjellsand strekker seg fra fjellgrunnen og langt ut i sjøen. Malangen løper inn sør for Sommerøya og Håjafjorden nordenom. På andre siden av Håjafjorden kan en se de bratte veggene til hissigproppen Håja reise seg 486 meter over havflaten.

Fiskeværet lever

Som en pannekake ligger den lille øya mellom den høyreiste Hillesøy på utsiden og Kvaløya med sine typiske nordnorske fjelltopper på innsiden. Sommerøya er et større fiskevær med eget fiskemottak og fiskeindustri. Her er det en god havn, en liten kafé, overnattingsmuligheter, forretninger og til og med et lite bygdemuseum.
Nå, mens vi ennå venter på sommeren, er det freden som har senket seg over Sommerøya. Gyldne badeviker ligger og rene og forlatt, en ensom måke stryker hen over havets kjølige dønningen. Kanskje er det nå Sommerøya er på sitt vakreste!