Båtfolk: Tore Halvorsen

Sjøulk med sikkerhet på hjernen

TEKST OG FOTO: AMUND RICH. LØKEN

Han kan virke litt alvorstynget, østfoldingen Tore Halvorsen som aldri lar en anledning gå fra seg til å påpeke det han mener er urett og galt i båtproduksjon.
- Det må da være lov til å påpeke svakheter uten å få skylda for å ha tungsinn, sier sjøulken fra Engelsviken. Noen får gjerne mene at han er spinnvill, men som han sier, det er for den gode saks skyld. Men han har virkelig glimt i øyet også, og sans for den gode historien, spesielt jakthistorien, for han elsker å jakte i Skottland hvor han er deleier i et jaktselskap.
Falsk trygghet?
- Kanskje det er de med litt dårlig samvittighet som gjerne vil ha det til at jeg er hysterisk og kverulantisk når det gjelder sjøen, men sannheten er at vi ikke kan tenke nok sikkerhet. Og jeg har mange eksempler på at seriøse aktører i denne bransjen ikke forstår alvoret. Her er det så mange farer som lurer at du knapt kan tenke deg det, sier han.
Sin egen båt har han gjennomgått gang på gang, på jakt etter nye ”farer”.
- Falsk trygghet er en farlig trygghet. Vi vil jo gjerne tro at en ny båt levert fra en produsent, med ce-merke og brukerhåndbok, er i sin skjønneste orden. Det bør den jo også være, etter boka, men om uhellet er ute er det mye som mangler.
-Hva tenker du da på?
-Det er dyrt å produsere båt og ingen produsent gjør veldig mye mer enn det som er pålagt. Varslingssystemer, for eksempel, er bånn i bøtta. Det er krav til lensepumpe som automatisk slår inn ved behov, men det er ikke krav til noen form for varsling om at pumpa ikke starter. Det er eksempler på at det har fått alvorlige konsekvenser. Det samme gjelder dimensjoner og materialvalg. Det hører med til unntakene å finne annet enn det som er pålagt, selv om en litt bedre standard betyr at båten tåler det ekstreme. Vi har eksempler på strømbrytere som er laget av en billig legering som nesten ikke fører strøm, fordi det er kostbart å bruke messing. Det er bryteren det stilles krav til, ikke hvor godt eller dårlig den gjør jobben sin.
”Føre var”
-Alt som går på varsling kan med fordel overdimensjoneres, både brann- vann og drivstoff. På sjøen gjelder ”føre var”-prinsippet. Det er for sent å forberede seg når du står med vann til knes og hjelpa er mange sjømil unna.
- Eller om du faller i sjøen. Er leideren brukelig for å komme om bord, eller er den bare der fordi det er krav til det. Hva med gripekanter og håndtak. Det er ikke for mye av det i en standard båt dessverre.
Stormway visste hva de gjorde da de overtalte den gamle skipselektrikeren og mekanikeren til å ta jobben som fabrikksjef.
-For å si det brutalt gir jeg djevelen i alt vi ser i båten, et lekkert dashbord, en bred solseng eller et veltilpasset barskap. Det får designere og feinsmeckere ta hånd om. Jeg er mer opptatt av det som ikke synes, skrogtykkelse, gjennomføringer, styring, og elektriske installasjoner. Noen må være det, for vi kan ikke forvente at en båtkjøper er det, sier han.
-I vel så stort omfang som båtproduksjon, jobber han med reparasjon. Forsikringsskader er et viktig ben for bedriften ved Glomma.
- Den enes død, den andres brød, Halvorsen?
- Det er i hvertfall deprimerende å se hva som kan skjule seg i en båt. Tomme colaflasker i plast, for eksempel, er ikke spesielt betryggende som middel for oppdrift. Eller skrog som slår Ideal flatbrød i tykkelse.
Alexander L. Kielland
Fortiden forklarer mye av mannens fokus på sikkerhet. Han har opplevd mye etter at han var ferdig som lærling ved Fredrikstad Mekaniske Verksted. Blant annet gikk han i land etter et serviceoppdrag i Lisboa rett før Berge Istra la ut på sin siste skjebnesvangre reise. Ingen så noe mer til det gigantiske tankskipet. Han har 24 år fra oljeboring i Nordsjøen. Reiste ut på Ekkofisk i februar 1980. Bare noen uker senere, 27. mars sto han på broa på boreriggen ”Edda” i sterk storm, orkanen herjet i kastene, og bølgende frådet i 10 meters høyde. Gangbroa bort til ”Alexander L. Kielland” var tatt inn, slik prosedyren var i uvær. Kielland lå bare 100 meter unna. Plutselig begynte kolossen å krenge. De neste 20 minuttene er limt fast i hans minne. Hjelpesløs var han vitne til at arbeidskolleger og kamerater skled av og forsvant i sjøen under kantringen. Av et mannskap på 212 omkom 123 personer.
-Det er da du skjønner hvor lite og hjelpeløst et menneske er. 20 fots containere forsvant i sjøen som legoklosser. Jern i de største dimensjoner vrengte seg som sølvpapir.
- Den natten mistet jeg mange gode venner. Det gjør noe med deg, sier han.
Senere, som supervisor på Tor-plattformen måtte han ta ansvaret for en ukontrollert gassutblåsning.
-Livet har lært meg at du ikke kan forbedrerede deg godt nok på det som er uventet, sier han.

Tores Tips