Redder Innherredsfæringen

Redder Innherredsfæringen

De fleste båtinteresserte har nok hørt om Nordlandsbåten, Åfjordbåten, Bindalsfæringen og Oselveren. Det du kanskje ikke vet, er at også Trondheimsfjorden hadde sin egen båt, Innherredsfæringen.

AV SVEIN HELGE FALSTAD

Kunnskapsmangelen om Trondheimsfjordens og Innherreds egen færing har båtbygger Ivar Johan Sørli (22) fra Fram-Verran i Mosvik tenkt å gjøre noe med. Han er godt igang med å fullføre det første nybygget av denne båttypen på svært, svært mange år. Kanskje nærmere 100.
- Innherredsfæringen er ikke ulik Nordlandsbåten og Oselveren, og kan trolig trekke sine historiske røtter like langt tilbake i tid som Åfjordbåten. Som båtbygger ble jeg svært glad da jeg kom over en rundt 100 år gammel Innherredsfæring i Beitstad innerst i Trondheimsfjrden som trolig er en av de siste gjenværende av denne typen, sier Sørli som bruker denne båten som mal for sitt nybygg. Sørli bygger den spesielle færingen hjemme i naustet ved strandkanten i Skarnsundet. Her skal også prøveturen foregå, når mast, seil og årer er ferdige. Også det lager den båtkyndige 22-åringen selv. Han har allsidig erfaring med båtbyggerfaget, og tok i fjor fagbrev i båtbygging ved Kystens Arv i Statsbygd. Han har også en sesong ombord i innherredsjekta Pauline og utdanning fra båtbyggerlinja ved Saltdal videregående skole. En linje som nå er nedlagt.
- Tragisk. Det virker som om utdanningsmyndighetene ikke vil at vi skal opprettholde eldgammel norsk kunnskap om disse tradisjonsbåtene. Skolemyndighetenes holdning til båtbyggerfaget er trist, sier Sørli som selv er tredje generasjon båtbygger. Både faren Arnulf og farfaren Johan Arnold Sørli - er kjente nordtrøndernavn i faget.

Fjordbonden glemt

Gjennom utallige generasjoner utviklet de fleste fjorder og kyststrøk her til lands sine egne båter og båttradisjoner. Byggeskikker gikk i arv og båtene ble utviklet og formet fram gjennom århundrenes erfaring med havet, sjøen eller elva - og treet som byggemateriale. På få år, særlig etter at plastbåtene for alvor gjorde sitt inntog på 1960-tallet, har kunnskapen om bygging og bruk av stedegne tradisjonsbåter nærmest forsvunnet. Kun spesielt interesserte har sett verdien av å ta vare på den kulturskatten disse båtene representerer. Flinkest til å være sin båtkultur bevisst har nok folk langs kysten vært. Dette skyldes trolig at der har båten alltid stått sterkere i folks bevissthet enn inne i fjordene, hvor bondekulturen sto sterkere.
Kanskje særlig rundt Trondheimsfjorden har kunnskapen om båt forsvunnet. Landbruket har dominert samfunnsutviklinga og på mange måter radert vekk kulturen knyttet til de små kombinasjonsbrukene som fantes helt nede i fjæresteinene. Brukene der folket både drev jorda og fjorden.
Samtidig som det inntrønderske samfunnet glemte fjordbonden, forsvant også kjennskapen til båtene han brukte.

God konstruksjon

- At Innherredsfæringen har trekk som ligner på Nordlandsbåten, kan tyde på at dette er en svært gammel båttype. Jeg tror de ble laget i ulike størrelser, noen med seilføring, andre uten. Denne blir 17-18 fot og skal rigges med råseil, sier Sørli og forteller villig om det han betegner som hjertebarnet sitt. Han er oppriktig glad for at han har kommet over færingen som tilhørte innherredsbygdene langs Trondheimsfjorden. Ikke bare fordi det er en båt med sterk lokal tilknytning, men også fordi han som båtbygger kan se at det er en bra sjøbåt.
- Den er noe grunnere enn Åfjordbåten og har en konstruksjon som gjør meg overbevist om at den er en svært god robåt. Den er nok lettere å ro enn åfjordingen. Men også for seil tror jeg denne konstruksjonen vil gå godt, sier han mens han demonstrerer litt arbeidsteknikk.

Satser på båtproduksjon

Sørli sysler med tanker om å gjøre båtbygging til sitt levebrød, med bygging, reparasjoner og vedlikehold av tradisjonsbåter som en spesialitet. Og den driftige ungdommen er ikke redd for nybrottsarbeid. Han har allerede måttet laget mye av spesialverktøyet han trenger for å kunne lage en slik båt.
Mye av det gamle verktøyet ble utviklet av båtbyggeren selv. Det er ikke å få kjøpt i butikk og derfor kommer jeg ikke utenom å lage det, sier Sørli som håper å få folk så interessert i færingen at han kan produsere flere.