Båtbyggermuseum på beddingen

Vestnes kommune

Båtbyggermuseum på beddingen

Vestnes i Møre og Romsdal var Norges største båtbyggerkommune. Her lå verftene som perler på en snor. Nå prosjekteres et nytt båtbyggermuseum til 25 - 30 millioner kroner. Museumsplanene er ikke nye. For fem år siden overtok Båtbyggarmuseet Kjøpstad Båtbyggeri gratis og har siden drevet sin virksomhet fra dette tradisjonsrike trebåtbyggeriet.

AV ANNE MARIT KLOKK

Kjøpstad Båtbyggeri er et godt eksempel på hvordan en bedrift og dens ledelse alltid må være våken for det som skjer i samfunnet og satse på det nye når det gamle ikke lenger har livets rett.
Nils Kjøpstad er tredje generasjon båtbygger i båtbyggerkommunen Vestnes midt i Møre og Romsdal. En kommune med ca 70 verft og lange tradisjoner innen båt-og skipsbygging. Mange kjente konstruktører har skapt berømte skuter som er bygget i distriktet, som f.eks galeasen "Søblomsten", Norges eldste havgående trefartøy over 50 fot. Fremdeles er båtbygging en svært viktig næring i kommunen og ca. 600 personer er i dag sysselsatt i denne industrien. Det eksisterende Båtbyggarmuseet i Vestnes har som mål å samle inn og bevare båter og gjenstander knyttet til båtbyggerfaget og formidle kunnskap om denne tradisjonen videre. I 1993 overtok museet det gamle Kjøpstadverftet fra de tidligere eiere.
Kjøpstad Båtbyggeri er et av de mest kjente også utenfor kommunen, fylket og landegrensene. Verftet sysselsatte på det meste 50 mann og eksporterte båter til store deler av verden. Båtbyggeriet står som det ble forlatt med bygninger, båter, verktøy og redskap og gir et ekte inntrykk av produksjonen og arbeidsforholdene slik de var under den store produksjonen av fiskebåter i tre. Dette bidrar til at publikum kan bli kjent med tidligere tiders arbeidsmetoder-og redskaper for bygging av denne type trebåter. På Kjøpstad bygget de bare noen få eksperimentelle plastbåter. Dette var tidlig i "plastalderen" og motstanden blant de ansatte var stor. En årsak var at de trodde de ble syke av de nye materialene.

Stor eksport av fiskebåter

-Det er 50 år siden jeg fikk min første lønning av bestefar, sier Nils Kjøpstad som nå driver som bonde og var midt i slåttonna da Båtmagasinet var på besøk. Han synes det virker svært komplisert å bygge båter i dag etter alle de nye direktivene.
Ved Kjøpstad var det storproduksjon av fiskebåter, spesielt snurpenotbåter på rundt 30 fot. De eksporterte til fjerne steder som Sør Amerika og Mozambique. Til Grønland sendte verftet større overbygde sjarker. Til og med en langsmal kanalbåt gikk til England. På 60-tallet eksporterte verftet dessuten et stort antall båter til England av ulike typer og størrelser helt til engelske myndigheter rundt 1970 innførte nye importrestriksjoner som førte til komplikasjoner for Kjøpstads eksport.
Ingen vet hvor mange båter det ble bygget gjennom alle disse årene. Båtbyggeriet ble startet av tre Kjøpstad brødre i 1930 og som så mange andre naboverft i distriktet, var det færinger og dorier de statset på. Det var sildefisket og notbåtene som virkelig satte fart i bestillinger og produksjon.
-På det meste var vi 50 ansatte. Seks mann sto på rekke og rad og bordet opp, med tre mann på hver side. Det gikk som på skinner og en bjerkespantet 30 foter i furu ble sjøsatt hver eneste arbeidsdag! Impregneringen var to strøk med linolje og terpentin. Disse båtene hadde bare fem års levetid på grunn av enorm slitasje og tyngde under fisket. De fleste båtene ble utstyrt med Marna bensinmotorer opp til 32 hk med vribar propell. Vi var nok sikkert motorprodusentens største kunde i mange år, sier Nils Kjøpstad.

Silda forsvant, men...

Da silda forsvant, var det krise både på Kjøpstad og hos en rekke andre båtbyggerier i kommunen. Konkurser var det mange av, og på 70 tallet overtok Kjøpstad naboverftet Eiknes som var gått overende. For å få gjort opp med bl.a Marna i Mandal, bygget Kjøpstad en serie med 20 fots sørlandssnekker og klarte å holde det gående.
-Det går opp og ned her i verden, sier Nils Kjøpstad. -Da silda tok slutt, gikk det dårlig en stund, men vi berga oss på nordsjøeventyret da kraftblokka revolusjonerte fisket. Det var vår lykke og da det kokte som verst, var det aldri spørsmål om pris, men om når vi kunne levere. Særlig om vinteren var det masse å gjøre. Om sommeren kunne vi ha litt pusterom. Det er fint for oss å ha båtbyggeriet stående slik det var da dørene stengte, sier Nils Kjøpstad.
-Fortiden er blitt en naturlig del av hverdagen og vi synes det er hyggelig å få besøk av turister og båtinteresserte. Når det nye museet blir en realitet i år 2002, regner vi med å bidra med en del båter og gjenstander. Det er mange flere enn oss som har tatt vare på mye gammelt fra storhetstiden her på Vestnes, og det skal bli spennende å se resultatet, sier Nils Kjøpstad.