Laminering av klinkbygde trebåter: ”Kris-klink”-metoden

Laminering av klinkbygde trebåter:

”Kris-klink”-metoden

Gjennom artikler i de to neste utgavene vil Båtmagasinet presentere en nyutviklet metode for laminering av klinkbygde trebåter. Ved å splitte to mahognibord på langs, legge et kontinuerlig lag duk imellom og lime dette med epoxy, fikk familien Brekkes gamle 17-fots With ”passbåt” ny vanntett og rigid bunn sist vinter. Erfaringene etter en sesongs bruk er positive, mener Kristian Brekke.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN
For to år siden kjøpte Kristian Brekke en 17 fots With, såkalt passbåt, bygd hos Nils Nilsen i Arendal i 1964 i Honduras mahogni. Bunnen var plastbelagt av den tidligere eieren, men dette hadde vært en kortsiktig, livsforlengende strategi som hadde forårsaket sterke råteangrep i bunnbordene. Bordene var i ettertid også dobbeltklinket mellom de opprinnelige klinkene, med råte som resultat. Etter å ha revet av plasten, var det klart at bunnen måtte skiftes, og alternativene ble utredet.
- Jeg tok kontakt med en del båtbyggere. Noen kunne tilby ny, konvensjonelt klinkbygget bunn, mens andre ville kaldbake ny bunn fra vannlinjen og ned, forteller Kristian Brekke i Asker.
- Det er en kjent sak at planende, klinkbygde båter etter hvert vil begynne å lekke der de er klinket. Jeg vegret meg for bare å kutte bunnen i vannlinjen fordi jeg var skeptisk til styrken i skjøten mellom den nye bunnen og det gamle skroget. Dessuten ville det ødelegge båtens autensitet. Derfor begynte jeg å fundere på hvilke metoder som ga samme styrke som en kaldbakt bunn, men med nøyaktig samme utseende som en tradisjonelt klinkbygd. Løsningen jeg kom frem til var at man ved å splitte bordene på langs og legge disse dobbelt med et kontinuerlig lag glassfiberduk imellom og så lime med epoxy, ville gi det ønskede resultatet, forklarer Brekke.
Brekke laget så en prototype-modell av konseptet og fikk økonomisk støtte fra Statens veiledningskontor for oppfinnere. Verktøy og materialer ble innkjøpt. Prototypebunnen i 17 foteren kom på ca 40 000 kroner, arbeidstimer ikke medregnet, men vet man hva man skal gjøre, burde man klare det for i overkant av 25 000 kroner.
- Jeg ser en rekke klare fordeler med å benytte denne metoden. Du bevarer det opprinnelige utseendet på båten, samtidig som du forbedrer styrke-vekt-forholdet for den klinkbygde konstruksjonen slik at denne er mer egnet til den typen ”moderne” bruk vi kunne tenke oss, med en del vannsportaktiviteter og så videre. Glassfiberlaminatets strekkfasthet forventes dessuten å hindre sprekkdannelse i selve bordgangene. Båtens levetid ble mindre miljøavhengig enn hva tilfellet er med tradisjonelt klinkbygde båter. Man får dessuten et atskillig ”roligere” skrog som det ikke er nødvendig å tilføre vann, og dermed vekt, for å få tett om våren. Slik sett vil jeg tro at metoden er fordelaktig for trailbare trebåter som står på land i lengre perioder, mener ingeniør Brekke, som gjennom to artikler i Båtmagsinets november og desember-utgaver vil gi en detaljert beskrivelse av ”Kris-klink”-metoden.