utgave nr 11 1996

Bort med gubbene!

Publisert Sist oppdatert

BORT MED GUBBENE!

Tekst: Øystein Øystå
Foto: Ingvar Johnsen

-Det er for mange gamle gubber i ledelsen av båtforeningene, sier Bjørn Iddeng (66). Med grått skjegg under haka og et ikke særlig imponerende overgrodd topplokk, slår han freidig fast at landets båtforeninger burde få inn yngre folk i ledelsen.

-Styrer og formenn som har sittet lenge, sitter ofte fast i vanetenkning. Vi ser det blant annet på landsmøtene i KNMF. De samme møter år etter år. Furet værbitt over vannet. Jeg etterlyser nye ansikter og nye tanker, sier Iddeng.
Han er høvedsmann, nei, president heter det i Kongelig Norsk Motorforbund og står altså selv forrest i stevnen, lagelig til for hogg. Snart pensjonist med lang fartstid i KNMF, landsmøtedirigent i årrekker, båtmenneske fra gutteårene.
-Er du ikke i grumsete farvann nå, Iddeng?
Nei, han synes i grunnen ikke det. For han kjenner årsaken til at styrene i landets båtforeninger blir sittende, år etter år. Det har ikke bare med båtlivet å gjøre. Og slett ikke med det å tviholde på posisjoner.

Beklagelig tillitsmannskrise

-Tillitsmannskrisen brer seg gjennom hele samfunnet. Det stilles stadig flere krav til den som vil stå i spissen. Ofte er det simpelthen umulig å skaffe nye folk. Dermed blir de gamle sittende i jobben, av ren lojalitet. Det skal vi naturligvis takke dem for! Men dette innbyr jo ikke til fornyelse, sier presidenten i KNMF. Som altså selv er godt over sine jungmannsår. Og som godt vet hvilke krav som stilles til en tillitsvalgt idag.
-Jeg sa ja da jeg ble spurt om å overta fordi jeg kjenner KNMF fra mange sider. Jeg ser utfordringer og muligheter hvis båtfolket seiler på samme kurs, og ikke minst: Jeg har tid og anledning. I denne jobben bør man enten være lønnet, eller uavhengig i forhold til økonomi og tid. Å lønne en tillitsvalgt er uaktuelt for KNMF. At jeg sitter her kan saktens sees som ett av flere uttrykk for tillitsmannskrisen, sier Bjørn Iddeng.

Lokal tilknytning må styrkes


En slik beskjedenhet er neppe helt på sin plass. Iddeng var visepresident før han rykket opp, han er et jern som organisasjonsmenneske og kjenner kommandoen han fører. Og han ser behovet for å legge om kurs og rutiner ombord. KNMF er en stor og viktig organisasjon, men den er blitt litt grodd med årene.
-Først og fremst må vi finne en annen modell for forbundet, med en annen lokal oppbygging. Vi må utforme geografiske enheter som det er lett å identifisere seg med, på region- eller fylkesplan. Får vi dette til, kan KNMF delegere mye av dagens sentralstyrte virksomhet, oppnå en lokal tilhørighet og samtidig frigjøre kapasitet hos den sentrale ledelse.
Vi kan også tenke oss fellesskap bygget på båttyper, f.eks. Båteiere er jo mye mer knyttet til sin farkost enn bileiere er, der ligger oftest en kjærlighet som har vokst seg sterk gjennom fine eller dramatiske opplevelser ombord.

Ett båtforbund

-Er båtfolket splittet?
-Jeg vil ikke si det. Båtfolk er de hyggeligste folk vi har. Men de er preget av en slags dualisme. De trives i hverandres selskap, - men der stopper liksom sansen for fellesskapet. Hvor mye mer kunne ikke vært gjort for båtlivet om de hundretusener båteiere slo seg sammen i ett forbund! Seilere og snekkefolk, cabinkryssere og fartsfolk. Vi er omtrent av samme slaget. Foruten å samarbeide som venner, ville vi få en helt annen politisk gjennomslagskraft. Blant annet gjennom vårt samarbeid med friluftslivets organisasjoner har jeg innsett hvor sterke kort båtfolket egentlig har på hånden.
-Se nå på politikerne og myndighetene, sier Bjørn Iddeng ivrig. -De snakker pent om sjøen som det siste fristed. Men kan de snøre båtlivet og frihetene inn, gjør de det gjerne - spesielt hvis de tror det ligger noen avgiftskroner i det. I Kristiansund prøvde man å legge arealavgift på sjøen inne i havna! Da gikk vi til Stortinget, og fiskeriministeren kom på talerstolen og ba havnemyndighetene i Kristiansund om å rulle inn.
-Det var jo bra. Men tror du Kristiansund Båtforening etterpå meldte seg inn i KNMF? Å nei da. Nå var jo saken løst! Denne seg-selv-nok-holdningen illustrerer hva jeg mener.

Store økonomiske fordeler

Båtforeninger som er medlem av KNMF har fordeler på alle bauger, sier en engasjert Bjørn Iddeng. -Ta båtforsikringen, for eksempel. Vår forsikringsordning gjennom vårt eget selskap Norske Sjø er så lønnsom at enhver båtforening burde gripe den begjærlig. Alt som koster under en million og har en maks fart på 20 knop, er gunstigst forsikret i Norske Sjø. Dertil kommer at foreningen selv er forsikret mot tabber og feil. Klubbhus og inventar kan forsikres gunstig.
I kontingenten til KNMF ligger dessuten fire nr. av medlemsbladet "Fritidsbåten", spesialutgaver av Båtmagasinet, boken "Kyst-Norge Rundt" - som koster 139 kr. hos Narvesen! - pluss Euroshell-kort og andre rabatter. Til hvert eneste foreningsmedlem!

Styret avgjør


Bjørn Iddeng lyder litt oppgitt. Han mener at enhver båteier bør se både de personlige fordelene ved et foreningsmedlemskap i KNMF, og det vern et sterkt forbund kan gi båtlivet som sådan. Det er nok av dem som ikke ser hvor verdifullt båtlivet er, for helse og humør, for behovet for spenning, avslapning, konkurranse, familiesamhold, for sosialt samvær og avkobling, - for alt som gir livet en ekstra dimensjon.
-I siste instans er det foreningenes årsmøte som avgjør, men nøkkelen ligger hos det enkelte styre, som forbereder og innstiller saker til generalforsamlingen. Vi når ikke skikkelig frem med våre signaler, enda det ikke er noe i veien med bølgelengden, mener han.
-KNMF er meget veldrevet. Vår "admiralsekretær" Jan H. Syvertsen kjenner båtlivet i alle varianter, og alle aktørene som deltar. Han holder i alle snører og nøler aldri når båtlivets saker står på dagsorden, på styrbord som på babord, sier Iddeng.
-Enkeltmedlemmer er ikke noe for KNMF?
-Jo, bevares. Men på grunn av ekstraarbeidet er personlig medlemskap dyrere. Dessuten kan, i henhold til våre vedtekter, bare representanter for en båtforening få tillitsverv i forbundet. Derfor trenger vi landets båtforeninger i KNMF. De får glede av hverandre, og dermed av oss. Vi ser hvordan organisasjonenes makt øker. "United we stand", sier amerikanerne. Divided we fall.
Tenk hvilken flåte det ville bli, hvis vi kunne mønstre et samlet båtforbund! Da ville både reguleringspolitikere og papirbyråkrater måtte legge bi, sier Bjørn Iddeng, småbåtenes vennlig pågående forsvarer.
-Er han en båtlivets Olav Tryggvason, som søker striden og svinger sverdet for sjøens, snekkas og seilerens sommerliv, - eller er han den taktfulle tekniker, troende til tause, taktisk talende trekk?
-Vel, ler Bjørn Iddeng. -Olav Tryggvason løp på årene. Selv trekker jeg på dem. Så vi er forskjellige der også. Men jeg slår med glede mine slag for et samordnet båtliv i frihet. Og jeg satser på at vår flåte skal unngå å møte sitt Svolder.