Motor "feberfri" med kjølerens

Motor "feberfri" med kjølerens

Tekst og foto: Gunnar Steen Iversen

Båtens motor, ofte plassert i trange og dårlig ventilerte motorrom kan nesten som oss mennesker slite med dårlig allmenntilstand med den følge at de får “feber”. På moderne båtmotorer tettes gradvis kjølesystemet av salter og urenheter. Kan varmeveksler, oljekjøler renses? Selvsagt. Båtmagasinets medarbeider foretok rens av en 200 hesters dieselmotor. Nå har den fått tilbake normal driftstemperatur. “Feberen” er borte.
Også båtmotorer eldes. Det resulterer ofte i at driftstemperaturen blir ubehagelig høy Hvem har ikke hørt den akustiske alarmen fra instrumentpanelet? Heldigvis dukker ikke slike situasjoner opp akutt. Kjølevannssystemet i en moderne båtmotor blir også gradvis forringet. Det vet alle som har renset sjøvannsfilter og skiftet sinkanoder på varmeveksleren.
De som følger Båtmagasinet vil huske reportasjer vi har hatt om lekkende varmevekslere og sinkanoder som har løsnet og tettet hele kjølevannskretsen. Det hører heldigvis med til sjeldenhetene, men det er lurt å kjenne litt til symptomene.
De fleste som har ferskvannskjølte båtmotorer vet at motoren er forsynt med en varmeveksler. Den kan best sammenlignes med bilmotorens radiator. Mens radiatoren i bilen kjøles av en vifte og bilens fartsvind, sørger varmeveksleren på båtmotoren for at sjøvannet kjøler ned kjølevæsken/frostvæsken som sirkulerer i båtmotorens kanaler.
Motoren i vår “Kristina” en Volvo TAMD 41 rundet i høst 950 timer. Den har også denne sesongen gått upåklagelig . Erfaringene både med ny gearkasse og ny turbo har vært meget positive. Minuset denne sesongen har vært den gradvis økte driftstemperaturen. Symptomene som meldte seg i våres, var på det tidspunkt ikke spesielt alvorlige, men undertegnede visste allerede da at en rens av kjølesystemet ville være påkrevet.

Mens temperaturmåleren de siste fem årene nærmest har parkert på 88-90 grader, viste nålen denne sommeren et gradetall på 92-93 grader og med full gasspådrag over kortere tid, varslet den akustiske alarmen at motoren nådde temperaturtaket.Termostatene i TAMD41-motorene begynner å åpne ved 79-83 grader C, mens de er fullt åpne mellom 93-96 grader C.
Et spørsmål som er nødvendig å stille er hvorvidt det er et poeng å demontere/reparere både varmeveksler, oljekjøler og intercooler (ladeluftkjøler) for å få tilbake normal driftstemperatur? Etter denne testen vil vi svare: Bare i verste fall. Muligens vil enkelte verksteder svare: Helt nødvendig!
Vi tror likevel at båteieren ikke har noe å tape på å gjennomføre en kjølerrens.
Blant båtfolk er det ulike forslag som lanseres for å få “åpnet” kjølesystemet. Vi nevner dem i tur og orden: Bruk kaustisk soda, kjøp Plumbo, send saltsyreblanding inn i anlegget et kvarter og skyld deretter med vann. Bruk ulike typer radiatorrens hvorav det kjente middelet Bars NURAL er blant favorittene.

Sirkulerende rensemetode

Vi valgte industriproduktet SystemRens fra Skiens-firmaet Termorens, som markedsføres og selges av Torkel Hansen i firmaet Bare Rør på Straume ved Bergen. Rens av kjølesystemet ble utført i to etapper. Den første og viktigste var rens av sjøvannskretsen. Til det benyttet vi en nedsenkbar lensepumpe i et kar. Dette fylte vi med 20 liter vann og 3 liter SystemRens. Fra pumpen ble en slange koblet sammen med slangen som normalt sitter festet på kjølevannsinntaket i motorrommet og som forsyner impellerpumpen med vann.
Den andre biten ble festet til rørstussen ut fra varmeveksleren slik at rensevæsken ikke forsvant rett ut i eksosslangen, men isteden tilbake til vårt kar. Vi hadde med andre ord sørget for en sirkulerende krets. Lensepumpen som forlangte 12 volt 5 amp strøm, ble koblet direkte til vår batterilader.

Motoren fikk hvile

Et viktig punkt: For å få vannet til å sirkulere i motorens sjøvannskrets, var det nødvendig å fjerne selve impelleren og la sjøvannspumpens deksel tette godt. Sjøvannskretsen var dermed åpen, men denne gang drevet av lensepumpen.
Motoren fikk hvile. I en halv time lot vi vanlig ferskvann fra springen sirkulere. De 59 resterende timer ble overlatt til rensevæsken og lensepumpen. For å slippe å la pumpen gå kontinuerlig, lot vi den få strøm ca 30 minutter hver femte time ved bruk av et koblingsur.
Gradvis opplevde vi at vannet i karet skiftet farge fra brunt til skittenbrunt og senere svart. I løpet av 60 timers- perioden hadde vi oppsyn med systemet to-tre ganger.
Etter at renseprosessen var over, ble varmeveksleren undersøkt. Det brune belegget var borte. Metallet var ikke blankt, men rent. Varmevekslerens endestykke var så rent av vi oppdaget ripene fra en stålbørste vi benyttet for tre år siden på metallet da en gjenstridig sinkanode ble skiftet.
Den andre etappen i vår renseprosess var langt enklere. Vi fylte en liter SystemRens i frostvæsken og kjørte deretter to-tre turer slik at motoren ble godt varm i løpet av 48 timer.
Frostvæsken ble deretter erstattet med ny. Den som ble erstattet var skittengrå.

Normal temperatur

Allerede før siste etappe i kjølerrensen sto det klart at rensevæsken hadde hatt sin virkning. Temperaturen gikk opp til normale 88-89 grader og ble der. Selv ved pressing av motoren til høyeste turtallsområde, beveget ikke nålen seg over 90 grader.
I følge bruksanvisningen fra Bare Rør skal man, før rensen iverksettes, fjerne sinkanoder som er i direkte berøring med kjølesystemet. Doseringen i anlegget kan være 1:10 (10 prosent), men dersom mye belegg er påvist, bør doseringen være 15-20 prosent. Det anbefales å fylle opp systemet med rensevæske og deretter la det stå i to døgn. Deretter kan man påny åpne for bunnventilen, starte motoren og dra på tur.
Båtmagasinet valgte en noe grundigere rensemetode, men i prinsippet den samme.

Fakta om rensevæsken

Torkel Hansen opplyser at væsken er meget sur med en pH-verdi på 1.8. Rensevæsken angriper ikke gummipakninger. Et faktablad (Yrkehygienisk produktblad) laget av Hydro Rjukan Næringspark forteller oss at konsentratet består av fosforsyre, sitronsyre, tennsider, innhibitor og vann. Det benyttes i industrien til rengjøring av vannbårne systemer. Væsken er gulbrun. Dersom man får den på hendene, skal man straks skylle av. Det anbefales bruk av hansker og vernebriller. I følge faktabladet blir ikke middelet klassifisert som spesialavfall, men hører med til avfallsgruppen syrer. Store mengder bør etter bruk leveres mottakerstasjon for spesialavfall.
Båtmagasinet medarbeider foretok også en “minitest” av rensevæsken i en plastkopp. I den la vi en skjellbit, litt rur fra bryggetauet og en rørstump. Væsken begynte straks å angripe skjellet. Vi så tydelig et en oksydasjon fant sted. Etter fire- fem dager var skjell og rur som rene geleen og rørbiten gullende ren.
Vår konklusjon: Fremfor å iverksette omfattende demontering av kjølesystemet er denne rensemetoden vel verdt å prøve. Kan industrien benytte metoden, så kan vel også en liten båteier med hell prøve seg.