Ny skjærgårdskrysser i furu

Ny skjærgårdskrysser i furu

Tekst og foto: ATLE KNUTSEN

Du må ha godt øyemål, svarte Birger Braatø på sønnens spørsmål. Mesteren var en mann av få ord, men en legendarisk seiler og opphavsmann til rundt 120 Kragerøterner, skapt i “bua” på Skåtøy ved Kragerø. Faren la ned klinkestøtten for siste gang i 1987 og året etter var Reidar klar for nye lester, etter nærmere 19 år som husbygger, møbelsnekker og tømrermester. Han skulle forvalte ternearven, vedlikeholde og bygge nye. Selv var han ingen skolert båtbygger, men båtbygging var en naturlig del av oppveksten og faren var bedre læremester enn noen. Nå er det ni år siden Reidar Braatø bygget sin første båt. Siden er det blitt 14 nybygg. Og under Trebåtfesivalen i Risør viste han sin “svenneprøve” som motorbåtbygger. Det går rette veien for “læregutten” i “bua” på Skåtøy.
-Ti år er ikke nok til å lære dette håndverket fullt ut. Faren min bygget båter fra han var 17 år og startet båtbyggeri i 1934. Jeg begynte da jeg var 37, så han fikk et stort forsprang. Jeg våget å gå i hans fotspor og har ikke angret en dag. Det er i båtbyggeriet jeg trives, sier Reidar. Han forteller om faren som bygget Kragerøterner, som seilte hele livet og røykte pipe for å se hvilken retning vinden blåste når andre knapt kunne merke den. På vei til byen kikket han alltid på strømretningen.
-Det var derfor han tok så mange premier, tror Reidar. Skjønt det var ikke bare Terner Birger Braatø bygget i bua si’. Prammer, X-kogger og motorkogger ble også til i rustikke omgivelser, hvor Reidar tok over året etter farens død. Litt etter litt ble det liv ved den gamle benken igjen og i fjor vinter ble det bygget motorbåt i bua for første gang på lenge.

Motorbåten

Det går mest i nybygging av Terner og prammer, reparasjoner og vedlikehold, og da det bød seg en mulighet til å bygge en motorbåt, var Reidar klar for utfordringen. En Skåtøymann som ikke ønsker navnet sitt på trykk har utviklet malene. Siden relativt mange bygger tradisjonelle kogger, ville han å prøve noe annet.
-Skjærgårdskrysseren er en “hybrid” av en snekke eller kogg i forskipet, og en plattgatter i akterskipet. Siden konstruktøren bor her på øya, mener han at den skal være solid og praktisk for en som bruker fjorden store deler av året. Det har jeg bygd videre på, bl. a. ved å tilpasse den for kjøring i isen. Skjønt istedenfor den vanlige kobberskoingen som tæres raskt i vannlinjen, valgte jeg å bruke vevd glassfiberduk mettet med epoksy-lim. Dermed skal båten tåle nattis, om enn ikke akkurat en bånntæla fjord, sier Reidar, som bygget prototypen på fritiden.
Båtmagasinet fikk prøvekjøre i Kragerøskjærgården. Vi opplevde en annerledes og funksjonell båt. Det stødige halvplanerskroget fungerer fint, men på toppfart pløyer båten vel mye. En ville antakelig fått en tørrere båt ved å legge inn en chine-list i vannlinjen. “Hybriden” gjør nær 20 knop med en 85 hk Yanmar turbo-diesel.
Innredningen er enkel, men forseggjort i eik og furu. Tiljene er gråmalte. Med sans for små detaljer har Reidar valgt å bruke diskré beslag av bronse som står fint til eiken og fremhever treverket. Tidspress før Trebåtfestivalen tvang Braatø til å sette inn stoler på aluminiumsfot, men disse skal vike plassen for benker som i resten av båten. Styreposisjonen er til styrbord og gir grei atkomst for en som skal håndtere båt og fortøyninger alene. Ulempen ved denne plasseringen er at sikten fremover reduseres ved full fart.

Norske materialer

Reidar Braatø har lagt vekt på å bruke norske materialer. I skroget er det norsk furu i hud, spant og kjøl, men han måtte ty til amerikansk furu i fenderlist, dollbord og stevn for å få en litt annen fargenyanse. Bakkene og vindskjermen er i tørr eik fra Skåtøy. For å redusere vedlikeholdet er båten smurt med fire strøk lim utvendig.
-Selv i kombinasjon med eik, ga dette et overraskende vellykket resultat, mente West Systemets “far”, Meade Guegon som jeg hadde på besøk ombord i Risør, forteller Reidar. -Innredningen, med unntak av skroget innvendig, er smurt med to strøk West System Epoxy før lakking. Hadde båten vært klinkbygd, ville ikke dette vært mulig på grunn av bevegelsene i skroget. Innvendig hud og spant er satt inn med linolje og amerikansk terpentin, deretter fortynnet Epifanes klar lakk. Overflatebehandlingen oppå limet er først ett strøk tokomponent lakk etterfulgt av enkomponent lakk i så mange strøk man ønsker, sier Reidar Braatø.
Siden nybåten er i daglig bruk, er den behørig fendret og har fått dispensasjon fra gjeldende fenderregelverk. At det ikke brukes vanlige plastpølser, virket nok i formildende retning. Han beskytter nemlig fribordet med naturmaterialer som har vært på hvalfangst, laget av altmuligmannen Kaare Andersen i Nevlunghavn. Han spleiser nydelige produkter av gamle, tjæreluktende manilla-trosser.

DATA: