Plastpest: De fleste kan kureres

Så lenge det bygges båter i glassfiberarmert polyester, vil vi ha plastpest – osmose eller hydrolyse. De lærde strides om fenomenet og behandlingen. Her følger en oppskrift på hvordan man kan kurere den.

TEKST OG FOTO: JON WINGE

Med få unntak får alle plastbåter som ligger ute hele året plastpest. Det er kun et spørsmål om tid – og hva den enkelte gjør for å hindre det. Glassfiberarmert umettet polyester (GUP) er et vidunderlig materiale å bygge båter av. Glassfiberen har stor strekkstyrke, mens polyesteren er trykkfast. Når de kombineres, får vi et laminat som forener de to egenskapene. Glassfiberen er viktigst, polyesterens oppgave er hovedsakelig å holde glassfiberen sammen. Et godt laminat har minst 30 vektprosent glassfiber.

Hva er plastpest?

Polyester er flytende og består i hovedsak av lange molekylkjeder av glykol og organisk syre (phtalsyre) med et såkalt reaktivt løsemiddel, som oftest styren. Styrenet er nødvendig for at polyesteren skal kunne herde. Når båtbyggeren tilsetter katalysator – "herder" – forbinder kjedene seg på tvers. Polyesteren blir hard. Men polyester suger vann bedre enn mange andre plaster, og der er roten til problemet. Gelcoaten, som skal beskytte mot vann, er nemlig også polyester. Selv et perfekt laminat vil etter hvert inneholde ca 2 prosent vann. Når vannmolekylene vandrer inn i plasten, møter de glassfibrene. Er ikke laminatet fullstendig rullet ut, er det fremdeles luft mellom de tynne fibrene i glassfibertrådene. De trekker vann som veker. Polyester tåler faktisk ikke vann, men løses langsomt opp. Vi sier at den hydrolyserer, men det tar svært lang tid, kanskje hundrevis av år. Problemet plastpest oppstår når vannet støter på støpe- eller materialfeil, det vil si områder hvor laminatet ikke er fullstendig homogent, men har dårlig herding, felter med fuktighet og dårlig utrulling/binding. Disse stedene samler fuktighet og kjemikalierester fra styren, polyester, glassfiber og herder. Vi er ved plastpestens kilde. Når vannet finner disse lommene, løser de opp innestengte kjemikalier, og en naturlov setter ubønnhørlig inn.

En forklaring er osmose

Naturen søker likevekt. To væskeløsninger med forskjellig konsentrasjon vil blande seg til alt blir likt, om de kan. Ligger det en halvt gjennomtrengelig (semi permeabel) hinne mellom væskeløsningene, for eksempel polyester, vil vannmolekylene fra den svakeste løsningen trenge inn til den sterkeste. Det kalles osmotisk trykk, og er en viktig forutsetning for livet på jorden. Denne naturloven skader plastbåter, mener man. Når det dannes en løsning med høy konsentrasjon inne i blæren, tiltrekkes det mer vann, og det osmotiske trykket kan bli hele 7 bar, det samme trykket som vi finner på 70 meters vanndyp. Det sprenger laminatet i stykker innenfra, og vi får blemmer. Slik er den forklaringen som kom først, og som fremdeles har mange tilhengere.

Eller er det hydrolyse?

I de senere år har enkelte hevdet at fenomenet skyldes små lommer med ufordampet styren som ligger innkapslet i uherdet polyester. Glassfiberen leder vann inn i styrenlommene. Der blander det seg med styrenen. Blandingen spalter så uherdet polyester i sine bestanddeler som hovedsakelig er glykoler og phtalsyre. Dette kalles hydrolyse.
De store polyestermolekylene blir til mindre molekyler som trenger mer plass, og noen påstår at dette er årsaken til blærene. Slik er altså de to viktigste forklaringene. For oss kan det være hipp som happ – båten vår hadde blærer, og vi måtte gjøre noe med det.

Skal, skal ikke?

Står båten på land om vinteren, reduserer du risikoen for plastpest betydelig, kanskje ned mot null for gode båter. Det blir imidlertid stadig mer vanlig å la båten ligge ute hele året. Da må den beskyttes bedre enn den i utgangspunktet er når den blir levert fra båtbyggeren. Har du ny båt, eller en båt som ikke har fått plastpest ennå? Sørg for at den ikke får det heller! Arbeid deg ned til bar gelcoat og legg på løsemiddelfri epoksy tilsatt aluminium/mika–støv, eller ferdigblandet epoksyprimer, til et lag på ca 1 millimeter. I praksis blir det seks strøk. Har du gjort jobben skikkelig, bør du kunne føle deg trygg i minst ti år fremover – sannsynligvis mer enn det dobbelte, i alle fall hvis båten kommer på land hver tredje-fjerde vinter for å tørke ut. Har båten din fått plastpest, så ikke vent med å iverksette mottiltak. I alvorlige tilfeller må hele gelcoaten fjernes, og kjemikalierestene i det bare laminatet skylles bort med vann. Så må båten tørke, gjerne i flere måneder, før sparkling. Til sist bygges det opp et nytt yttersjikt, slik som beskrevet ovenfor. Dette er en kjempejobb, som de fleste foretrekker å overlate til spesialister. Prislappen ligger ofte mellom 30 000 og 70 000 kroner, avhengig av båtstørrelse. Enkeltvise, litt større blærer er heldigvis mest alminnelig, og det kurerer du lett selv ved å hugge/skjære ut og sparkle.

Alternativ metode:

Varme og vakuum

Nå har et engelsk firma utiklet en metode som heter HotVac Hull Cure System og som skal sørge for ferdig herding av polyesteren. Vanligvis er det slik at når herdeprosessen stanser, kommer den ikke i gang igjen. Britene derimot hevder at dette skjer når skroget utsettes for sterk nok varme. Metoden skal fjerne absorbert fuktighet fra skroget, samt syrerester, glykoler og andre organiske komponenter som kan forårsake korrosjon, svekket binding mellom glassfiber og polyester og delaminering ved blærer. Behandlingen skjer ved at store ”matter” festes til skroget der de suger seg fast ved vakuum. Når man tilfører varme under vakuum rett på båtsiden, senkes fordampningstemperaturen til fuktigheten og de uønskede, frie kjemiske komponenter, vesentlig. De ”suges” ut fra laminatet. Etter sigende vil den ufullstendige herdingen komme i gang igjen på grunn av varmen, og denne gangen blir prosessen mer fullstendig. Påstanden er at laminatet blir sterkere enn før. Metoden er alt i bruk flere steder i verden. Her i Norge har GB Marintech AS i Helgeroa blitt skandinavisk distributør. Om båten forblir kurert? Det vil ta lang tid ennå før vi vet det.
Nærmere opplysninger finner du på www.gbmarintech.no og www.hotvac.com
(Bruk gjerne bildet fra side 88, BM 11/2002)

Båtbyggeren har hovedansvaret

Priskonkurransen er meget stor, derfor spares det penger over alt i båtbyggingen. Vi kan si at det egentlig er vår egen feil at vi ikke får optimalt bygde båter. Vi er jo ikke villig til å betale hva det koster. Båtbyggeren tar derfor snarveier. De beste materialer blir sjelden brukt, fordi de er dyrere. Isoftal (iso) polyester er betydelig bedre enn den mest brukte ortoftal (orto). Bare noen ytterst få produsenter på verdensbasis legger et sjikt med vinylester innenfor gelcoaten, noe som bedrer tettheten sterkt. Gelcoaten må ikke være for tynn, men to tynne lag er bedre (og dyrere) enn ett tykt.
Det slurves mye under behandling av glassfibermattene. Skitt, fuktighet og tynningsmiddel (aceton eller MEK) har dramatisk effekt i laminatet. Glassfibertrådene i matten holdes sammen av PVA-emulsjon eller polysterpulver. Sistnevnte er best siden emulsjonen kan inneholde opptil 6 prosent vann. All luft i glassfibrene må rulles ut med metallruller. Jo magrere laminatet er (mindre polyester) desto bedre, men det krever mer arbeid under utrullingen.
Temperatur og luftfuktighet er viktig. Overstøpingsintervallene likeså. Første lag glassfiber må legges mens gelcoaten ennå er klebrig. Helst burde hele båten vært støpt i én operasjon. Når polyesteren er hard, er den ikke ferdig herdet. Utherdingen tar mange uker. Kommer båten for tidlig ut i kulde, eller på vannet, stoppes utherdingen og forblir ufullstendig.

Billedtekst:
A
KRITISK: Finske Siltala (Nauticat) er blant dem som tar materialer og støping alvorlig. Her er kanskje det mest kritiske arbeidet i gang. Første lag med glassfiber legges på gelcoaten og fuktes med polyester før utrulling.

Ramme med to bilder:

Forskjellige blærer

B/SMÅBLÆRER tett i tett, i størrelser fra knappenålshoder til riskorn, tyder på osmose i eller like under gelcoaten. Legg merke til at blærene også høyt over vannlinjen. Det viser hvordan glassfibrene kan trekke vann som veker. Stikker du knivspissen inn, spretter gelcoaten av og avslører fri glassfiber. Skal denne båten reddes, må gelcoaten helt vekk, båten sparkles og ny ytterhud bygges opp. Det er en stor og dyr prosess.

C/SPREDT: Mer spredte blærer, omtrent på størrelse med erter, tyder på osmose i de ytre glassfiberlagene. Blærene kommer ofte til syne når vi grovsliper gammelt bunnstoff. De hvite prikkene er bar gelcoat. Det røde er den gamle primeren, som altså ikke har holdt mål. Her kan behandlingen være å hugge bort hver enkelt blemme og sparkle.

Store blærer, ofte større enn kronestykker, forteller om osmose dypt inne. Det tar år før de oppstår, og det er vanskelig å få øye på dem (og umulig å fotografere). Dyptliggende skader kan være umulig å reparere. Vi har ikke annet å gjøre enn å hindre videre vanninntrengning så godt det går og håpe på det beste. Er båten tørr innvendig, vil vannet langsomt tørke ut innover og byllene forsvinne. Sprengskadene i laminatet vil imidlertid alltid være der.

Billedreportasje:

Slik tok vi knekken på plastpesten

I 1991 kjøpte vi en bruktbåt fra 1974 uten først å se den på land og regnet med at den hadde plastpest, hvilket den også viste seg å ha. Blærene var av den vanligste sorten, nemlig enkeltstående av ertestørrelse. Båten ble landsatt og slipt ren om høsten, og den fikk stå og tørke til godt utpå våren 1992.

Skrape, slipe eller sandblåse?

Skrape er håpløst om ikke båten er ganske liten. Bunnstoffjerner frarådes, fordi den tilfører kjemikalier. Noen sverger til sandblåsing, men det er en jobb for spesialister med spesialutstyr. Metoden har både tilhengere og motstandere i fagkretser. Skal du gjøre jobben selv, er du henvist til å slipe bort gammelt bunnstoff og gelcoat. Etter grundig utprøving av alle kjente metoder, kom vi til at rondell på langsomtgående maskin (max. 2000 o/min) var mest effektivt. Vanlig vinkelsliper går alt for fort. VI landet til slutt på kombinasjonen Clean and Strip Disc (CSD) og Stickit selvklebende sliperondeller fra 3M. Til Stickit trenges en støtterondell som også leveres av 3M. Så var det selve maskinen. Man kan leie en, men vi valgte å kjøpe. Prisen var ca. 2.500 kroner, men det ble nesten en pølse i slaktetida. Brutalt, men sant, når du tar i betraktning verdiene som står på spill. Maskinen har vært god å ha etterpå også, for den er ypperlig til rubbing, polering, sliping osv.

Ny, vanntett underbukse

Vi valgte å bygge opp et nytt yttersjikt med West Systems epoksy 105/205 tilsatt aluminium/mika–pulver som ytterligere fuktsperre. En svært seriøs amerikansk forskningsrapport, offentliggjort i Practical Sailor, 15. juni 1991, fortalte nemlig at denne kombinasjonen stanset vannet mest effektivt, tett etterfulgt av Interprotect fra International. Hverken Hempels kombinasjon med Hempadur Epoxy Filler/Light Primer eller Penguin AntiPest var den gang med i testen. Prismessig kom AntiPest temmelig likt ut med West, den gang med en literpris i underkant av 200 kroner, mens Hempadur Epoxy Filler kostet ca 60 kroner mer.
Båten har et digert undervannskrog, men vi innkalte så stort mannskap at vi kunne gå rundt og rundt og påføre alle seks strøk samme dag. Vi delte inn i tre lag. Det ene rullet på epoksyen og det andre fordrev for å fjerne luftboblene som kommer fra rullingen. Det tredje laget besto av én mann, som sto for blandingen og som sørget for at vi aldri manglet epoksy å arbeide med. Vi var heldige med temperaturen, som aldri kom under de foreskrevne 15 grader. Så fikk båten stå på land en uke mens epoksyen herdet ut. Deretter påførte vi bunnstoff og sjøsatte, fulle av spenning.

Slik gikk det

Alt skulle altså være i orden, men problemet er at det tar så lang tid å finne ut om det virkelig gikk bra. Profesjonelle som gjør en komplett antiosmosebehandling gir ikke mer enn tre års garanti, og det er egentlig for dårlig når man tenker på hva det koster. Vi mener at en skikkelig antiosmosebehandling bør holde problemet på avstand i minst ti år. Og nå har vi fasit for eget vedkommende. Fra 1991 og til 2003 har båten ikke utviklet en eneste blære i undervannskroget. Det meste av tiden har den ligget i sjøen hele året. Det må sies å være et vellykket resultat.