Uerfiske på Helgeland

Uerfiske på Helgeland

AV HILDA ELLINGSEN

Ueren,eller rødfisken, er en fet, meget god og anvendelig matfisk. Den holder seg nordpå og går dypt. Den ueren vi har sør i landet, er adskillig mindre og kalles lusuer. Utseende og levevis er ganske likt for de to. Vi skal ta ueren som de gjør det på Helgelandskysten.

Når man skal ut etter ueren, bør man kunne disponere en hel dag. Du skal ha godt vær med god sikt slik at man kan plassere seg riktig i "mea", som vi sier. Strøm er heller ikke bra. Det er lurt å konferere litt med almanakken. Passende tid i måneden er ved "kvartelskifte", det vil si når månen er omtrent halv. Ved full- og halv måne er det som kjent mer strøm i sjøen enn ellers.

Snik og agn

Vi fisker ueren med snik.Det er en nylonline med et lodd i enden.På linen er det festet angler med ca. 60 cm mellom hver, gjerne en 20 - 30 angler i alt. Linen er festet til et opphalingssnøre av grovere slag. Hos oss må redskapen ned på ca l00 favners dyp før vi finner ueren.
Som agn bruker vi fersk sild eller småsei som vi har liggende i fryseren til dette formålet. På turen utover er det bare å begynne meg egningen. Man må feste agnet skikkelig på hver angel, og så gjelder det å legge anglene riktig etter hverandre i rekkefølge etter som man arbeider seg mot enden.
Fremme ved fiskeplassen legger vi båten i "mea". Vi tar et par krysspeilinger slik at vi finner den omtrentlige posisjon der ueren forhåpentligvis står. Bruket får gå i sjøen, og når vi kjenner vi er på bunnen, fester vi sniken til en blåse og hiver den også overbord.
Slik kan man sette så mange snik man gider, og etter hvert vende tilbake til den første. En snik bør i hvert fall stå i 45 minutter.Det er spennende å dra den opp. Moro er det når ueren legger seg som perler på en snor bortover sjøen etter hvert som den kommer opp på full snik.
Det hender også at man får annen fisk som lange, brosme, torsk og såkalt stavsild eller kvitlaks.I og med at dette er dypvannsfisk, vil fisken på grunn av trykkforskjellen "skyte mage" som vi sier, og bli liggende og flyte i vannskorpen til vi får den ombord.

Fin avkobling

Det hyggelige med dette fisket er at du selv kan bestemme tempoet. Mens snikene står i sjøen og forhåpentligvis fylles med fisk, kan man virkelig nyte en fridag i båten. Vi tar en kaffetår eller koker middag. Fersk uer på menyen inspirerer til fortsatt innsats etterpå.
Vel i land med fangsten heter det seg at ueren i motsetning til annen fisk bare har godt av å ligge usløyd over natta på et kjølig sted.Fettet skal gå ut i fiskekjøttet på den måten.
Man må passe seg så en ikke stikker seg på de skarpe bena. Skulle du likevel være uheldig, er det gamle rådet å stikke hull på et uerøye og smøre på stikket, det beste du kan gjøre. Det døyver smerten og motvirker infeksjon.

Dypfrysing av fisken

Får du mye fisk, må du bruke dypfryseren til oppbevaring. Vi pleier å blokkfryse ueren. Skjærer fisken i passende stykker, legger dem i melkekartonger og fyller opp med vann. En annen måte, om man har god plass, er å legge et plant underlag av plast i fryseren, dyppe ueren i vann og legge fisken hel på underlaget. Man gjentar dette 3-4 ganger med et døgns mellomrom slik at ueren blir glassert utenpå med et tett islag. Dette kan man også godt gjøre med laks og annen hel fet fisk.
Saltet uer må oppbevares kjølig ellers kan den fort surne. Salt uer passer ikke særlig godt til frysing.

Serveringstips

Uer kan serveres på mange måter. Den kan kokes fersk eller saltet. Salt uer må gjerne vannes ut før koking. Stekt uerfilet er nydelig. En gammel rett fra Helgeland er uersodd. Råstoffene er foruten fersk uer poteter, grønnsaker av type gulrot, kålrot og løk. Man lager retten omtrent som sodd av kjøtt.
Salte uerhoder er en delikatesse. Vi fjerner øyne og kjakeparti, vasker hodene og salter dem godt. Når de skal spises, vannes de ut og kokes forsiktig. Serveres med nykokte poteter og flatbrød. De gamle sa alltid at uerhodene skulle stå, ikke ligge på serveringsfatet. Ellers kunne man miste fiskelykken.