Praktisk talt - om båtproblemer

Hei!
Jeg driver og bygger en 21 fots sjekte av Arendal-type. Spørsmålet mitt er: I gamle dager brukte båtbyggerne blymønje under vannlinjen og under dørkene inne i båten. Hvorfor har de sluttet med det?
Selvbygger
Stavanger

SVAR:
Metoden var god. Å stenge av trevirke for oksygen og fukt hjalp godt mot råte. Fordi vanninntrenging gjennom malingsoverflaten skjedde nesten like fort som vanntransport på tvers av veden gjennom trevirke, slo det seg mindre. Ved landsetting skjedde uttørking av undervannsskrog meget langsomt, slik at det ikke oppsto sprekker i trevirkets overflate. Særlig for eik går vann meget langsomt tversgjennom. Det er derfor at når man løfter presenningen om våren at kjøl og stevner(?) viser mange sprekker.
Før i tiden var linolje bindemiddel i maling. Når båtbyggeren blandet rød blymønje (blyoksyd) som pigment i det og påførte det på båten, oppsto en kjemisk reaksjon, nemlig at basisk blyoksyd sammen med fettsyrene dannet blysåper. Fettsyrer er nedbrytningsprodukter nÂr linolje brukes som bindemiddel.
Disse fettsyrene er de samme som gjør at lakk eller maling begynner å blemme i solen etter en par år når man lakkerer på linolje. Men i tilfellet med blymønjepigment, er fettsyrene bare bra. De “såpene” som danner seg, øker nemlig vedheftet til underlaget, gir en bedre mekanisk styrke og større tetthet mot fuktgjennomtrenging.”
Når produktet ikke lages mere, skyldes det at blymønje også hadde sine negative sider. Middelet hadde bl.a. en meget lang tørketid. Dannelse av blysåper foregikk også i boksen, slik at lagringstiden var kort. Det ble ferskvare, tålte ikke å stå i måneder hos fargehandleren. Dessuten brukes ikke linolje som bindemiddel mer. Den var også dårlig lysekte (tålte ikke å stå lenge uten overstrøk), hadde høy densitet (fort bunnfall i boksen) og enda verre:den var meget giftigog representerte helsefare for dem som jobbet med det. Forskriftene forbyr bruk av mønje i dag Likevel er det nok fremdeles båtbyggere som lager det selv til eget bruk.
Et annet problem var at flere fabrikker blandet for mye ekstendere (fyllstoffer) i malingen, for å presse prisen ned. Noe som gikk svært ut over kvaliteten. Men jeg tror at helseforskrifter var hovedårsaken til at blymønjen ble borte. Når man sammenligner blymønja med moderne bindemidler er det fettsyrer og blysåper man savner.
Vi på Skipperbua her i Sandefjord forhandler både Owatrol og International produkter. Begge produsentene har effektive systemer, men jeg velger å beskrive Internationals system.
Gutta på “labben” har heldighvis ikke bare drukket kaffe. Siden blymønjen, har det vært nedlagt en kjempejobb på produktutvikling. Internationals system begynner med Interpreg A, en moderne treolje, spesielt fremstilt for å mestre det norske klimaet. Treverket mettes ved å påføre oljen vått i vått til treverket er mett. Hvor mange strøk som trengs er helt avhengig av hvor tørt trevirket er. Påført olje som ikke trekker inn, fjernes med en lofri klut. Etter minimum ett døgns tørketid, påføres en egnet primer, f. eks. Yacht primer II fortynnet 10-15% på første strøket, og deretter to strøk ufortynnet. På denne måten skapes et perfekt underlag for alle typer bunnstoff.
VÆR NØYE med å følge fabrikantens bruksanvisning! Husk at alle malingsprodukter er halvfabrikater. Det som bestemmer resultatet, er hvor nøye du har vært.LYKKE TIL !
Pål Bustad
Skipperbua,
Thaulowsgate 29,
3210 Sandefjord
Tel: 33 46 09 00
Fax: 33 46 58 65

Måle plastpest?

Kan man bruke en fuktighetsmåler til å sjekke om en båt har plastpest (osmose) ?
Båteier
Bergen

SVAR:
NEI !!! ..... men en fuktighetsmåler er et uvurderlig hjelpemiddel for å kontrollere uttørkingen av laminatet før eventuelt en epoxybehandling. Jeg skal prøve å utdype dette litt uten å gjøre det for komplisert.
Alle GAP (glassfiberarmerte polyester) skrog tar opp vann i mer eller mindre grad. Gelcoat er ikke vanntett, og vann (i molekylform) vandrer gjennom gelcoat og polyester, og fordunster på innsiden av skroget. Dette skader ikke nødvendigvis skroget, men hvis vannmolekylene på sin vei treffer små porer med rester av styren, katalysator, pigment, bindemiddel for glassfiber eller lignende, får man en kjemisk reaksjon som forenklet kan kalles for hydrolyse. Dette er begynnelse på den prosessen som fører til “plastpest”.
Med en fuktighetsmåler kan man måle fuktigheten i skroget, (når bunnstoffet er fjernet) men man kan ikke måle om der er “hydrolyse”. Jeg har brukt en Tramex Skipper fuktighetsmåler siden 1990 her på verkstedet. Den har med fornuftig bruk vist seg å være et instrument som er enkelt i bruk og til å stole på.
Før epoxybehandling og før vi begynner epoxy/glassfiberlaminering ved skrogreperasjoner, etterstreber vi å tørke ut laminatet til en måling på 10-15 på SCALA #II Dette tilsvarer en fuktighet på rundt 0,3% (i vekt) Under 0,5% (i vekt) er akseptabelt i henhold til en tabell utviklet av Small Craft Department ved Southampton Institute of Higher Education.
Uttørkingen, sammen med bruken av en vel tilpasset løsemiddelfri epoxy, har vist seg så effektiv at vi siden 1991 har gitt 3-års personlig garanti på behandling foretatt her på verstedet. Forøvrig bruker vi de samme prosedyrer som er utviklet i England i samarbeid med epoxy-produsenten og et forsikringsselskap. Der gis det en 5-års garanti som, ved en kontroll og eventuell tilleggsbehandling etter 5 år, utvides til 10 år. Her i Norge driver vi i så liten målestokk at vi ikke kommer inn under en slik ordning.

Thomas Anmarkrud
OS BÅT
5220 Hagavik
Tel: 56308130
Fax: 56308140

Men en fuktighetsmåler kan du kontrollere uttørking av laminat. Denne måleren er engelsk, heter Protimeter og kan kjøpes hos Fly-og industriinstrumenter på Hauketo i Oslo. Tlf.: 22 61 15 17. (Foto: Anne Marit Klokk)