Plastpest

FÅ IKKE PANIKK

Av Hans Due

All polyester trekker vann (osmose)
* Bestand-deler i glassfiber løses opp i vann.
* Alle plastbåter vil før eller senere angripes av plastpest.
* Få ikke panikk av den grunn.

"Plastpest". Bare ordet gir mange båteiere frysninger på ryggen. Familiens stolthet er alvorlig syk. Man vurderer kondemnering, rask avhending ved salg eller frykter økonomisk ruinerende reparasjoner.
At dette er en gnagende frykt hos mange er det ikke tvil om, men problemet er overdimensjonert mange ganger. Plastpest kan være alvorlig, men i de
aller fleste tilfeller kan skaden repareres forholdsvis rimelig og med godt resultat.

PLASTSKROGET

Ytterlaget på moderne plastbåter heter topcoat på fagspråket. Topcoat er det samme som gelcoat, men topcoaten har tilsatt voks i motsetning til gelcoaten
som er klar. Gelcoat er i utgangspunktet et flytende stoff som heter polyester. Dette blandes med en herder, og smøres eller sprøytes på i en form.
Men polyesteren i seg selv er ikke sterk nok til å tåle påkjenningene en båt er utsatt for. Derfor legges det på en armering som en forsterkning. Denne armeringen er glassfiber, enten i form av matter som sauses inn med polyester og herder, eller oppkuttede glassfibertråder som blandes med polyester og herder og sprøytes på gelcoatlaget. På toppen av dette legges så enda et lag med gelcoat.

OSMOSE

Plastpest er et grusomt ord. Mange tror det er et virus eller en bakterie som angriper plasten. Det er det ikke. Det er vann som er årsaken til problemene, og jo ferskere og varmere vannet er, jo større er sjansen for at problemet oppstår. Destillert vann er faktisk det verste, selv om det ikke er særlig aktuelt for båtfolket.
Polyester trekker vann. Derfor kan man aldri få gelcoaten 100 prosent tett. Vannet suges inn gjennom mikroskopiske porer i gelcoaten. Dette kalles osmose. Når vannet når glassfiberen, oppstår en kjemisk prosess som meget sakte begynner å løse opp bestanddeler i glassfiberen. Her blir det da små vannansamlinger som etter en stund danner et trykk som gir mikroskopiske sprekker i gelcoaten.
Gjennom disse sprekkene suges det opp enda mer vann, trykket øker, og det blir små blærer som til slutt sprekker. Væsken i disse blærene er en blanding av vann og de oppløste delene av glassfiberen. Denne væsken lukter vondt, og det er antagelig det som er en av årsakene til navnet "plastpest".
Hvis dette får utvikle seg videre over lang tid, vil styrken i skroget gå drastisk ned. I enkelte graverende tilfeller er glassfiberarmeringen nesten tæret bort, og man kan bli forledet til å tro at det har gått mark i plasten. Men levende organismer har ingen grobunn i glassfiberarmert polyester, så dette er en myte.

IKKE BARE VANN

Det er ikke bare vann som påvirker skroget gjennom osmose. Kjemikalier reagerer på forskjellige måter. Syrer er lite heldig for plastbåter, og ferdes man ofte i ferskvann eller brakkvann som i tillegg er surt på grunn av forurensing, øker nedbrytingsprosessen. Noen kjemikalier er mer skadelig enn andre. Aceton, amoniakk, bensin og høyoktan bensin, styráŠán, nafta, saltsyre og kloroform for å nevne noen.

KUREN

Når du tar båten opp om høsten, (for det bør du gjøre om ikke hvert år, så i hvert fall en gang hvert andre eller tredje år) kan du godt bruke høytrykkspyler for å gjøre ren båten. Bruk kaldt og ikke varmt vann, og prøv å unngå kjemikalier.
Når båten er rengjort, se nøye etter små væskefylte blærer i skroget under vannlinjen. Finner du ikke slike, kan du gjøre vårpussen på bunnen. Men husk å
legge på et lag med epoxy primer, for det forsinker osmosen i skroget. Er det blærer, må du fjerne alt bunnstoff og matte eller slipe skroget.
Noen velger å sandblåse skrogbunnen, men dette er ikke nødvendig. Nå må båten få anledning til å tørke minst to-tre måneder, og helst innendørs i jevn
temperatur. Helt tørr får du aldri båten igjen, men det er tilstrekkelig tørt til at du kan legge på epoxy primer og bunnstoff. Nå er du klar for nye gode båtår før osmosen igjen har begynt å skape vanskeligheter.

PRODUSENTENE FORBEDRER SEG

Båtprodusentene har med årene fått stadig flere klager fra folk som har vært utsatt for plastpest. Ny teknologi har ført til at flere nå har begynt å ta i bruk et sperreskikt mellom gelcoaten og glassfiberarmeringen, f.eks en pulver­bundet matte. Osmose-effekten i gelcoaten er fortsatt til stede, men det tar mye lenger tid før vannet når fram til glassfiberen, og dermed forsinkes et plastpestangrep ytterligere.