Båtførerprøven: Fart-tid-distanse

Eksempel: Kjører vi med en fart på 60 kilometer i timen i 1 time og tretti minutter vil vi kjøre en distanse på 90 kilometer.

DISTANSE
Dette kan vi uttrykke slik:
Distanse = fart gange tid eller D = f ∙ t
Når det gjelder bilkjøring på land, bruker vi enhetene:
- kilometer i timen (km/t) for fart, - time (t) for tid og
- kilometer (km) for distanse.
Men vi skal snakke om båt på sjøen. Den samme ”formelen” gjelder her, men vi bruker litt andre enheter:
- nautiske mil i timen (knop) for fart,- time (t) for tid og
- nautiske mil (n mil) for distanse.

FART
Når vi vil regne ut distansen, bruker vi ”formelen” slik den er. Men hvis vi vil finne farten vi har gått med over en viss strekning, eller tiden vi vil bruke, så må vi ”løse” formelen med hensyn på det vi ønsker å finne. Dette kan selvsagt gjøres matematisk, men vi bruker en enklere metode: Vi skriver ”formelen” inn i et hjul:

Tegn et ”hjul” slik som dette:

Den vannrette streken er et deletegn eller brøkstrek og den loddrette et gangetegn.

Formelen D = f ∙ t inneholder et gangestykke (f ∙ t); det setter vi inn i de to nedre feltene:

Nå er det et felt igjen; der setter vi inn resten av ”formelen” , den store D’en:

Nå har vi laget et hjelpemiddel for å ”sjonglere” med ”formelen”. Ønsker vi å finne tiden, så holder vi over t’en og ser at D delt på f (distanse delt på farten) står igjen:
D
t = ───
f

Er det farten vi ønsker så holder vi over f’en og ser at D over t (dist. over tiden) står igjen:

D
f = ───
t

Det eneste vi nå må passe på er enhetene: Nautiske mil for distanse, time og desimaler av time for tid og knop (nautiske mil i timen) for fart.
-Betyr dette at vi ikke kan bruke meter, minutter og sekunder, da?
-Nei, men vi må gjøre meter (m) om til nautiske mil (n mil) og minutter (min) og sekunder (sek) om til timer. For eksempel er 30 minutter lik 0,5 time (½time).

Dette gjør vi slik:

TID
Har vi minutter på en side av brøkstreken, så ganger vi med 60 på den andre siden. Har vi sekunder, så ganger vi med 60 en gang til på den andre siden. Og har vi ikke brøkstrek så lager vi en.

Distanse.
Har vi meter på en side av brøkstreken så ganger vi med 1852 på den andre.

Eksempel 1:
En båt har seilt 3 n mil på 20 minutter. Hvor stor var farten?

D 3 n mil
Løsning: Vi holder over f’en og ser at f = ── = ──────
t 20 min

Fordi vi har minutter under brøkstreken, må vi gange med 60 på den andre siden:

3 ∙ 60
f = ───── = 9 knop
20

Eksempel 2:
Vi seiler 75 meter på 35 sekunder. Hvor stor er farten?

D 75 m
Løsning: Igjen holder vi over farten (hjulet) og ser at f = ── = ───
t 35 sek

Fordi vi nå har sekunder under brøkstreken, må vi gange med 60 ”en gang til” på den andre siden. Og så har vi brukt meter over brøkstreken, da må vi gange med 1852 på den andre siden:
75 (m) ∙ 60 ∙ 60
f = ───────────── = 4,2 knop
35 (sek) ∙ 1852

Eksempel 3.
En båt seiler med 15 knop i 6 minutter. Hvilken distanse har hun da tilbakelagt?`

Løsning: Vi holder over D’en og står igjen med f ∙ t. D = f ∙ t = 15 knop ∙ 6 min. Her må vi ”lage” en brøkstrek fordi vi har minutter og må gange med 60 på andre siden av brøkstreken:

15 ∙ 6
D = ──── = 1,25 n mil
60

Enklere kan det neppe gjøres. Men husk å avpasse farten etter de rådende forhold. God fornøyelse.