Båten min: Bor i isbryter fra 1924

BÅTEN MIN: Storegut 2

Isbryter-harmoni

Studenter må finne seg i et liv på en trang hybel. Men kjæresteparet Elise Sivertsen (21) og Knut Røthing Golten (22) har valgt en helt annen studenttilværelse, i en 64 fots isbryter og slepebåt fra 1924.

TEKST: OTTO VON MÜNCHOW

Elise Sivertsen (21) og Knut Røthing Golten (22) har pusset opp og ominnredet slepebåten Storegut 2 til en helårsbolig for studentparet. Begge er helfrelste båtmennesker og studenter på styrmannslinjen ved fiskerifagskolen i Austevoll.
Før de gikk til anskaffelse av Storegut 2, hadde paret prøvd seg på oppussing av en kutter, men den ble for liten som helårsbolig. Og da de kom over Storegut 2 på Østlandet, visste begge at den 64 fot lange kombinerte isbryter og slepebåt måtte blir deres nye drømmehjem.
– Båten var nok noe rusten, men det var ikke alvorlig gravrust. Den var ikke verre enn at vi så at dette ville vi klare å utbedre. Båten hadde tross alt vært eid av Drammen Skipsreparasjonsverksted, og dermed vært rimelig godt vedlikehold, forteller Knut Røthing Golten.

Maskin med omkast

Storegut 2 hadde ligget mange år i opplag etter å ha blitt brukt til å holde havnen åpen om vinteren. Den opprinnelige dampmaskinen var blitt byttet ut med en 500 hk Mak i 1969, og maskinen var så god som ny.
– Maskinen er i topp stand. Den kan ligge i ro et år og likevel starte på første forsøk.
Det spesielle med den kraftige Maken er imidlertid at det er en maskin med såkalt omkast. Det betyr at den må stoppes før båten kan bakkes. Det krever litt erfaring å manøvrere med omkast. Det kan virke nervepirrende når båten kommer inn mot kai, og maskinen plutselig stopper helt opp. Men Knut påpeker at de ennå ikke har ødelagt noen kai.
På et eller annet tidspunkt ble rattet skiftet ut med en styrestikke, etter at en tidligere eier slo ut tennene da rattet dreide rundt med voldsom kraft.
Elise og Knut brukte et år på å pusse opp den gamle arbeidsbåten. Alt er blitt endevendt, fra kjølsvin til mastetopp. Den verste jobben var å pikke rust i lasterommet. Og særlig om vinteren, da det var bitende kaldt og istapper hang ned fra skottene.

Lun og trivelig

De vet ikke hvor mange timer de har brukt på å få den i topp stand, men noe slaraffenliv har det så visst ikke vært. Paret innrømmer at de til tider var ganske usosiale. De var veldig oppsatt på å bli ferdig før studiene begynte, og det klarte de. Nøyaktig fire dager før de begynte på fiskerifagskolen i Austevoll, kunne de flytte inn i sin nye flytende bolig. Da hadde de brukt rundt 100.000 kroner på å oppussing, i tillegg til de 200.000 som det kostet dem å erverve den gamle slepebåten.
I den gamle ballasttanken i forpiggen har de innredet en trivelig og lun sovealkove, mens lasterommet er omgjort til et en trivelig stue. Skottene er kledd i furupanel, med kraftig tauverk som listverk. Båten er godt isolert, og en dieselovn sørger for varme. Den er så effektiv at Elise og Knut har måtte gå til anskaffelse av en elektrisk ovn i tillegg, for å ha noe som gir mindre varme. I kahytten bak styrhuset har de to innredet en kombinert bysse og messe. Og selv om båten i dag står ferdiginnredet som bolig, har de fortsatt mange ideer. Badestamp på akterdekket er en av dem.

Storm og uvær

Da båten skulle tas over fra Østlandet til Austevoll, skjedde det under mer dramatiske omstendigheter enn de kunne ønske. Da Storegut 2 skulle gå utaskjærs rundt Sørvestlandet, blåste det opp til skikkelig uvær. Knut hadde fått med seg en eldre fiskeskipper for å seile båten rundt kysten, mens Elise var på jobb på et forsyningsskip i Nordsjøen.
– Jeg syntes i utgangspunktet det var veldig leit at jeg ikke kunne være med å ta båten hjem. Men det ble enda verre da jeg fikk en telefon fra Knut, som ba om nødnummeret til Redningsselskapet, forteller Elise.
Midt under uværet hadde nemlig maskinen begynt å fuske, samtidig som oljetrykket sank. Det viste seg at de hadde fått skit i dieselen. Noen sjømil fra Egersund stoppet maskinen fullstendig opp, og Storegut 2 måte slepes inn til et verksted for å skifte filter og få bytte diesel. Knut forteller at de fikk svært god hjelp av verftet i Egersund.
– Vi ringte klokken 11 om kvelden. Folkene ved verftet kom sporenstreks ned, låste opp og brakte reservedeler til oss.
De ble liggende tre dager i Egersund for å fikse problemet. Etter en 30 timers tøff og slitsom seilas fra Porsgrunn – landligge i Egersund ikke medregnet – kunne Storegut 2 legge til kai i Kolbeinshamn i Austevoll. Der har den siden vært hjemmehørende.