Leserbrev - april 2006

Fra Båtplassen

Hver måned plukker vi ut ett innlegg fra Båtplassen på www.batmagasinet.no. Forfatteren får en T-skjorte hvis han/hun tar kontakt med: turid.kristensen@afj.no.
En leser spør om noen har erfaringer med å la nesten voksne barn få låne fars / familiens båt. "kpe" svarer:
Ingen av dem er like, så det er umulig for folk som ikke kjenner dine håpefulle å uttale seg om hvordan det vil gå. Men som ansvarlig far har du sikkert påvirket dem i positiv retning når det gjelder hvordan man oppfører seg på sjøen og hvilket ansvar slik aktivitet innebærer. Godt sjømanskap og navigasjon ligger sikkert i bevistheten helt fra barnsben av. Frihet under ansvar er vel en fin måte å vise de håpefulle at man har tillit til dem. Viser vi ikke tillit og stoler på at de kan håndtere en slik oppgave, vil de heller aldri lære det eller forstå.
Uhell kan skje den beste, det gjelder deg og meg også. Det gjelder enten man skal krysse et gangfelt, ta en tur på byen en fredagskveld eller låne bilen en tur. Vi vet aldri hva som skjer når de forsvinner ut av syne. Det eneste vi kan gjøre er å formane, rettlede, forsøke å sette grenser og håpe det beste. Vi kan under noen omstendighet ikke leie dem rundt resten av livet.
Jeg hadde de samme kvaler sist sommer da vår håpefulle på 17 ytret ønske om å få prøve seg på egenhånd. Når utgangspuntet er en seilbåt med kjøl som stikker 1,80 er man karnskje ikke så redd for at farten skal bli for stor, men man er jo selvfølgelig engstlig for at det skal skje noe alikevel. Uansett fant jeg ut at en gang måtte være den første og at han måtte få mulighet til å bevise at han mestret oppgaven.
Selvfølgelig gikk det bra. Både båt og manskap kom heile heim og den håpefulle hadde fått styrket sin selvtillit, samtidig som fosilene hadde fått bevist at noe må ha passert inn mellom ørene. Det ble selvfølgelig flere turer og så langt har jeg ikke fått noen signaler på at noe skulle være galt. Dersom jeg i fremtiden skulle oppdage at så var tilfelle, kan det bety landligge.
Vi må la ungdommen få sjansen, hvis ikke blir det aldri båtfolk av dem!

CE-regler og halvfabrikata

Det er ikke gitt noe amnesti eller dispensasjon i ordenes rette forstand. Ordet var ment å gi allmennheten en indikasjon på at Sjøfartsdirektoratet som tilsynsmyndighet ikke vil forfølge saker som ikke har vært i overensstemmelse med den endrede praksis som har vært gjeldende fra mai 2005.
Staten Norge er forpliktet til å implementere direktiver og forordninger, det vil i praksis si gjøre om disse til norske forskrifter som da vil være bindende i Norge. CC-dokumentene er ikke direkte bindende overfor norske borgere, men ment som en veiledning for EØS-landenes myndigheter for å lette håndhevelsen av direktivene. Det er helt avgjørende at lik håndheving av reglene etterstrebes, da dette er en forutsetning for at direktivene skal fungere etter sin hensikt.
Når det gjelder hjemmelen for å kreve at halvfabrikater som ferdigstilles av amatører skal CE-merkes vises det til følgende: Utgangspunktet er at reglene om CE-merking for anvendelse på alle ferdigbygde og delvis ferdigbygde fritidsfartøy. Det gjøres unntak fra dette i forskriftens paragraf 3, der "selvbygde fartøy for eget bruk" unntas krav om CE-merking. Etter en naturlig forståelse av ordlyden er dette fartøyet bygget fra grunn med innkjøpte materialer, utført av en amatør. Ingen del av fartøyet skal være bygget av en profesjonell aktør (unntatt mindre, serieproduserte enkeltdeler som motor, ratt, luke og lignende).
Fra CC-guiden til direktiv 1994/25/EF gis det noe veiledning mht hva som anses som "selvbygg": "A member of the general public building his own boat from materials bought on the open market…a private person who enters a contractual arrangement with a professional company, yard or individual constructor… fall under the directive and will have to comply with the … directive…".
Fra CC-guiden til direktiv 2003/44/EC gis det ytterligere veiledning: "A craft 'built for own use' must have been substantially built and used exclusively by the owner. A craft that is completed by the owner by the addition of fittings and finishing parts is not 'built for own use'."
Veiledningen i CC-guiden støtter opp under den naturlige forståelsen av ordlyden "selvbygg". Halvfabrikater som kompletteres av amatører vil være tilfeller der en amatør har inngått kontrakt med en profesjonell aktør, og at deler av båten er bygget av andre. Det tilsier at fartøyet ikke etter forskriften eller direktivet kan defineres som selvbygg.
Videre vises det til at fritidsfartøy skal være CE-merket før de gjøres tilgjengelig eller tas i bruk. Dette gjelder også halvfabrikat som leveres som tett båt, såkalte sail-aways, hvor det gjenstår innrednings- og utrustningsarbeider som ikke omfattes av kravene i vedlegg 1. Unntaket i paragraf 6 sier kun at halvfabrikat kan gjøres tilgjengelig (omsettes) uten å være CE-merket, men det står ikke at det kan tas i bruk. Unntaket er til for å det hele tatt muliggjøre salg av halvfabrikater til andre profesjonelle eller amatører som ønsker å ferdigstille fartøyet og påta seg CE-merking.
Sjøfartsdirektoratet ser ikke at den endrede praksis er uforenlig med den norske tradisjon mht ferdigstillelse av halvfabrikater. Dersom man har teknisk innsikt, kan man i prinsippet selv, med utgangspunkt i "vedlegg 3 erklæringen" utarbeide mesteparten av den tekniske dokumentasjon som skal til for å kunne får fartøyet CE-merket og godkjent av en teknisk kontrollorgan. Om man ikke er i stand til dette, kan man benytte seg av tekniske konsulenter, på samme måte som man kjøper tjenester fra andre profesjonelle aktører i andre sammenhenger. I tillegg er det ikke uvanlig at "halvfabrikater" er komplette vedrørende alle essensielle krav, jf tett båt og sail-aways.
Sjøfartsdirektoratet vil også minne om det som ble skrevet om kit-båter i vårt brev. Her vil den profesjonelle aktør bli pålagt å tilrettelegge for CE-merkingen, og den norske tradisjon mht å selv ferdigstille båter kan opprettholdes. Amatører som fravikter kit-båtprodusentens instruksjoner på essensielle områder ikke vil få fartøyet CE-merket som forutsatt, dvs at produsenten ikke skal ha ansvar for forhold utenfor hans kontroll. Det er imidlertid en lite praktisk problemstilling, det amatøren da vil oppnå er kun å få et fartøy som produsenten ikke vil påta seg ansvaret for CE-merking av, samtidig som det blir mindre verdt på det frie markedet.
Sjøfartsdirektoratet ser ikke at det vil være hensiktsmessig å etablere en praksis som fraviker fra den man har i EØS-området, og opprettholder det som står i vårt brev av 25. januar 2006.
Med hilsen Sjøfartsdirektoratet
Lasse Karlsen e.f., avdelingsdirektør
John Aicher, underdirektør
(Innlegget er forkortet. Red.)

CE-godkjenning etter havari

Har et spørsmål om CE-godkjenning av fritidsbåt som har vært ute for et havari. Båten, en Viknes 1030, 2003 modell, gikk på en undervannsgrunne. Det oppsto en relativt liten skade på skroget. Roret ble presset opp og dermed ble det hull i maskinrommet. Det oppsto også en liten skade på kjøl. Reparasjonen ble taksert til ca kr 60.000,- av et anerkjent verksted som bygger båter i plast. Motor er defekt etter grunnstøtingen. Den må trolig byttes fordi reparasjonen blir tilnærmet like kostbar som ny motor. Plastreparasjonen skal utføres av godkjent verksted. Motoren byttes/overhales av autorisert motorforhandler. Det elektriske arbeidet og montering skal foretas av godkjent forhandler. Båten har i dag en CE-godkjenning fra 2003. Må det gjøres noe spesielt for at en kan beholde denne godkjenning? Håper dere kan besvare forespørselen
Med hilsen Odmund Larsen

Svar
Etter opplysninger vi har innhentet er det bare hvis en reparasjon har konsekvenser for hvordan kravene i forskriftens Vedlegg 1 er oppfylt, at det er aktuelt med en ny samsvarsvurdering. Det er i slike tilfeller at et autorisert verksted forutsetningsvis skal være kompetent til å bekrefte hva som er situasjonen.
Dersom et teknisk kontrollorgan opprinnelig var involvert og har utstedt typesertifikat for båten, skal det tekniske organet gå god for at reparasjonen er i orden og at båten er tilbake i en stand som fremgår av den opprinnelige samsvarserklæringen.
I et vedlegg til båtens brukerhåndbok bør det fremkomme hva som er utført og hvor reparasjonene er foretatt.
Red.

Vinter i båt

For mange kan det vel synes vel "tøft" å flytte om bord i vintermånedene. Nå har jeg valgt en mellomting, og tilbrakt 4 dager/netter ombord hver uke mens jeg jobber i Stavanger i vinter, og vært hjemme i leiligheten på Østlandet i helgene.
Dette er en fin kombinasjon! Båtliv halve uka med bølgeskvulp, en og annen kuling, måkeskrik, enkel mat på gasskomfyren (fiskesuppe fra fiskehandleren), lesing i loggbøker, båtblader og reiseskildringer, drømme om kommende båtsesong, bare èn TV-kanal men masse CDer med god musikk. Og så hjem(?) til leiligheten i helgene med litt skittentøy og noen matrester for så å kunne boltre seg i varm dusj, gourmemat, ørten (dårlige) TV-kanaler osv. Og så om bord igjen på mandag. Været i Stavanger er ideelt for dette, med temperatur ned i -5 og lite snø. Men - som sagt - en og annen frisk vind!
Hilsen CC Susanne