Leder - mai 2005

Stortinget har bestemt at det ikke blir innført noe obligatorisk båtførerbevis. Alle de store båtorganisasjonene mener det er behov for et slikt bevis. Tidligere justisminister, nå stortingsrepresentant, Ingjerd Schou fra Høyre har gått imot obligatorisk båtførerbevis, blant annet med argumentet om at "Lovregulering skaper mer byråkrati, ikke endrede holdninger og bedre båtførere".
Stortingsflertallet og Schou er sikkert ikke uenig i at det må bedre og mer omfattende opplæring til for de sjøfarende. Båt-tettheten har økt mye de senere årene, båtparken består av et mye høyere antall store båter enn tidligere og terskelen for å bevege seg til sjøs i ferie og fritid er mye lavere enn tidligere. Inngangsporten til sjølivets gleder er også en mye større og raskere båt enn for bare få år siden.

Båtorganisasjonene kom kanskje litt skjevt ut fra hoppkanten ved i altfor stor grad å fokusere på ulykker som argumentasjon for båtførerbeviset. Statistikken viser jo at det ikke er her hovedproblemet ligger - ennå. For det er fortsatt overvekt av menn mellom 40 og 60 år som omkommer i drukningsulykker fra småbåter, og de har veldig ofte promille i blodet og buksesmekken åpen når de blir funnet. Antall ulykker med unge førere og store, raske båter er forsvinnende liten - om tilstedeværende i det hele tatt.
Et annet aspekt ved dette er i hvilken grad det obligatoriske båtførerbeviset har noen hensikt så lenge ressursene til å kontrollere båtfolkets eventuelt manglende båtførerbevis er så å si ikke-eksisterende. Hvis ikke dette skal bli nok en lovregulert papirtiger må det bevilges vesentlig mer øremerkede penger til sjøfarende politi. Så langt har vi sans for Schous argumentasjon.

Vi er absolutt for en mye bedre og bredere opplæring av båtfolket, spesielt fordi det blir hyggeligere tilstander på sjøen, og vi støtter helhjertet holdningsskapende arbeid. Hvis det kunne bli en æressak å ha mest mulig kunnskap om å ferdes på sjøen, hadde vi kommet langt. I enkelte andre miljøer blir man jo nærmest sett på som en pariakaste dersom man er uvitende og ikke en gang har basiskunnskapene inne. Det må bli kult å kunne sjøveisregler og navigasjon, og så gir det dessuten så mye større glede ved å være på sjøen.
Det er mange som i dag tilbyr teoretisk opplæring i å ferdes på sjøen, og Båtførerprøven har jo eksistert i en mannsalder, men den praktiske opplæringen i å kjøre båt er høyst mangelfull og er vel så viktig. I Båtmagasinet har nå samtlige i redaksjonen fritidsbåtskippersertifikatet i lomma, det såkalte D5L-sertifikatet som gir oss lov til å kjøre båter over 15 meter. Ikke fordi det er så ofte vi har behov for å gjøre det, men for å være sikret at samtlige har de basiskunnskaper som skal til for å ferdes trygt og sikkert langs vår langstrakte kyst, og ikke minst for å ha solid bakgrunn for de redaksjonelle artikler vi presenterer våre lesere.

CE-reglene er vanskelige. I dette nummer av Båtmagasinet kan du lese en tankevekkende artikkel om hvordan forsikringsselskapene ofte bryter loven i forbindelse med forskriften om CE-merking og videresalg av skadde og reparerte båter. Her er allerede mange båter på markedet som kan bli advokatmat i mange, mange år framover. Både som saker mellom forsikringsselskapene og kjøperne av de skadde og reparerte båtene, men også mellom forsikringsselskaper og båtprodusenter. Det virker som om forsikringsselskapene helt mangler kunnskaper om CE-reglene i forbindelse med fritidsbåt. Her har de virkelig en jobb å gjøre, og de bør vel inntil disse kunnskapene er på plass, stoppe alt salg av slike båter.