Sjøforsvarets fartøyer: Minejaktfartøy og minesveiper

Sjøforsvarets fartøyer

Båtmagasinet presenterer noen av fartøyene til marinen, kystartilleriet og kystvakten. De fleste av disse grå og kamuflasjefargede fartøyene som er å se langs kysten, er spennende og verdt en nærmere kikk.

Del 4

Minejaktfartøy og minesveiper

Minejaktfartøyene av Oksøy-klassen og minesveiperne av Alta-klassen er Norges nye minefartøyer. Basert på moderne norsk teknologi utgjør de et betydelig tilskudd til forsvaret av kysten. Fartøyene er bygget ved Kværner Mandal, og ble levert i 1994 - 1995 (minejaktfartøyene) og 1996 - 1997 (minesveiperne). Fartøyene er den første klasse marinefartøyer basert på luftputekatamaran prinsippet som er tatt i bruk i operativ tjeneste i Sjøforsvaret. Fartøyet er basert på toskrogprinsippet hvor man ”stenger” tunnellen mellom skrogene med en spesiell type gummiskjørt. Store vifter blåser luft inn mellom skrogene med det resultat at fartøyet delvis løftes ut av vannet. Dette beskytter utstyr og besetning mot sjokk fra mineeksplosjoner. Andre fordeler med skrogtypen er høyere hastighet med mindre installert kraft, mindre magnetisk og akustisk signatur og mindre vannstøy for sonaroperasjon. Norge er foreløpig det eneste land i verden som benytter dette prinsippet i minekrig.
Mineryddingsfartøyene skal i en krigssituasjon støtte forsvaret av Norge ved å holde sjøveiene åpne, og sikre adkomst av NATO-forsterkninger og nasjonale forsyninger til Nord-Norge. I tillegg deltar de i NATOs operasjoner utenfor norske farvann.

Oksøy/Alta-klassen

Fartøyet er bygget med et minimum av magnetiske materialer. Konseptet i seg selv medfører lav magnetisk signatur (viktig for ikke å sette av miner) på grunn av både materialvalgene og den relativt høye plassering av alt skipsteknisk utstyr. Som eksempel kan det nevnes at dieselmotorene er plassert på hoveddekket. Luftputekatamarankonseptet gir i tillegg ytterligere høyde fordi fartøyet løftes opp i vannet, faktisk hele 1,25 meter.
Alle viktige systemer ombord er doblet. Fartøyet har to maskinrom, ett i hvert skrog, med de samme hovedkomponentene som er helt uavhengige av hverandre. Dermed kan fartøyet operere selv med ett maskinrom ute av drift. Fartøyene er bygget for operasjon i høy sjø. Alle lugarer, oppholds- og arbeidsrom samt alt viktig utstyr er plassert på eller over hoveddekket slik at mannskapet kan operere fartøyet som normalt selv ved seilas i minelagt farvann. Plastmaterialene som er brukt i konstruksjonen gjør at fartøyene neppe vil synke selv om de blir utsatt for omfattende skader under vannlinjen.

Deplasement (tonn): 375 fullt lastet
Dimensjoner (meter): 55,2 x 13,6 x 2,5 samt 0,84 luftpute
Hoved maskineri: 2 MTU 12V 396 TE84 diesel (3.700 hk vedvarende), 2 MTU 12V 396 TE54 diesel (1.740 hk vedvarende) løftemotorer
Fremdrift: 2 Kværner Eureka vannjet
Hastighet (knop): over 20 knop
Rekkevidde: 1.500 nautiske mil ved 20 knop
Besetning:
Oksøy-klassen: 38 (12 offiserer ),
Alta-klassen: 32 (10 offiserer)
Missiler: Mistral sjø-til-luft missiler
Kanoner: 1 stk. Rheinmetall 20 mm, 2 stk. 12,7 mm mitraljøse
Våpen for uskadeliggjøring:
Oksøy-klassen: - 2 stk. Pluto Pluss miniubåter utstyrt med TV-kamera, sonar, kuttere og eksplosiver
- minedykkere
Alta-klassen: mekanisk, akustisk og magnetisk sveip
Radarer: 1 for navigasjon (vil bli utstyrt med ytterligere en i løpet av året)
Sonarer: Høyfrekvent sonar montert på opptrekkbar arm
Program: Ni fartøyer bestilt hos Kværner i 1989. Fire er minejakt, resten minesveipere.
Konstruksjon: Designet av Sjøforsvaret i Bergen sammed med Forsvarets Forsknings Institutt og Norsk Veritas. Benytter en luftpute mellom to skrog. Skroget er bygd av fiberforsterket plast (FRP) i sandwich konfigurasjon. De fjernstyrte ubåtene er plassert i en stor hangar, og blir sjøsatt av to hydrauliske kraner. Minesveiperen har en A ramme akter for sveipeutstyret. Utskyter for missiler er montert foran broen.

Fartøyer i denne klassen:
Minejakt: Oksøy, Karmøy, Måløy, Hinnøy
Minesveip: Alta, Otra, Rauma, Orkla, Glomma