VÅRPUSS GIGANTE

VÅRPUSS GIGANTE

Å samle er antakelig en urtrang hos mennesker, noen er hardere angrepet enn andre. Mange merker belastningen særlig når vårpussen nærmer seg. 28-fots puss kan synes uoverkommelig for noen. Den eksentriske italieneren Ugo Baravalle tok en annen vri – og etablerte et eget verft til å restaurere de femten klassiske trebåtene sine.

TEKST OG FOTO: ATLE KNUTSEN

Vi møtte Baravalle første gang da arrangementet Europe Week 2000 gjestet Oslo i fjor sommer hvor han deltok med sin 66 fots fast commuter Mohican fra 1929 – på ferietur i Skandinavia med en båt man knapt har sett maken til i vår skjærgård. Da hadde den gjennomgått en restaureringsprosess som tok 28.000 timer. Noen husker kanskje Mohican fra Båtmagasinet nr. 9 i fjor høst.
Den svært usnobbete og imøtekommende italieneren Baravalle, bosatt sør for bilbyen Torino, begynte å samle på sjeldne, klassiske trebåter for drøyt ti år siden. Han har vært på sjøen siden han var barn, men systematisk båtsamler ble han først i voksen alder. Båtene fant han verden over og han valgte dem med en kjenners teft. I 1990 var han i besittelse av tre båter som alle måtte restaureres, men verftene han kontaktet falt alle igjennom. Derfor bygde han opp sitt eget på øya Elba utenfor Toscanakysten. Han valgte Elba fordi øya er stille og med et godt klima – ganske enkelt fordi ti båtbyggere fra hele verden skulle bo der inntil Baravalles båter var restaurert. Han hentet til Elba de ti dyktigste håndverkerne som var å finne. Blant dem en mekaniker, to overflatebehandlere og seks finsnekkere – fra England, Canada, Tyskland, Scottland og New Zealand. Med sin variert kompetanse utgjorde de arbeidskraften ved Circolo Nautico Italiano hvor båtene ble restaurerte i løpet av de kommende syv årene – under Ugo Baravalles kompromissløse tilsyn med detaljene.
Da de var ferdige i 1997 og verftet ble lagt ned, var ti nautiske juveler ferdigrestaurert – den største av dem commuteren Mohican. Den kanskje mest unike båten i samlingen er Sereia, en av seks identiske båter som er den sivile versjonen av Thorneycrofts torpedobåter fra siste verdenskrig. Sereia fra 1928 er en av to gjenværende båter, den andre er eid av kongen av Thailand og er utstilt i hans museum i Bangkok. Båtene er konstruert av John Thornycroft, som var den første til å legge små step inn i skrogkonstruksjonen. Sereia ble overtatt av Baravalle i 1992 og gjennomgikk en restaurering som omfattet blant annet 6.000 timer med trearbeid og 1.000 timer med maling- og lakkarbeider.
I sin samling har Baravalle båter i alle størrelser, fra små joller til en 23 meter lang seilbåt bygget for den tyske admiral Dönitz. Skjønt denne ble solgt nå i vår. Det er motorbåtene som er hans fremste interesse. I en stor fabrikkhall like utenfor Torino er han i ferd med å innrede en herreklubb med bassenger som båtene kan flyte i. Muligens vil han gjøre stedet til et eksklusivt museum hvor besøkende kan beskue perlene som kan ta pusten fra den mest blaserte feinchmecher - fra prototypen av Rivas Aquarama til en amerikansk Ventnor racerbåt fra 1946 med trifoil-skrog.
Selv fortsetter Ugo Baravalle sitt Skandinavia-besøk i sommer. Mohican har ligget i opplag i Danmark i vinter, og fortsetter til Sverige og Østersjøen i sommer. Kanskje får vi flere gjensyn med den frodige italieneren?