Båtjuss: Gratis jusshjelp

Båtjuss

Gratis jusshjelp

Har du juridiske problemer i forbindelse med båtlivet? Båtmagasinet kan hjelpe deg med gratis advokatbistand. Advokat Pål Skarnes Jensen tar opp juridiske problemstillinger for båtfolket og besvarer spørsmål to timer i uken. Han har bakgrunn som blant annet vitenskapelig assistent ved Nordisk institutt for sjørett, dommerfullmektig og er i dag tilknyttet Vestfolds største advokatfirma Tenden & Co., postboks 653, 3101 Tønsberg. Abonnenter med båtrelaterte jusspørsmål tilbys gratis telefonkonsultasjon av kortere varighet hver tirsdag og torsdag fra klokken 0900-1000. Annen juridisk bistand, for eksempel dokumentgjennomgang, svar til motpart eller et møte, gis i inntil én time for 550 kroner eks. mva. Advokat Jensen kan kontaktes på e-post: pal.jensen@eurojuris.no eller på telefon: 33 35 94 00.

MOTOROVERHALING ETTER BRUKTBÅTKJØP
I fjor sommer solgte jeg min Enes Trio 27 med en Ford diesel på 156 hk. som ble satt inn brukt i 1988. Kjøpesummen ble etter pruting 120.000 kroner, og kjøperen fikk med en 9 fots gummibåt med 8 hk. Honda påhengsmotor. Før salget hadde jeg hatt motorvansker med at det kom kjølevæske i oljen. En fagmann mente det måtte være toppakningen som var ødelagt. Denne ble skiftet, motoren prøvekjørt og funnet i orden. Etter det brukte jeg båten 2-3 timer og motoren virket ok. Da båten ble solgt, sa jeg at vi hadde hatt problem med kjølevann i motoroljen, men at dette var reparert, og så langt vi kunne se i orden. Den nye eieren prøvekjørte båt og motor og hadde ingen innvendinger. Vi la hele tiden vekt på å gi opplysninger om mangler så langt vi kunne.
Relativt kort tid etter at båten var solgt, fikk den nye båteier samme problem. Han tok en større sjekk på motoren og det viste seg at det var sprekker i motorens topp. Ny topp ble montert i oktober, men også etter det kom det inn kjølevann i motoroljen. Ved ny trykktesting viste det seg å være feil på sylinderforingene, noe som førte til at motoren måtte fulloverhales til ca. kr. 60.000. Jeg som lekmann var ukjent med at skaden var så omfattende og hadde ikke muligheter til å gi andre opplysninger salgsdagen. Jeg vil derfor påstå at både kjøper og selger var i god tro, men spørsmålet er om ikke kjøper burde ha undersøkt motoren bedre før han skrev under kontrakten. Videre påberoper kjøper seg at kontrakten er ugyldig da dette er et forbrukerkjøp. Jeg er ingen yrkesselger, så det må bli salg fra forbruker til forbruker. Jeg ønsker å få en vurdering i saken om hva jeg som selger burde ha visst om, også når det gjelder ordlyden i kontrakten.

Svar:
Når du ikke er noen yrkesselger, er det på det rene at dette ikke er noe forbrukerkjøp, jf. kjøpsloven § 4 andre ledd. Så vidt jeg kan se skulle dette uansett ikke få noen betydning her – og kjøpekontrakten vil naturligvis ikke være ugyldig i sin helhet om det hadde vært et forbrukerkjøp. Det vil for øvrig gjelde en reklamasjonsfrist på to år – noe kjøperen er innenfor. I kjøpekontrakten heter det at: ”Båten er besiktiget, prøvekjørt … og overtaes i den stand som den er”. Kjøpekontrakten har med andre ord et såkalt ”som den er”-forbehold. Dette innebærer at det bare vil foreligge en kjøpsrettslig mangel i tre tilfeller, jf. kjøpsloven § 19 første ledd. For det første om båten ikke svarer til opplysninger som selgeren har gitt om båtens egenskaper eller bruk. For det andre om selgeren ved kjøpet har forsømt å gi opplysning om vesentlige forhold ved båten eller dens bruk som han måtte kjenne til. For begge disse tilfellene er det også et vilkår at de uriktige eller manglende opplysninger ”kan antas å ha innvirket på kjøpet”. Om kjøperen uansett ville ha betalt det samme for båten, vil således innvirkningskravet ikke være oppfylt. Det tredje tilfellet er hvor båten er ”i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers”.
Ut fra det du opplyser, har du ikke gitt noen uriktige opplysninger, og du har heller ikke holdt tilbake opplysninger. Som lekmann er det rimelig at du ikke visste at det var en sprekk i toppen og at sylinderforingene måtte skiftes. Du har også opplyst kjøperen om det du var kjent med, nemlig at du hadde problemer med kjølevann i motorolja. Å hevde at det er gitt uriktige opplysninger eller at det foreligger forsømt opplysningsplikt, kan jeg dermed ikke se grunnlag for. Heller kan jeg se at kjøperen kan bebreides for ikke ha undersøkt motoren bedre i forbindelse med kjøpet, eller etter leveringen. Kjøperen har ingen egentlig undersøkelsesplikt ved avtaleinngåelsen, men kan ikke påberope som mangel noe han var, eller burde være, kjent med. Like lite som deg burde han være kjent med at motorproblemene var mer omfattende. Etter å ha overtatt båten, skal derimot kjøperen ”så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier”, jf. kjøpsloven § 31. Det er imidlertid på det rene at en forbrukerkjøper heller ikke har noen streng undersøkelsesplikt etter leveringen, slik at jeg ikke kan se grunnlag for å kritisere kjøperen i dette tilfellet.
Motorproblemet var mer omfattende enn dere begge kunne vite, og at motoren måtte fulloverhales for ca. 60.000 kroner. Jeg kan heller ikke se at dette er noe kjøperen burde ha sett under besiktigelsen eller prøvekjøringen. Videre legger jeg også til grunn at toppen og sylinderforingene var skadet ved leveringen, idet du hadde hatt disse problemene før salget. Spørsmålet blir da om båten er ”i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å rekne med etter kjøpesummens størrelse og forholdene ellers”. Dette er en objektiv regel som ikke forutsetter at selgeren kan bebreides. Det kjøperen kunne forvente, er en rimelig god motor ut i fra alder – her mer enn 15 år – og vedlikeholdstilstand for øvrig. Idet det ikke er opplyst noe om det siste, må kjøperen kunne forvente en alminnelig godt vedlikeholdt motor. En motor som er mer enn 15 år, og hvor kjøperen har opplyst om at det har vært kjølevann i motorolja, innebærer således at kjøperen ikke kan forvente noen problemfri motor. Kjøperen må også akseptere, uten å kunne gjøre noen mangelkrav gjeldende, at båten er i dårligere stand enn han ideelt sett kunne forvente. Det er kun hvor båten er i vesentlig dårligere stand det blir tale om en kjøpsrettslig mangel i disse tilfellene. På den andre siden er det også opplyst at problemene antas å være reparert før salget og at man står også overfor utbedringskostnader som utgjør halve kjøpesummen. Dette kan nok tilsi at båten likevel må sies å være i vesentlig dårligere stand enn kjøperen hadde grunn til å regne med, og at motoren dermed er mangelfull. Spørsmålet må imidlertid anses tvilsomt og konklusjonen er ikke opplagt.
Forutsettes det at motoren er mangelfull, kan kjøperen kreve prisavslag ”slik at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris svarer til forholdet mellom tingens verdi i mangelfull og kontraktmessig stand på leveringstiden”, jf. kjøpsloven § 38. Det vil føre for langt å gå detaljert til verks med tanke på utmålingen av et prisavslag i dette tilfellet, men prisavslaget vil i denne saken neppe kunne settes til hele utbedringskostnaden. I og med kjøperen blant annet fikk med jolle med motor, tyder mye på at han fikk båten m/jolle til under markedsverdi. Videre vil han etter utbedringen få en praktisk talt ny motorblokk. Det han imidlertid hadde krav på etter kontrakten, var en drøyt 15 år gammel motor – med tilsvarende slitasje. Det beste ville nok derfor være om dere her kunne ”møtes et sted midtveis” og bli enige om et skjønnsmessig prisavslag.
Staten frifunett etter småbåtulykke

Sommeren 1998 skjedde en tragisk småbåtulykke på Nordmøre, da en 15 fots passbåt med 90 hk. motor i ca. 20 knops fart kjørte inn i broa over Valsøysundet. Føreren av båten var godt kjent i området og hadde flere ganger tidligere passert under broa, også ved flo sjø. På grunn av ekstra høy vannstand denne natten var det bare 92 cm seilingshøyde, slik at båtens overdel; vindskjermen, traff broa. Det var seks personer om bord. Tre av disse omkom som følge av sammenstøtet, mens de tre øvrige ble skadet. Båtføreren var lett beruset med en promille på 0,8 – uten at dette syntes å ha noen spesiell betydning for uhellet.
De etterlatte saksøkte staten ved Fiskeridepartementet for å ha vært uaktsom ved ikke å ha merket broa og krevde en samlet erstatning på ca. to millioner kroner. Nordmøre tingrett kom imidlertid til at Kystverket ikke hadde utvist noen uaktsomhet ved å ikke merke broa – noe som heller ikke er vanlig andre steder i landet. I Etterretning til sjøfarende nr. 495/1988 var det imidlertid oppgitt at minste seilingshøyde var 0,9 m. Resonnementet synes da å være at sjøfarende selv må ferdes med aktsomhet og være ekstra forsiktig hvor forholdene som følge av spesielle faremomenter tilsier dette, for eksempel ved kjøring under en slik bro i mørket. Særlig på grunn av farten, bemerket også retten at det i dette tilfellet ikke ble ”utvist en slik forsiktighet som man må kunne forvente, særlig ved kjøring i mørket”. Staten krevde ikke saksomkostningene dekket.