Båten min: Styggpene Tya

Styggpene Tya

Få vil mene at Tya er vakker i klassisk forstand, men 45-foteren til Morten Grønning har til gjengjeld sjarm i lader og spann. Med en sjelden historie å fortelle, kombinert med tidsriktig utrustning, er hun blitt en komfortabel feriebåt som hele familien hegner om.

TEKST: ATLE KNUTSENFOTO: JAN HARRY SVENDSEN

Hun er en vittig fremtoning, sjarmfull som en eller annen unevnelig hunderase av sorten som er rikelig forsynt med bløte hudfolder i fjeset. Litt butt i oppsynet, men godhet preger lynnet. Det er slik hun møter oss på Hundvåg i Stavanger, med eier Morten ved spakene. Ja, for ratt finner man ikke i denne båten, selv om den ble tilvirket ved Bjørke Båtbyggeri i Rosendal allerede året 1952.
Grønning har tatt sete i sin NorSap-stol av langt nyere dato, med styrestikke og trackball-mus på armlenet. Foran seg har han en 18'' panel-PC med integrert kartplotter. Den har full radar-overlay og videoovervåking akterover, må vite. Selv hoderystende nostalgikere må være enige om at installasjonen er original. Det sofistikerte utstyrsnivået har sin forklaring. Grønning er nemlig utviklingssjef hos Admiral Maritime Electronics AS i Stavanger, som er leverandør av svært avanserte kartmaskiner, særlig tilpasset hurtiggående fartøyer.

Representasjonsbåt

Navnet Tya har båten etter en elv i Sognefjorden. Og det var i disse farvannene hun gjorde sin første, og lengste tørn, som representasjonsbåt for Årdal og Sundal verk i årene fra 1952. Inne mellom de steile fjellsidene var ofte sjøveien den mest fremkommelige, og ble folk syke vinterstid måtte Tya trosse fjorden.
– Det har nok funnet sted både fødsler og dødsfall om bord her, sier Morten Grønning.
– Ja, i det hele tatt må den ha fristet en variert hverdag, for i 1953 beferdet hun Sognefjorden med daværende Kronprins Olav som gjest ombord, fortsetter han.
– Jeg er veldig fascinert av historien til båten. Og selv om hun er så stygg at hun er pen, er Tya svært kontaktskapende. Mange kommer bortom og har sitt å fortelle. Opprinnelig ble hun bygget ved Bjørke Båtbyggeri i Rosendal i Hardanger, som senere ble Harding Livbåtbyggeri. En annen gren av familien startet faktisk NorSafe i Arendal noen år senere. Selve byggingen fant også sted under særegne omstendigheter. Kommunen var i utgangspunktet ikke særlig samarbeidsvillige da båtbyggeriet ble etablert. Så for å få strøm til saga, ble motoren satt på land og drev sagverket til båten var ferdig. Dermed var maskineriet ferdig innkjørt innen båten skulle sjøsettes, humrer Morten.

Puslespill

– Etter sin tid i Sogn ble Tya solgt til Halsnøy hvor hun gikk som skyssbåt i noen år. Der fikk hun også installert den nåværende motoren i 1974, en splitter ny GM Detroit 8V-71 som den gang kostet 178.000 kroner. Motor og gir ble fullstendig overhalt i fjor og spiller klokkerent. Det er et enormt dreiemoment i denne ruggen, forsikrer Morten.
– Selve restaureringen har vært en puslespill, som ble påbegynt av min bror. Utvendig er båten helt original, men vi har skiftet en del materialer i skroget. Man må ha en viss teft for gunstige økonomiske løsninger når man går løs på et slikt prosjekt, og resultatet er en mosaikk av materialer. Fordekket har vi lagt av mahogni fra det gamle rekkverket på Hotell Atlantic, og i salongen er gamle teakspiler fra vinduer blitt dørk. Ja, du vet jo hva teak koster, sier Morten med et smil.
Innvendig er Tya totalt ombygd til turbåt for familien. Her fins flislagt bad med varmekabler, og skikkelig blandebatteri. Du blir hverken skåldet eller nedkjølt under dusjen, også takket være 120 liter varmtvannstank. I salongen finner vi et innbydende barskap med fliser og flotte trearbeider takket være kameraten Tor Inge Pedersen som er uvurderlig handy-man når slikt skal snekres sammen.
– Nå gjenstår bare detaljer i innredningen, men Tya er i så god stand nå at vi legger ut på tokt til Oslo og Sørlandet i sommer, avslutter Morten Grønning.