Sjeldent syn for syke

Sjeldent syn for syke

Blir du syk uti skjærgården, får du avstander og alvor nært inn på livet. Når tida går sakte, er det til trøst om båten går fort.

TEKST: ATLE KNUTSENFOTO: JAN HARRY SVENDSEN

En gang ble Ankers gamle hjerte kranglete. Det ble ringt til min venn ferjeskipperen, som foruten å kjøre postbåten, skolebåten og rutebåten også kjører ambulansebåten. Ja, i alle fall syketransporten.
– Vi får trøkke te', sa ferjeskipperen. Det heter så, når det blir akutt uti "Øyane".
Først måtte vi opp på låven og lete frem båra og børste vekk fuglereder og muselort. Så heiv vi løs og satte full fart på Forden for å bringe Anker over fjorden, til den ventende ambulansen. Ingen liten prøvelse for hverken hjerter eller maskineri når ferjeskipperen presser gamle Ragnøy opp i åtte knop. Det er når du sitter ved båra, med alvoret en halvmeter unna deg, at du merker hvor sørgelig sakte tida går i åtte knops fart.
En morgen, et ganske annet sted i landet, fant mannskapet på Rygerdoktoren i Ryfylke en måke spiddet på VHF-antennen. Den var ikke rask nok da ambulansebåten raste frem i nattemørket. Vi sitter i styrhuset på Norges mest avanserte ambulansebåt, bygget i karbonfiber. Den er så lett at man vegrer seg for å tro at den kan tåle påkjenningene den blir utsatt for. Targabøylen, hvor måkens mistrøstige endelikt fant sted, veier 2,8 kg. Listen over ekstremiteter er lang. Med 2 000 MAN-hester og vannjet går det unna i 46 knop over vannspeilet. Når skipperen er inspirert og setter seg ved spakene, banker Rygerdoktoren Stridsbåt 90 ned i støvlene. Den snur 180 grader på 17 meter ved toppfart – og på det verste kan du utsettes for 3G i svingene. Det er moro å kjøre ambulansebåt – når du er frisk.