Båtjuss - august 2005

Forsinket båtkjøp fra USA

Vi har betalt 50 % på en båt som skulle importeres fra USA. Den skulle ha kommet første gang i vår. Siden den gang har firmaet som vi har handlet med bare forskjøvet ankomst av båten, og leveringen er nå flere måneder forsinket. Kan du si om eller hvorvidt vi har krav på leiebåt fra det aktuelle firmaet til å bruke i vår ferie. De har jo spolert hele våren og sommerferien for oss. Sånn sett mener vi også at de bør betale erstatning for ”tort og svie” Vi er veldig usikre og frustrerte så vi håper på litt hjelp.

Svar:
I utgangspunktet kan dere enten heve kjøpet og kreve tilbakebetaling av halve kjøpesummen med tillegg av 8,75 % forsinkelsesrente p.a., eller dere kan velge å fastholde kjøpet. Dere kan strengt tatt ikke kreve at selgeren skal stille med en utlånsbåt, men dere bør likevel be om dette og samtidig gjøre oppmerksom på at dere alternativt vil leie en feriebåt selv – og kreve utgiftene erstattet. Etter forbrukerkjøpsloven § 24 kan kjøperen ”kreve erstatning for tap han eller hun lider som følge av forsinkelse fra selgerens side”. Dette gjelder likevel ikke så langt ”selgeren godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans eller hennes kontroll, som selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller å unngå eller overvinne følgene av.” Dette såkalte kontrollansvaret er strengt og selgeren vil ikke fritas for ansvar med mindre det foreligger force majeure-lignende forhold som krig, streik eller naturkatastrofer. Det er også uten betydning om forsinkelsen skyldes en tredjeperson som selgeren har gitt i oppdrag helt eller delvis å oppfylle kjøpet, for eksempel selgerens leverandør i USA, med mindre også tredjepersonen ville være fritatt som nevnt. Ansvarsfriheten gjelder også bare så lenge hindringen er til stede. Med mindre det altså foreligger en slik hindring har du krav på erstatning. Erstatningen skal da svare til det økonomiske tapet, herunder utlegg, som kjøperen er påført ved kontraktsbruddet. Dette gjelder likevel bare tap som en med rimelighet kunne ha forutsett som en mulig følge av kontraktsbruddet. Om dere bestiller en båt med levering før ferien, kan det ikke være upåregnelig at det oppstår tap i form av leie av ”feriebåt”, og etter mitt syn bør det være dekningsmessig.
Forbrukerkjøpsloven gir ikke noen klar hjemmel for ulempeerstatning; "tort og svie", for eksempel for bruk av fritid eller ferietid på å ordne opp i kjøpets negative ettervirkninger. Derimot skal dere ha dekning for konkret økonomisk tap, som for eksempel reiseutgifter.

Erstatningskrav i forbindelse med slep

I sommer assisterte jeg en annen båt som hadde motorstans og foretok et slep over seks timer inn til nærmeste havn. Etter dette fikk jeg selv problemer med motoren, som for øvrig er fra 1998, og som da måtte repareres for 18 213 kr etter slepet. Jeg har krevd erstatning fra båteierens forsikringsselskap da jeg mener det er slepet som forårsaket min motorskade. Forsikringsselskapets takstmann uttaler at han ”ikke kan se at det er sannsynliggjort at feil med dysespiss har noe med sleping i 6 timer å gjøre. Årsaken kan være fabrikasjonsfeil, eller at det har kommet vann i diesel.” Kan selskapet avslå mitt erstatningskrav, og kan jeg eventuelt rette kravet mot båteieren?

Svar:
Det er i prinsippet uten betydning om du har rettet kravet ditt mot båteieren eller hans forsikringsselskap. Vilkårene for erstatning er de samme, og selskapet vil ikke være erstatningsansvarlige i noen større utstrekning enn båteieren. I denne saken virker det heller ikke som om det motsatte da båteierens ansvarsforsikring vil dekke skaden og vilkårene for erstatningsansvar foreligger. Det er tre slike grunnvilkår som alle må være tilstede for at båteieren og selskapet skal bli erstatningsansvarlig. Det må foreligge
1) et ansvarsgrunnlag, for eksempel uaktsomhet, skadelidte må være påført et
2) økonomisk tap, og det må foreligge
3) årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet.
Slik jeg oppfatter forsikringsselskapet, basert på takstmannens uttalelser, er det det siste vilkåret; årsakssammenhengen de bestrider. Sagt med andre ord; skaden på din motor ville ha oppstått uavhengig av slepet. Dette spørsmålet er ikke et juridisk, men faktisk spørsmål – et bevisspørsmål. Dette er altså et teknisk spørsmål som jeg ikke har forutsetninger for å mene noe om. Det blir derfor opp til deg å sannsynliggjøre det motsatte, det vil si at takstmannen tar feil og at det er sannsynlig at feilen med dysespissen nettopp har noe med slepingen å gjøre. For eksempel kan du få en uttalelse fra et verksted eller Volvo Penta sentralt. I motsatt fall har selskapet sitt ”på det tørre” når de avviser ditt erstatningskrav i forhold til motorskaden.
Man kunne også stilt spørsmålstegn ved om slepet kunne karakteriseres som berging som gir krav på bergelønn etter sjøloven kap. 16. Berging er i sjøloven § 441 bokstav a definert som ”enhver handling som har til formål å yte hjelp til et skip eller annen gjenstand som er forulykket eller i fare i hvilket som helst farvann”.
Spørsmålet i denne saken er om båten du slepet kan sies å ha vært ”i fare” i relasjon til denne bestemmelsen. I fare innebærer ikke at faren må være overhengende, men i den må være "noe mer markert enn de ordinære farer som til stadighet truer skipsfarten". Dersom redningsoperasjonen kunne vært utført av havaristens eget mannskap vil skipet gjennomgående sies å ikke ha vært ”i fare”, men det er neppe situasjonen i ditt tilfelle. Liten faregrad vil for øvrig få betydning ved den skjønnsmessige utmålingen av bergelønn, jf. § 446 bokstav e. Fare vil også anses å foreligge selv om havaristen ville ha blitt berget av andre bergere på et senere tidspunkt. Dersom din slepeassistanse kan karakteriseres som berging etter sjøloven – og det har jeg litt for få opplysninger til å ta stilling til – vil du ha krav på bergelønn etter sjøloven § 446. Etter denne skal bergelønn fastsettes med sikte på å oppmuntre til berging, og ved utmålingen skal følgende forhold tillegges vekt: Det bergedes verdi; bergernes dyktighet og innsats for å berge skipet, andre gjenstander og menneskeliv; bergernes dyktighet og innsats for å forhindre eller begrense miljøskade; i hvilken grad bergeren har lykkes; arten av faren og faregraden; den tid bergerne har brukt, samt hvilke utgifter og tap de er påført; hvor raskt hjelpen ble ytet; risikoen for at bergerne pådrar seg erstatningsansvar, samt annen risiko som bergerne eller deres utstyr ble utsatt for; at skip og annet utstyr har vært brukt eller holdt tilgjengelig under bergingen; graden av beredskap og effektivitet ved bergernes utstyr, samt verdien av utstyret. Dersom din innsats kan karakteriseres som berging vil bergelønnen etter mitt syn overstige det erstatningskravet du har fremsatt. Jeg foreslår derfor at du alternativt fremsetter et krav om bergelønn overfor selskapet. under enhver omstendighet bør du få dekket dine økonomiske tap (drivstoff mv.) og en rimelig godtgjørelse for jobben – som tross alt må ha tatt deg en dag eller mer.