Hjælp jeg er blitt trebåtfrelst

Hjælp, jeg er blitt trebåtfrelst!

Av Sverre Holm
Etter et par dager sammen med trebåteiere blir man fort påvirket. Plast gjør seg best på kjøkkenet! Det er bare trebåter som har sjæl. Basta.

Wikstenfestivalen i Stavern i slutten av juli ble en suksess og vil avgjort bli gjentatt. De stolte eierne av de mange vakre Wiksten-bygde båtene var ikke i tvil. Her fant de felles glede over å eie båt, og sammen kunne de dyrke hverandres farkoster to hele dager.
Den gamle dampskipskaien utenfor Hotel Wassiliof i Stavern krydde av små og store Wikstenbåter, og tilskuerne strømmet til for å oppleve dette stevnemøtet. Fredag var det samling, og båtene kom fra fjern og nær. Om kvelden benket man seg på hotellet med real skipperkost og entusiastiske taler til ære for den bevegete båtbygger Hroar Wiksten, som har holdt på med båtbygging i 50 år. Han blir med rette titulert som den "maritime møbelsnekker".Læretiden hadde han hos sin far Gustav, som kom fra Estland til Norge som matros ombord i en norsk båt under første verdenskrig.
Paraden på Larviksfjorden neste dag var et tredvetalls båter med en stolt Hroar Wiksten i front. Eskadren vakte avgjort oppsikt ,selv om fjorden var full av mange andre flotte skip, nemlig Cutty Sark-flåten. Overalt vinket folk begeistret og man begynner å tro på at trebåten vil overleve alt.
-Hvordan har Wiksten taklet konkurransen fra plastbåtene?
-Vi fryktet i sin tid at det ville bli plagsomt, men vi tok feil. Vi hadde ikke klart å dekke den enorme etterspørselenen etter fritidsbåter de siste 30 årene med trebåter. Vi har hatt mer enn nok å gjøre her hos oss. Nå vil jeg trappe litt ned og konsentrere meg mest om å følge opp alle mine kunder med reparasjoner og ombygninger.
Hroar Wiksten forteller litt om sitt virke. -I skrogene bruker vi tysk lerk som er både billigere og mer kvistfri enn den norske. Lerk trekker som kjent ikke vann. I motsetning til f.eks. furu, trenger lerken kun et par strøk impregnering for å bli mett. Til resten av båtene brukes Afromosia, den er tung, men sterk og vakker.
-Trebåtens fremtid?
-Trebåten vil overleve. Ta godt vare på den, så lever den uforskammet lenge!
Noe Wikstenfestivalen skulle være et levende bevis på. Arrangementet endte forøvrig på Citadelløya med omvisning, grillmat og sjømannsvalser på trekkspill. Og et trefoldig hurra for Hroar Wiksten.