Yamaha mot Volvo Penta

Yamaha mot Volvo Penta

Singelprop eller duoprop, kompressor eller ikke, sylindervolum, kompresjonsforhold, turtall. Hva er forskjellen? Vi har testet Yamahas nye dieselmotor ME420STI med hydra-drev mot Volvo Pentas KAD 42 med duoprop-drev på to planende båter. Vår tidligere reportasjebåt, en 83 modell Windy 8600 og en 90-modell Windy 9900. Forskjellige båter, men likevel sammenliknbare.

Av Hans Due

Begge motorene yter ca. 220 hk på propellakselen. Toppfarten var omtrent lik for de to båtene. Støynivå og pris er i favør av Yamaha og forbruket i favør av Volvo. Men marginene er ørsmå. Det er vanskelig å skille dem fra hverandre i nevneverdig grad. Det vi imidlertid kan slå fast, er at det lønner seg å kjøpe dieselmotor. Hvis vi sammenligner med en 7,4 lt. bensinmotor på 300 hk. (gir omtrent samme toppfart), er Yamahas dieselmotor 56.000 kroner dyrere i anskaffelse enn bensinmotoren (Volvoen koster 88.600 kroner mer enn bensinmotoren). Men diesel som drivstoff er adskillig billigere enn bensin, og forbruket av diesel er mye lavere. Kjører vi på full fart, er dieselmotoren til Yamaha spart inn etter 92,5 timer, mens Volvoen trenger 132 timer. Dette er det enkle regnestykket, og bensinmotoren er så langt fra død. Men dieselmotoren er sikrere, og annenhåndsverdien på en båt med diesel er høyere. Derfor er vår påstand at dieselmotor er førstevalget når motoren sitter inne i båten!
Yamaha har satset på dieselteknologien først de siste par årene, mens Volvo har årelang erfaring på området. Yamaha bruker Toyotas basemotor som de har marinisert, slik at Volvos forsprang på basemotor ikke er stort. Med et forholdsvis lavt kompresjonsforhold (16,5:1) og et max dreiemoment på 620 nm. ved 2400 omdreininger, gir Yamahamotoren skikkelig spark, og står ikke vesentlig tilbake for Volvo Pentas turbo- og kompresjonsladede motor, selv med Volvos duoprop mot Yamahas singelprop. Det Volvo vinner på duoprop-teknologien, tar Yamaha igjen andre steder.
Toppfarten med Yamahas motor er radarmålt til 31 knop ved 3600 omdreininger. KAD 42 til Volvo gir båten en toppfart på 31,4 knop. Marsjfart ligger ca. 200-300 omdreininger under topp turtall, altså ca. 3600 for Volvos del og ca. 3400 for Yamahaen. Hastighetene i dette turtallsområdet var nøyaktig den samme, 28,5 knop for begge båtene.
Volvo har brukt duopropens grep i vannet som en stor fordel framfor singelprop. Det er ingen tvil om at duopropen "sitter" godt, men det gjør sannelig også hydra-drevet til Yamaha med kun én propell. Jaging i sakte fart merket vi lite til i båten med Yamahadrev, og den eksisterte ikke i båten med duoprop. Så snart båtene var kommet i plan, oppførte de seg omtrent likt.

Forbruk

Forbruksmåling er interessant lesning. En ting er å investere i båt og motor til mangfoldig hundre tusen kroner, men man skal ha råd til å bruke båten også. Mer enn fra 92,5 til 120 timer med aktiv kjøring tar det altså ikke før man har spart inn prisforskjellen på bensinmotor og dieselmotor. Da merker man at trykket på lommeboka letter når man bruker båten. Hvis vi regner forbruket pr. nautisk mil, brukte en big-block V-åtter i Windy 9.900 ca. 3,24 lt. ved 31,5 knops fart. Med en bensinpris på 7,88 kr./l gir dette oss en pris på 25,50 pr. nautisk mil, eller 804 kroner i timen!
I samme fart bruker Yamaha-dieselen 1,82 lt. pr nautisk mil, Volvoen 1,70 lt. Siden Yamahaen har det høyeste forbruket av de to, regner vi den opp mot bensinmotoren. Med en dieselpris på 3,54 kr./l, havner vi på kr. 6,50 pr. nautisk mil, eller kr. 198 pr. time. Altså sparer du 606 kroner i timen på å kjøre diesel i forhold til bensin. Det er bra timebetaling, det!
Hvis vi utvider regnestykket til å gjelde de to dieselmotorene, der altså Yamahaen er 32.600 kroner billigere enn Volvoen, og regner en forskjell i forbruket på 2,5 lt./t, er det kr. 8,85 billigere å kjøre Volvo-motoren i en time på full fart, men denne motoren skal altså kjøres 3683 timer mer enn Yamahaen før prisforskjellen er spist opp!

Støymålinger

Støymålinger gir svar på hvordan trivselen ombord vil bli. Her ligger Yamahaen ca. 2 desibel under Volvoen i alle turtallsområder - noe som er godt merkbart for øret. Der hvor kompressoren i Volvoen kobles inn, er støynivået over dobbelt så stort som hos Yamahaen. Men det skal bemerkes at begge motorene har lave verdier for max støy. 79,2 desibel ved førerplass for Yamahaen, og 81 for Volvoen.
På båten med Volvo-motor sitter et 290 Duoprop-drev og på Yamahen det nye Hydra-drev, hvilket ga oss en positiv overraskelse. I motsetning til Volvos kontante girskift som gir et smell og rykk idet gearet går i grep, var Hydra-drevet mykt som en automatkasse. Det kommer av at drevet har hydraulisk innkobling. Silkemykt girskifte er ingen overdrivelse, og det er ikke tilfeldig at Yamaha har lagt inn en stor varsellampe i instrumentpanelet som forteller når giret står i fristilling. Duoprop-drevet er kjent for sitt faste grep i sjøen uansett manøvreringer. Overraskende nok satt Yamahas singelpropell like godt selv om vi provoserte aldri så mye.

Data:

Turtall	Knop	Lt./N.mil	Lt./time	Støy i dBa
	Yamaha Volvo	Yamaha Volvo	Yamaha Volvo	Yamaha Volvo
1000	5,0 5,1	0,58	3,0	63,8 65
1500	7,1 7,0	1,0	7,1	68,8 72
2000	10,6 8,5	2,03	17,26	75,4 77
2500	17,0 15,3	1,61	24,66	75,8 75
3000	24,3 22,8	1,81 1,24	44,0 28,4	76,2 76
3500	29,4 26,5	1,48	39,0	78,1 78,5
3600 (Maks Yamaha)	30,8 28,5	1,82 1,47	56 42,13	79,2 79
3950 (Maks Volvo)	--- 31,4	--- 1,70	--- 53,50	---- 81

Konklusjon

Tja, og det må bli et tja. Vi valgte Volvo KAD 42 som et klart første valg i 1992. I år hadde Yamaha sikkert vært et alternativ. Det som taler for Volvo, er at vi føler det er mer tilgang til service overalt. På den annen side: Yamaha har et europeisk delesystem som etter sigende er verdens mest moderne. Volvo har erfaring med marinediesel. Toyota som stammemotorprodusent og Yamaha som marinemotorleverandør er en slagkraftig kombinasjon som ytterst tvilsomt setter sitt gode navn og rykte på spill med halvbra løsninger. Yamahaen er et helstøpt produkt. Hvis valget skulle gjøres i dag, ville Yamahaen antakelig gått av med seieren, rett og slett fordi vi føler at den gir mer tilbake pr. investerte krone.