Radar-bruk

BRUK AV RADAR

Av Hans Martens

For inntil ti år siden var en radar for dyrt for "vanlige" båtfolk. Utviklingen innen båtelektronikk har resultert i lavere priser og stigende kvalitet. Det er nå aktuelt for flere å anskaffe radar. Men tro ikke at du kjøper en mirakelboks.

Radar er forkortelse for Radar-detection and Ranging . Det er en sender og mottager for å bestemme retning og avstand. Dermed er de to viktigste funksjonene nevnt. En radar kan se lenger enn det menneskelige øye, den ser båter i tåke, regn og mørke. Dette har hindret mange ulykker. Men det skjer også mange ulykker, for bildet på skjermen er hverken et kartbilde eller luftfotografi. Derfor er første bud at alle som bruker radar må lære seg teknikken grundig.
Radaren kan best sammenliknes med lyset. Om en lysstråle treffer en gjenstand, kastes noe av lyset tilbake. Er du på sjøen om natten, bruker du en lyskaster for å se etter båter og bøyer. Radaren virker på samme måte. Antennen snurrer rundt og sender signaler, en brøkdel av et mikrosekund senere tar den imot signalet som kastes tilbake. Mottakeren måler tidsforskjellen og regner ut avstanden og størrelsen på det den så. De tilbakesendte signalene former et ekko som kan sees på skjermen. En stor båt gir et stort ekko, en bøye gir et lite og kysten ser du som en linje som slynger seg i takt med hvordan den er formet. Radarene vi har testet sender ut signaler med en svært høy frekvens, mellom 9320 og 9500 mHz, det kalles X-båndet. Antennene på disse radarene sitter under et plast-deksel, eller dome, som beskytter dem.
Alle skjermene er dagslysskjermer, raster scan, hvor bildene bygges opp digitalt. Det skjer på samme måte som på en TV-skjerm eller på en PC-monitor. På eldre radarer ble bildet bygget opp av et roterende lys-triangel som viste bildet en kort tid av gangen. Dagens digitale bilde fornyes hver gang radaren går rundt. Dette åpner for mange slags ekstra effekter, som å fryse bilde ved å lagre det i radarens minne.

Hvor langt ser en radar?

Hverken lysstråler eller radar kan se bak horisonten. Derfor er radarens rekkevidde avhengig av antennehøyde og sendekraft. Rekkevidden øker med antennehøyden, etter en kvadratrotsformel. En antenne på fire meter har dobbelt så lang rekkevidde som en på en meter. Formelen er: Rmax=2,2(kvadratroten av h1+kvadratroten av h2). Rmax er rekkevidden, h1 er antennehøyden og h2 er for eksempel kyststripen. Om radaren står på seks meters høyde og kysten er ti meter, da vil radaren se den på 2,2 x (kvadratroten av 6 + kvadratroten av 10)=12,3 mil. Det forutsetter selvsagt at radaren sender sterke nok signaler til å dekke området. For eksempel har ikke Furuno-radaren i testen større kapasitet enn 1,5 KW og kan ikke se lenger enn åtte mil, mens Raytheon R20XX har kapasitet på 4 kW og ser 24 mil.
Derfor nytter det ikke å sette en radar med lav kapasitet høyt, for rekkevidden er likevel begrenset. På den andre siden er det synd å plassere en sterk radar for lavt. Alle disse beregningene er selvsagt teoretiske, for de forutsetter en båt på helt stille vann. På en liten lystbåt i høy sjø beveger antennen seg mye, horisontalt på grunn av krengingen og vertikalt på grunn av stampingen. Det har selvsagt mye å si for rekkevidden, og for seilbåter som krenger, er det spesielt merkbart. Krenger båten mot babord, er utsikten på den siden liten, mens bare fly som kommer lavt mot båten er synlig på styrbord. Derfor er det ikke tilfeldig at leverandørene selger halvkardang-oppheng som gjør at antennen blir hengende horisontalt. På denne måten blir sikten mot styrbord og babord den samme.
Ifølge eksperter kan en vertikal signalbredde på hele 30 grader være gunstig på lystbåter. Med en mindre signalbredde blir rekkevidden større, men ikke på båter som krenger.

Lær å se

På spørsmål om hva de mener om bruken av små radarer, svarte hollandske fagfolk, Jaap de Ruiter og Johan Rutten: “Problemet med radarer er tolkningen av radarbildet. Det kan være helt annerledes enn kartet og det du ser rundt deg. Dessuten er bildet på radaren avhengig av hvordan du selv stiller det inn. Får å få erfaring med tolkingen, er det lurt å bruke radaren mye under bra siktforhold, og sammenlikne bildet med kartet og detdu ser. Skal du bestemme posisjonen din ved hjelp av radar, skjer det ved peiling og avstandsmåling på radarbildet. Nøyaktigheten er avhengig av bildet du selv har vært med å bygge opp.
På radaren ser du lett om det er fare for kollisjon og det er enkelt å regne ut hvor nær båter vil passere. Men å bruke radaren for maksimal sikkerhet, krever erfaring og det kan være lurt å ta et kurs. Båtmagasinets reportasjebåt har i år tatt skrittet inn i "radaralderen" og kan absolutt skrive under på dette. Været i de tre første bruksmånedene har vært praktfullt, så mulighetene for trening har vært optimale. Vi har navigert med radaren, og har brukt mye tid på å lære å lese bildet sammenholdt med kartet og "terrenget". Det tar tid - spesielt hvis du skal gå i dårlig sikt i norsk skjærgård. Manndomsprøven er å gå et strekk med trekk foran vinduene - bare på radarbildet. Med utkikk selvsagt!