KNBF vil rydde opp

Samordning av sjøredningstjenesten.

Vi viser til omtalen i media av brevet fra politimester Olav Sønderland og redningsinspektør Terje Langås i Hovedredningssentralen Sør-Norge om uklare ansvars- og kommunikasjonslinjer når det gjelder sjøredningstjenesten. Kongelig Norsk Båtforbund har gjentatte ganger pekt på behovet for at det opprettes et samordningsorgan for sjøredningstjenesten hvor også brukerorganisasjonene kan bidra til at det utarbeides klare retningslinjer for de forskjellige aktørers oppgaver, ansvar og kommunikasjon.

Som båtbrukere, med større eller mindre erfaring, må vi forholde oss til følgende aktører innen sjøredningstjenesten:

Hovedredningssentralene

Kystradiostasjonene

Sjøpolitiet

Kystvakten

Redningsselskapet

Sjøassistanse (Telenor Maritim Radio)

Røde Kors

Norsk Folkehjelp

I tillegg kommer departementer, direktorater og etater som i større eller mindre grad definerer rammebetingelsene for sjøredningstjenesten.

Det er selvfølgelig utmerket at både offentlige etater og private institusjoner ”står i kø” for å hjelpe oss hvis vi får problemer på sjøen, men hvis assistansen skal være hensiktsmessig, krever dette effektiv koordinering, klare ansvarsforhold, kommunikasjon, kvalitetssikring, og ikke minst effektiv informasjon til båtbrukerne. Når det gjelder de offentlige etatene, er ansvarsforholdet mellom etatene rimelig klare. Det samme gjelder til en viss grad Redningsselskapet, men når det gjelder de private organisasjonene kan det synes som det er behov for en kvalitetssikring av den ”redningstjeneste” som de påberoper seg å kunne utføre.

På bakgrunn av ovenstående synes det å være et stort behov for både en koordineringsenhet som kan sikre at nødstedte på sjøen får kvalifisert bistand og at det opprettes et nødnummer som kun brukes til dette formålet. Dette nummeret må knyttes direkte til koordineringsenheten. For oss synes det naturlig å knytte et nødnummer til kystradiostasjonene som hittil har gjort en utmerket jobb når det gjelder bistand til fritidsbåtflåten. Vi har også inntrykk av at det er et godt og effektivt samarbeid mellom kystradiostasjonene og Hovedredningssentralene.

Når det gjelder behov for assistanse, er VHF den mest effektive kommunikasjon på sjøen og kan bidra til hurtig assistanse i nødsituasjoner, men vi må ta konsekvensen av at stadig flere velger å stole på mobiltelefonen.

Slik situasjonen er i dag, er det mildt sagt uheldig at nødnummer og tjenesteytende telefonnummere blandes sammen. Det er behov for begge deler, men et nødnummer må selvfølgelig forbeholdes behov for assistanse. Koordineringsenheten må få et klart ansvar for å vurdere hvem som er best egnet til å yte bistand i hvert enkelt tilfelle ut fra den situasjon fartøyet befinner seg i.

Vi tillater oss derfor å foreslå at statsråden tar initiativ til at det snarest opprettes en arbeidsgruppe, hvor også brukerorganisasjonene er representert, som får som mandat å utrede ovenstående problemstilling og fremme forslag til tiltak som kan sikre en bedre organisering av sikkerheten for den hurtig voksende fritidsbåtflåten langs hele kysten.